New York – delstat i USA

New York er en delstat i USA, forkortet NY eller N.Y.,ofte kalt The Empire State på grunn av delstatens fremtredende posisjon i unionen.

New York ligger ved østkysten og grenser i nord mot de kanadiske provinsene Ontario og Québec, i øst mot New England-statene Vermont, Massachusetts og Connecticut, i sør mot New Jersey og Pennsylvania, og i vest mot Lake Erie og Lake Ontario. Staten har et totalt areal på ca. 141 300 km² og har 19 849 399 innbyggere (US Census, 2017).

New York ble opptatt som den 11. staten i USA 26. juli 1788. Delstatens hovedstad er Albany. New York sender 2 senatorer og 27 representanter til Kongressen.

New York omfatter en rekke ulike naturgeografiske regioner. Området vest for Hudson River og sør for Mohawk River tilhører Appalachene. Dette området, som til sammen utgjør halvparten av statens areal, omfatter de opptil 1281 meter høye Catskill Mountains og det vakre innsjødistriktet Finger Lakes. Ved Lake Erie finnes en smal, ved Lake Ontario en bredere kystslette. Mellom St. Lawrencedalen i vest og Lake Champlain i øst ligger Adirondack Mountains, skilt fra Catskill Mountains i sør av Mohawkdalen. Fjellene er strukturelt forskjellige fra Appalachene, og når i Mount Marcy 1629 moh. (delstatens høyeste punkt). Mohawk har utløp i Hudson River, som kommer fra Lake Champlain og renner ut i Atlanterhavet ved New York City. Nedenfor sammenløpet med Mohawk danner Hudson et bredt dalføre, som skiller Catskill- og Adirondackfjellene fra Taconic Mountains i øst. Tallrike sjøer, særlig i Adirondack Mountains og i vest (Finger Lakes), vitner om istidens utforming av landskapet. Long Island og Staten Island hører til den atlantiske kystslette.

Klimaet er fuktig kontinentalt. Omkring 45 prosent av arealet er skogkledd (mest løvskog). New York har et stort antall «state parks» og to store skogreservater.

Før den europeiske kolonialiseringen begynte på 1600-tallet, var området befolket av ulike urfolksamfunn, blant annet irokesere. Helt siden kolonitiden har mesteparten av befolkningsveksten foregått som følge av innvandring; før 1890-årene vesentlig fra Nord- og Vest-Europa, senere fra Sør- og Øst-Europa. Etter andre verdenskrig har mange svarte fra sørstatene, puertoricanere og andre vestindiere innvandret til New York. I 1970 ble New York forbigått av California som USAs mest folkerike delstat; i 1990-årene også av Texas. Mellom 1970 og 1980 sank folketallet med 3,8 prosent (USA: +11,4 prosent), hovedsakelig på grunn av av den store tilbakegangen i New York Citys befolkning, mens delstaten opplevde en svak vekst i perioden 1990–2000 (1,3 prosent).

55,3 prosent av innbyggerne regnes som hvite og 17,7 prosent svarte (afroamerikanske), mens spansk-ættede (hispanic/latino) utgjør 19,2 prosent og asiatere 9,1 prosent (US Census, 2017). De svarte og puertoricanerne er imidlertid sterk konsentrert til New York City. Også den jødiske befolkningen er tallrik her.

Om lag 88 prosent av befolkningen var i 2010 bosatt i byer og tettsteder. De største er New York City, USAs største by og en av de største i verden med 8 622 698 innbyggere; Buffalo med 258 612 innbyggere, Rochester med 208 046 innbyggere, Yonkers med 202 019 innbyggere, Syracuse med 143 396 innbyggere og hovedstaden Albany med 98 251 innbyggere (US Census, 2017).

De største storbyområdene er New York-Newark-Jersey City, eller New York metropolitan area – verdens største storbyregion med 20 320 876 innbyggere (US Census, 2017) – og Buffalo-Niagara Falls med 1 136 856 innbyggere.

Folketallet i New York ha utviklet seg sånn:

Kilde: U.S. Census. Tallene er avrundet.

Økonomien er sterkt dominert av næringslivet i New York City, som har ²/₃ av industrien og er et av verdens fremste finanssentre og hovedsete for FN. Byens industri er allsidig med vekt på trykkeri- og forlagsvirksomhet, media-, konfeksjons-, maskin- og legemiddelindustri og engroshandel. New York City er en av verdens største turistbyer, og fjell- og sjøområdet i innlandet er et yndet ferie- og rekreasjonsstrøk.

Buffalo er et viktig senter for tungindustrien (jern og stål), Rochester er hovedsete for Eastman Kodak (film og fotoutstyr) og Schenectady (forstad til Albany) har produksjon av kjøleskap og andre elektriske produkter (General Electric Company). Også Syracuse, Utica, Troy og Binghampton (IBM) har betydelig industri.

Jordbruket produserer melkeprodukter, grønnsaker og frukt til storbymarkedet. Fruktdyrkingen foregår særlig ved sjøene (Finger Lakes) og i Hudsondalen. Det utvinnes noe salt (lengst sørvest), dessuten gips, talkum, råolje, grus og sand.

Det finnes en rekke universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner, blant annet State University of New York, som inngår i University of the State of New York, City University of New York (grunnlagt 1847), Columbia University (1754) og New York University (1831) i New York City, Cornell University (1865) i Ithaca, Syracuse University (1870), Union University (1795) i Albany og Schenectady og statsuniversitetet (SUNY, grunnlagt 1948) med avdelinger i Albany, Binghampton, Buffalo og Stony Brook. I Troy ligger Rensselaer Polytechnic Institute (1824) og i Poughkeepsie Vassar College (1861).

Hudson er farbar for havgående skip fra New York City, som en av verdens største havnebyer, til Albany og suppleres av New York State Canal System (1918). De internasjonale lufthavnene John F. Kennedy International, La Guardia og Newark (New Jersey) betjener Stor-New York, og hører alle til de travleste i verden.

Området som i dag utgjør delstaten New York, var i praksis delt mellom irokeser-folket og stammer av algonkingruppen da europeerne kom. Skillet gikk stort sett langs den nåværende Hudson River (irokeserne vest for elven). Selv om den italienske oppdagelsesreisende Giovanni da Verrazano muligens seilte opp i området omkring det nåværende New York City i 1524, var franskmannen Samuel de Champlain den første europeer som bevislig besøkte området da han i 1609 drog med en ekspedisjon sørover fra St. Lawrence-distriktet. Samme år reiste Henry Hudson på vegne av nederlandske interesser opp Hudson River til dagens Albany.

I 1623 etablerte nederlenderne Ny Nederland, som i 1664 ble tvunget av engelskmennene til å bli britisk koloni under navnet New York etter hertugen av Albany og York, senere kong Jakob 2. New York fortsatte som britisk koloni fram til revolusjonen i 1776 (med unntak for et nederlandsk mellomspill i årene 1673–1674).

Samspillet mellom irokeserne og britene hadde vært en viktig faktor i koloniens suksess med å holde franske interesser på avstand. Da irokeserne opprettholdt alliansen med Storbritannia også under revolusjonskrigen, fikk dette uheldige konsekvenser for mange urfolkssamfunn. Britene ble slått avgjørende i slaget ved Saratoga i 1777. New York var en av de opprinnelig 13 delstatene i USA. Delstatens hovedstad var New York City til 1797, deretter Albany.

• USA
• USAs historie
• Delstater i USA
• New York City