Lukket motorkjøretøy som hovedsakelig er innrettet for transport av personer, og som har mer enn åtte sittepasser for passasjerer. I Norge må en bussjåfør ha førerkort klasse D; for minibuss (under 6 m lang og med høyst 16 passasjerplasser) finnes en egen førerkortklasse, D2.

Det var ved utgangen av 2002 34 110 registrerte busser i Norge. Antallet busser økte betydelig frem til 1999, men er senere gått noe tilbake. Minibussene (8–16 sitteplasser) er blitt populære, også til privat bruk.

Drift av bussruter krever bevilling av Samferdselsdepartementet. Bussruter kan være lokale og regionale; siden 1980-årene er det også blitt bygd ut et nett av ekspressruter over hele landet, fra 1988 i regi av sammenslutningen Nor-Way Bussekspress. Det største busselskapet er NSBs selskap Nettbuss. På mange strekninger representerer ekspressbussene en betydelig konkurranse for jernbanen.

Faste bussruter – hestevogner med plass til 18 passasjerer – ble etablert i Paris i 1820-årene, men allerede på 1600-tallet ble dampdrevne busser tatt i bruk i flere storbyer; den første bensindrevne buss ble satt i drift i London i 1904. Fra 1920-årene ble dieseldrevne busser det vanlige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.