Notre-Dames vestside

Notre-Dame de Paris, påbegynt i 1163. Over de tre inngangsportalene i den harmonisk balanserte vestfasaden med to tårn, står Kongegalleriet. Det består av en rekke med 38 skulpturer av bibelske konger og var det tidligste eksemplet på en slik utforming. Rosevinduet i midten er som en enorm glorie over skulpturen med Maria og Jesusbarnet. Fasaden er utsmykket med en rekke andre skulpturer og ornamenter, opprinnelig malt i strålende farger og forgylling, som var vanlig i gotikken.

Notre-Dames vestside
Av /Shutterstock.
Lisens: CC BY SA 2.0
Koret i klosterkirken Saint Denis i Île-de-France, ombygd av abbed Suger i 1140
.
Lisens: CC BY NC 4.0
Vestfasaden til Chartres-katedralen, med Kongeportalen fra 1145
.
Lisens: CC BY-SA 2.5

Henrik 7.s kapell (1503–1519) i Westminster Abbey i London, utformet med viftehvelv i perpendikulær stil

Hovedskipet i Westminster Abbey (1245–1269), utført i dekorert stil

Midtskipet i Chartres-katedralen. Ettersom hver travé i midtskipet tilsvarte den tilstøtende traveen i sideskipet, var det ikke lenger nødvendig med støtteveksling (annenhver søyle/pilar i midtskipet har forskjellig utforming).

.
Lisens: CC BY SA 3.0

Fra eksteriøret av Notre-Dame de Paris (påbegynt i 1163). På strebepilarene og på taket er det vannspyere utformet som fabeldyr (gargouiller).

.
Lisens: CC01.0 DEED

Gotikken er navnet på stilperioden som vokste frem i høymiddelalderens Europa, mellom den romanske perioden og renessansen. Gotikken tidfestes omtrent til 1140–1500, med varierende tidsangivelser i de forskjellige landene. Gotikken startet i fransk kirkearkitektur, og stilen ses hovedsakelig i arkitektur. Men den vises også i gotisk skulptur, tekstiler og maleri, inkludert fresker, glassmalerier og illuminerte manuskripter.

Faktaboks

Uttale
gotˈikk

Gotisk stil spredte seg fra Frankrike og utover hele Europa og fikk nasjonale og regionale særpreg. England var tidlig ute med å bygge kirker i den nye stilen, men arkitektene utviklet raskt en egen spesiell engelsk gotikk. I Italia slo gotisk arkitektur aldri helt igjennom som en stil.

Betegnelsen «gotikk» var opprinnelig ment som et skjellsord. Det oppsto i renessansen på 1500-tallet da den italienske kunsthistorikeren Giorgio Vasari uttalte at byggestilen var like barbarisk eller usivilisert som goterne. Navnet gotikk er siden den gang blitt stående som navn på stilperioden, men uten negativ mening.

Historisk bakgrunn

Saint-Denis-katedralen

Klosterkirken St. Denis rett nord for Paris. Abbed Suger utformet også en ny vestfasade med tre inngangsportaler, to tårn (bare det ene er bevart) rosevindu og skulpturer. Vestfasaden ble modell for både senere franske gotiske kirker og kirkebygging i andre land.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Da den gotiske stilen oppstod i begynnelsen av 1100-tallet, i Île-de-France, var det store forandringer i det franske samfunnet. Kongemakten var sterk, og byene vokste. Det var en stor middelklasse som besto av håndverkere, handelsmenn, jurister, leger og lærere. Byvekst og økt interesse for kunnskap og utdanning førte til opprettelsen av katedralskoler og universiteter. Universitetet i Paris fra rundt 1150 er et av verdens eldste. Dette var nært knyttet til katedralskolen ved kirken Notre-Dame de Paris. På 1100−1200-tallet var det en voksende Maria-dyrkelse. Mange av de gotiske katedralene var tilegnet Maria og fikk derfor navnet Notre-Dame (Vår Frue).

Etter hvert ble skolastikken tidens ledende åndsretning. Skolastikerne ønsket å forene himmel og jord, tro og tanke, filosofi og teologi, Aristoteles' verker og Bibelen. Skolastikken la vekt på en systematisk oppbygging med læren inndelt i klare og tydelige argumenter slik at det var enklere å følge hele tankeprosessen.

Arkitektur

Gotisk stil forbindes først og fremst med kirkearkitekturen. Utformingen av en gotisk kirke er inspirert av basilikaen. En basilika er en romersk bygningstype der to langsgående søylerekker markerer det høye hovedrommet (midtskipet). På hver side av midtskipet er det et lavere sideskip. De innvendige midtskipsveggene i de gotiske kirkene, sett nedenfra og opp, var inndelt i arkade (rekken av bueåpninger mot sideskipene), triforium (bueåpninger over arkaden) og klerestorium (vindusåpninger øverst på midtskipsveggen). Det var også vanlig med et eller to tverrskip eller transepter, «armene» i en korsformet grunnplan.

Kirkene ble konstruert med spisse buer, i motsetning til de romanske runde buene. Spisse buer gjorde det mulig å konstruere krysshvelv. Vekten fra hvelvet og veggene ble overført til et strebesystem med strebebuer og strebepilarer utenfor kirken. Dette førte til at kirkene kunne bygges større og høyere. Med krysshvelv ble veggene mindre vektbærende og kunne gjøres tynnere. Dermed var det mulig å sette inn store vinduer med glassmalerier, som åpnet for mye lys inn i kirkerommet. Den økte høyden symboliserte at kirken kom enda nærmere himmelen.

Koravslutningen mot øst var vanligvis halvsirkelformet, en apsis. Vestfasaden hadde som regel tre inngangsportaler og var rikt dekorert, med rosevindu, mange spissbuete vinduer, skulpturer og ornamentikk.

Frankrike

Den franske gotikken inndeles i unggotikk, høygotikk og sengotikk.

Unggotikk eller tidlig gotisk stil (style transitionnel, 1140−1194)

Klosterkirken St. Denis rett nord for Paris regnes som en av de første gotiske kirkene. I 1140 ombygde abbed Suger (1081−1151) koret til klosterkirken St. Denis i Île-de-France. For første gang ble det brukt en kombinasjon av spissbuer, ribbehvelv og strebesystem, typisk for gotisk bygningsstil. Alle elementene hadde riktignok vært brukt tidligere, men sammensetningen av dem var nyskapende. Derfor regnes denne begivenheten som innledningen til gotikken. Kirkeveggene var åpnet opp slik at lyset kunne skinne gjennom glassmaleriene inn i kirkerommet. Ifølge religiøs tolkning ble dermed den materielle verden forvandlet til en åndelig verden.

Suger utformet også en ny vestfasade med tre inngangsportaler, to tårn, rosevindu og skulpturer. Denne vestfasaden ble modell for både senere franske gotiske kirker og kirkebygging i andre land.

Et annet eksempel på tidlig gotisk arkitektur er katedralen Notre-Dame de Paris som ble påbegynt i 1163. Notre-Dame var tidens høyeste kirkebygning med hvelvhøyde på 33 meter. For at veggene ikke skulle styrte ned, ble det bygd et omfattende utvendig strebesystem med strebepilarer og strebebuer. Dette strebesystemet var blant de aller første av sitt slag. På toppen av strebepilarene er det små tårn kalt fialer. På taket er det også vannspyere utformet som fabeldyr (gargouiller). Begge er typiske elementer for gotiske kirker.

Notre Dame var et viktig forbilde og modell for utviklingen av gotisk kirkearkitektur.

Høygotikk (ca. 1190−1230)

Katedralene i Chartres, Reims og Amiens kalles Frankrikes «klassiske katedraler» og regnes alle som del av høygotikken.

Høygotikken begynner med gjenoppbyggingen av Chartres-katedralen (Notre-Dame de Chartres) etter brannen i 1194 og kulminerer med den rayonnante stil i cirka 1250. Vestfasaden til katedralen, med Kongeportalen fra 1145, ble ikke ødelagt av brannen og viser begynnelsen på utviklingen av gotisk skulptur.

Kirken regnes som høygotikkens første mesterverk. Nye rektangulære firedelte traveer (avstanden mellom søylene i midtskipet) erstattet de kvadratiske seks-delte traveene fra unggotikken. Interiøret fikk et ensartet og harmonisk uttrykk. Chartres-katedralen har den største og best bevarte samlingen av glassmalerier fra middelalderen.

Katedralen Notre-Dame i Reims er også et mesterverk fra høygotikken. Den ble brukt som kroningskirke for de franske kongene.

Katedralen Notre-Dame i Amiens var den største av de høygotiske kirkene, og den er fortsatt den største katedralen i Frankrike. Katedralen i Amiens har mange likhetstrekk med katedralen i Reims.

Rayonnant stil (strålende stil)

Rayonnant stil er den seneste delen av høygotikken og regnes til rundt 1230–1350. Et kjennetegn ved denne stilen er at triforiet, rekken med bueåpninger på midtskipsveggen over arkaden, er omgjort til virkelige vindusåpninger. Den rayonnante stilen var preget av store glassflater og elegant utformete ornamenter. Stilen kalles også Court Style (hoffstil) fordi den var nært knyttet til Ludvig 9.s (1226−1270) regjeringstid.

Sainte-Chapelle i Paris regnes som det fremste eksemplet på rayonnant stil, og kapellet ble reist for å oppbevare dyrebare relikvier. De 15 vinduene med glassmalerier fyller veggene og er over 15 meter høye, som er uvanlig høyt. Rosevinduet mot vest er fra 1400-tallet og er i flamboyant stil. Kapellet ble ødelagt under den franske revolusjonen, men er senere gjenoppbygd.

Sengotikk (flamboyant stil, ca. 1350–1500)

Etter 1340 ble det bygd færre store kirker i Frankrike, delvis som resultat av Hundreårskrigen (1337−1453) mellom Frankrike og England. Men på 1400-tallet økte kirkebyggingen igjen, og flamboyant (flammende stil) stil gjorde seg mest gjeldende i nord og øst. I flamboyant stil er dekoren utformet i et slynget mønster med bølgende linjer, lik flammer som beveger seg oppover. Karakteristisk for stilen er også en overflod av ornamenter, som helt skjuler strukturen i arkitekturen. Det er særlig i eksteriøret at denne frodige fantasien er tydelig. Interiøret er mer preget av rayonnant stil. Men også i interiøret kunne det være typiske flamboyante trekk. Hvelvet var ofte utformet som rikt ornamentert stjernehvelv.

Det beste eksemplet på flamboyant stil er kirken Saint-Maclou i Rouen.

Flamboyant stil var påvirket av de engelsk stilene decorated og perpendikulær gotisk stil.

England

Grunnplan av Salisbury-katedralen som viser typiske trekk ved engelsk gotikk
Picryl.
Lisens: Public Domain

Salisbury-katedralen. Vestfasaden er rikt dekorert med vinduer og skulpturer inndelt i mange horisontale felt med skulpturer. Kirken er 144,2 m lang og 70,1 m bred.

.
Lisens: CC BY SA 4.0

Gotisk arkitektur kom tidlig til England, blant annet gjennom tilreisende byggmestere fra Normandie. Allerede i 1174 besluttet ledelsen ved katedralen i Canterbury (Canterbury Cathedral) å bygge om kirken i den nye stilen fra Île-de-France. Koret i katedralen er blant de første gotiske bygningsverkene i England.

De engelske byggmesterne tok utgangspunkt i fransk gotisk arkitektur. Men de engelske kirkene var mere horisontale og ikke så høye som de franske. Dermed var det ikke så stort behov for strebeverk.

Noen typiske trekk ved engelske gotiske katedraler er:

  • Vestfasaden er utformet som en bred skjerm. Det er en langstrakt grunnplan med to tverrskip, rett koravslutning og et dominerende midttårn.
  • Hvelvene er mer dekorative enn de franske. De er ofte utformet i stjernemønster til et stjernehvelv.
  • Utsmykningen var ofte laget av fargete steinsorter. Særlig «Purbeck-marmor», en mørk kalkstein, var mye brukt.

Også i England er gotikken inndelt i forskjellige faser.

Tidlig engelsk stil (ca. 1170–1270)

Den tidligste engelske gotikken var preget av enkle, stramme linjer, uten mye utsmykning. Likevel kunne hvelvene være svært dekorativt utformet. Hvelvet i St. Hugh’s kor i Lincoln-katedralen (Lincoln Cathedral) er sannsynligvis det første eksemplet fra gotikken på at det er lagt mer vekt på ribbenes dekorative rolle enn deres funksjon som bærende element.

Salisbury-katedralen (Salisbury Cathedral) ble bygd mellom 1220 og 1266 uten avbrudd. Den er derfor den mest helhetlige kirken fra perioden, med alle de typiske trekkene. Den har to tverrskip, rett koravslutning og en lav vestfasade, som er bredere enn kirken.

Hovedskipsveggen er tredelt med arkade, triforium og klerestorium. Interiøret som helhet har ubrutte horisontale linjer og er preget av regelmessighet og klarhet. På begynnelsen av 1300-tallet ble det i korsskjæringen bygd et toetasjes tårn med et høyt spir, som med sine 123 meter er det høyeste i England. Andre eksempler på tidlig engelsk stil er katedralene i Canterbury, Wells og Lincoln.

Dekorert stil (ca. 1270–1377)

Engelsk gotikk utviklet seg etter hvert til en mindre stiv og mer dekorativ stil med rikt utformete hvelv. Ombyggingen av hovedskipet i Westminster Abbey i London foregikk mellom 1245 og 1269. Interiøret med store masverk-vinduer i detaljerte mønstre var et viktig forbilde og typisk for dekorert (decorated) stil. Etter hvert ble mønstrene S-formete, flammelignende kurver, som fransk flamboyant stil. Kapitelene (søylehodene) var prydet av ornamentikk med naturtro utformete blad og planter, i kontrast til de stiliserte og stive formene fra tidligere periode. Det var mye bruk av farget stein og et økende antall ribber formet geometriske mønstre i hvelvet.

Eksempler på dekorert stil er katedralene i Exeter og Lichfield, hovedskip og kapittelhus i York Minster.

Perpendikulær stil eller rettlinjet stil (ca. 1360–1530)

Den siste delen av gotikken i England kjennetegnes av vertikale og rette linjer. Vinduene er store med rettvinklet inndeling, nærmest som gitter. Det er enda mer komplisert utformete hvelv, som stjernehvelv og viftehvelv. Henrik 7.s kapell i Westminster Abbey regnes som det aller ypperste av hvelvformasjoner i engelsk gotikk.

Koret i Gloucester Cathedral er et tidlig eksempel på perpendikulær stil. Andre eksempler er hovedskipene i Canterbury Cathedral og Winchester Cathedral.

Den siste perioden av perpendikulær stil kalles Tudorstil og var mye brukt på slott, herregårder og andre sekulære (ikke-kirkelige) bygninger. Store deler av universitetene i Oxford og Cambridge er bygd i denne sengotiske stilen.

Tyskland

Kölnerdomen er tydelig inspirert av fransk rayonnant stil. Byggingen begynte i 1248, men kirken sto ikke ferdig før i 1880.

I dagens Tyskland er Kölnerdomen det beste eksempelet på gotisk arkitektur. Den er tydelig inspirert av fransk rayonnant stil. Byggingen begynte i 1248, men stoppet opp i 1560 og ble så gjenopptatt etter originale tegninger i 1842. Kirken sto ferdig i 1880.

Hallkirken, der midtskip og sideskipene har samme høyde, var spesielt populær i tyske områder under gotikken.

Eksempler på andre tyske kirker fra gotikken er domkirkene i Freiburg-im-Bresgau, Magdeburg, Regensburg og Ulm.

Italia

Gotikken kom sent til de italienske bystatene og slo heller aldri igjennom på samme måte som i Nord-Europa. Romanske byggetradisjoner sto fortsatt sterkt i Italia på den tiden gotikken blomstret i Frankrike. Det var derfor vanlig å tilføre noen få gotiske elementer på hovedsakelig romanske bygninger. Kirken San Francesco i Assisi er et godt eksempel. I Italia var det også mer bruk av teglstein som bygningsmateriale enn naturstein.

Blant italienske katedraler er katedralen i Milano (Duomo di Milano) mest beslektet med fransk gotikk. Koret er mangekantet og det er en overflod av ornamenter i flamboyant stil. Dermed er dette den nest størst av alle katedralene fra middelalderen, etter katedralen i Sevilla.

Andre land i Europa

I slutten av 1100-tallet begynte den gotiske stilen å gjøre seg gjeldende i Spania og Portugal. Den var sterkt påvirket av cisterciensernes byggeskikk. Mange av de dekorative elementene var inspirert av arabisk byggeskikk i en stil som kalles mudéjar.

Den gotiske stilen bredte seg etter hvert utover alle landene i Europa, og mange steder fikk kirkene regionale særpreg. I områdene ved Østersjøen var det vanlig med tegl som byggemateriale, noe som førte til en enklere utforming med mindre utskjæringer og dekorasjoner.

Norge og Norden

Gotikk
Halvt tverrsnitt av Nidarosdomens skip med strebesystem
Gotikk
Av .

Nidarosdomen er det fremste eksemplet på gotikken i Norge. Erkebiskop Øystein Erlendsson kom i 1183 tilbake til Nidaros etter landflyktighet i England. Der ble han kjent med engelsk gotikk og brakte trolig også med seg engelske bygningsfolk. Koret og oktogonen er bygd i engelsk unggotisk stil og sto ferdig rundt 1210. Den har klare likhetstrekk med katedralene i Canterbury og Lincoln. Hovedskipet er utformet i dekorert stil med blant andre Westminster Abbey som forbilde. Vestfasaden er inspirert av skjermfasaden på engelske katedraler som Wells og Lincoln.

Andre eksempler på fullt utviklet gotisk stil er korene i Mariakirken i Bergen, i klosterkirken på Utstein kloster og i Stavanger domkirke.

I Sverige er Uppsala domkirke, Storkyrkan i Stockholm og Linköping domkirke blant de viktigste kirkene i gotisk stil. I Danmark er flesteparten av de gotiske kirkene bygd i teglstein, slik som domkirkene i Roskilde, Århus og Odense. I Finland er nesten alle de gotiske kirkene fra 1300- og 1400-tallet. Byggematerialet var både gråstein og tegl. Åbo domkirke er landets største gotiske bygningsverk.

Skulptur

Gotisk skulptur kjennetegnes av en økende naturtro figurfremstilling. Gotiske figurer var mere livaktige og hadde ikke den skjematiske stivheten som var typisk for romansk kunst. Opprinnelig var de gotiske skulpturene malt og forgylt i strålende farger, men nå er det bare svake spor etter bemalingen.

Under gotikken ble skulpturvirksomheten mer selvstendig og var ikke lenger i like stor grad underordnet arkitekturen. Skulpturene ble laget uten signatur – få navn er nevnt i samtidige dokumenter, slik at de fleste billedhuggerne var anonyme. Det var likevel ikke uvanlig at verksteder hadde sine egne stiler, særlig var dette normalt i Frankrike.

Maleri

Glassmaleri fra høygotikken i Chartres-katedralen

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Det gotiske maleriet utviklet seg, på samme måte som i skulpturen, mot en mer levende stil med elegante og myke linjer.

Glassmaleriet hadde sin storhetstid i gotikkens Frankrike. Bildene, som tidligere var malt på kirkeveggene, ble erstattet av fargerike glassmalerier med scener fra Bibelen. Troende kunne dermed «lese» Bibelen gjennom illustrasjoner.

På 1200-tallet var Paris sentrum for håndlagete bøker og manuskripter av pergament med illuminasjoner, illustrasjoner som inkluderer bladgull og sølv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg