Plassering

KF-bok. begrenset

Den dominikanske republikk, republikk i Karibia, utgjør de østlige 5/8 av øya Hispaniola, som landet deler med Haiti. Hispaniola er en del av De store antillene, og Den dominikanske republikk har kyst til Atlanterhavet i nord og Det karibiske hav i sør. Landet grenser i vest til Haiti og i øst til Mona-kanalen som danner skille mot Puerto Rico. Hovedstad er Santo Domingo.

Den dominikanske republikk, som er et relativt fattig utviklingsland, er Karibias nest største stat etter Cuba og omtrent på størrelse med Finnmark fylke. Landet er fjell- og skogrikt.

Den dominikanske republikk (navnet) er av latin: ‘dominica’, ‘søndag’, fra at Kristoffer Columbus’ bror Bartolommeo grunnla en koloni (Santo Domingo) en søndag i 1496.

Nasjonalsang er ‘Quisqueyanos valientes, ascemos’ (‘Tapre dominikanere, la sangen vår stige’).

Landet er fjellrikt og gjennomskåret av fire fjellkjeder øst-vest. Mellom fjellene er det fruktbare daler og sletteland. Pico Duarte, 3098 meter over havet, er Karibias høyeste fjell. Landet har også Karibias laveste punkt, saltsjøen Lago de Enriquillo, 44 meter under havoverflaten. Utenfor kysten er det mange små øyer og laguner. Fire store elver renner fra fjellene ned til kysten; lengst er Yaque del Norte, 298 kilometer lang. 30 prosent av landets areal er oppdyrket.

Klimaet er tropisk maritimt; topografien gir stor variasjon over korte avstander. Årlig gjennomsnittstemperatur er 25 oC: temperaturene varierer lite med årstidene. Januar og februar er de kjøligste månedene og august den varmeste.

Nordkysten har regntid fra november til februar, i resten av landet varer regntiden fra mai til desember. Den vestlige del av landet er tørrest. Gjennomsnittlig årlig nedbør for hele landet er ca. 1400 millimeter. Landets sørlige og sørvestlige deler rammes, med noen års mellomrom, av orkaner i juni–oktober.

Nordvendte fjellskråninger har regnskog de fleste steder. Floraen er rik og det finnes mange arter av trebregner, bromeliader og orkideer. Mesteparten av landet har savanne. Det vokser kaktus og tornebusker på tørre steder.

Av opprinnelige landpattedyr finnes den sterkt truede furespissmusa (haitialmaqui) og flere flaggermusarter. Knølhvaler samler seg til visse tider i Bahia de Samaná og sjøkuarten vestindisk manat (lamantin) finnes ved kysten. Spanjerne innførte kveg, gris, esel, hest, hund og katt. Mangust til å bekjempe rotter ble innført fra India.

Fuglelivet er rikt med 254 arter; 22 er endemiske (stedegne). Det er 411 arter av reptiler, blant annet alligator og neshorniguan. Det er flere arter av havskilpadder. Ingen av slangeartene er giftslanger.

Den dominikanske republikk har et flerpartisystem. En president velges i allmenne valg for fire år uten mulighet for umiddelbart gjenvalg. Presidenten utnevner regjeringen, har den øverste utøvende myndighet, iverksetter lover, utnevner guvernører til provinsene og er øverstkommanderende for de væpnede styrker. Nasjonalforsamlingen består av et senat med 32 medlemmer og et deputertkammer med 178 medlemmer. Medlemmer av de to kamrene velges i allmenne, direkte valg for fire år.

Landet er inndelt i 31 provinser, hver styrt av en guvernør, samt ett nasjonalt distrikt (Santo Domingo).

Forsvaret består av marine, flyvåpen og hær. Militærtjeneste er frivillig. I tillegg finnes halvmilitære nasjonale politistyrker.

Den dominikanske republikk er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, Verdens Helseorganisasjon, Verdens Handelsorganisasjon, Verdensbanken, Organisasjonen av amerikanske stater og Cotonou-avtalen.

73 prosent av befolkningen er av blandet afrikansk, indiansk og europeisk opprinnelse (mestizos), 16 prosent er hvite (blancos) og svarte utgjør 11 prosent. 67 prosent av befolkningen bor i urbane områder; det tettest befolkede området er Cibaodalen med nærmere halvparten av landets befolkning. Santo Domingo har omkring 2,9 millioner innbyggere (2010).

Det har vært stor utvandring til USA. Mer enn 700 000 personer har innvandret legalt og illegalt fra nabolandet Haiti for å arbeide på sukkerplantasjer. Andre innvandrere har kommet fra Puerto Rico, andre karibiske øyer, Midtøsten og Øst-Asia.

Om lag 30 prosent av befolkningen er under 15 år (2013). Gjennomsnittlig levealder er 80,08 år for kvinner og 75,6 år for menn (2014).

95 prosent av befolkningen sogner til den katolske kirke. Det er protestantiske og jødiske minoriteter.

Språket er dominikansk spansk med en del lånord fra arawak-språket.

De første menneskene kom til Hispaniola omkring 5000 f.Kr. Arawak-talende tainoer innvandret fra det nordøstlige Sør-Amerika ca. 650 e.Kr. Hispaniola besto av høvdingdømmer da Kristoffer Columbus kom i 1492. Broren Bartollomeo Columbus grunnla Santo Domingo som den første permanente europeiske koloni i Den nye verden. Noen få år senere var antallet tainoer blitt sterkt redusert på grunn av sykdommer, blant annet vannkopper og meslinger, som europeerne brakte med seg.

Hispaniola ble delt mellom Frankrike, som fikk den vestlige delen Haiti, og Spania, som fikk den østlige delen av øya under navnet Santo Domingo. Denne delen ble erklært uavhengig første gang i 1821, men ble invadert av Haiti året etter. I 1844 løsrev den østlige delen seg fra Haiti som Den dominikanske republikk. Siden den gang og frem til for få år siden har landet vært styrt av diktatorer.

På grunn av indre uro og sterk tysk innflytelse i Haiti erobret USA Den dominikanske republikk i 1916 og hadde kontroll over landet til 1924. Offiseren Rafael Trujillo tok makten etter valgfusk i 1930 og innførte et hensynsløst diktatur. 20 000–30 000 haitiere som levde på den dominikanske siden av grensen ble drept i oktober 1937. Trujillo styrte til han ble snikmyrdet i 1961.

USA fryktet en omveltning etter kubansk mønster. I februar 1963 ble den venstreorienterte Juan Bosch landets første demokratisk valgte president, men ble styrtet i september samme år. USA intervenerte med tropper for å unngå opprettelse av «et andre Cuba». De amerikanske troppene forlot landet etter at Joaquín Belaguer ble president i 1966. Han styre ble preget av undertrykkelse av menneskerettighetene og mer enn 11 000 drepte til 1978. Han var president igjen 1986–96, og Leonel Fernández Reyna overtok som president.

Reyna styrte til 2000 og igjen 2004–12. Etter sterk inflasjon, arbeidsledighet, bankskandale og politisk uro bragte Reyna landets økonomi på fote igjen. Den dominikanske republikk er fremdeles et av Karibias fattigste land, og det er en økende kløft mellom fattige og rike. President siden august 2012 er Danilo Medina Sánchez.

Landbruket sysselsetter ca. 12 prosent av befolkningen. Sukkerrør fra store plantasjer øst i landet er viktigste eksportprodukt; andre eksportprodukter er kaffe, kakao og tobakk. De fleste bønder driver beskjedent selvbergingsjordbruk. Produksjon av storfekjøtt er til innenlandsk konsum. Kystfisket er beskjedent.

Industrien sysselsetter ca. 21 % av befolkningen. Ferronikkel står for en fjerdedel av eksportinntektene ,og det er stor sementproduksjon. Det utvinnes noe gull og sølv.

Viktigste handelspartner er USA. Det er lite handelssamkvem med andre land i Karibia.

Tjenestesektoren har overtatt som viktigste næringsvei med omkring to tredjedeler av sysselsettingen (2012). Turistnæringen er i sterk vekst. Den dominikanske republikk er den mest besøkte turistdestinasjon i Karibia.

Skolegang er gratis og obligatorisk for barn mellom 6 og 14 år. Videregående skole er 4-årig. 11 prosent tar høyere utdannelse. Det finnes en rekke universiteter og høyskoler; de fleste er private. Ca. 13 prosent av den voksne befolkningen er analfabeter.

Det er 11 dagsaviser og mange radio- og fjernsynskanaler. Pressefriheten har vært truet i de senere år.

En egen litteratur fantes så å si ikke før Den dominikanske republikk ble selvstendig i 1844. Romantikkens litteratur ble innført av lyrikeren Manuel María Valencia (1810–70). Salomé Ureña de Henríquez (1850–97) var en stor kvinnelig lyriker. Et litterært hovedverk er Manuel de Jesús Galváns roman ‘Enriqullio’ (1878–82) og Tulio Manuel Cesteros ‘La Sangre’ (1914). Ramón Morrero skrev om forholdene på sukkerrør-plantasjene i romanen ‘Over’. Tidligere president Juan Bosch (1909–2001) regnes som en av landets fremste novelleforfattere. Julia Álvarez (1950–) skriver dikt, noveller og romaner. Kjente skuespillforfattere er Manúel Rueda (1921–99) og Franklin Domínguez (1931–).

‘Areito’ var en indiansk sangdans, men ingen melodier er bevart. Folkemusikken har spanske og afrikanske røtter. Juan Francisco García (1892–1974) komponerte symfonisk musikk med innslag av afrikanske folkemelodier. ‘Merengue’ regnes som den dominikanske nasjonaldansen og sangtekstene er ofte satiriske. I senere år har ‘bacheta’, en form for musikk og dans som oppsto på landsbygda, stor tilslutning. Salsamusikk og dominikansk rock er populært.

Hver februar arrangeres karneval med parader, gatedans og musikk i Santo Domingo.

Malerkunsten utviklet seg med motiver knyttet til blant annet historiske scener og nasjonal uavhengighet. På 1940-tallet var den europeiske innflytelsen på dominikansk kunst sterk og inspirerte dominikanske kunstnere til et mer internasjonalt perspektiv på kunst. Senere ble det ble det lagt mer vekt på nonfigurative og abstrakte uttrykk. Kjente moderne malere er Paul Giudicelli (1921–65), Gaspar Mario Cruz (1925–2006) og Ramón Oviedo (1927–).  

I Santo Domingo ligger den første borg, katedral og festning samt det første kloster i Den nye verden.

Den norske ambassade i Havanna er sideakkreditert til Den dominikanske republikk. Norge har et honorært generalkonsulat i Santo Domingo og et konsulat i Puerto Plata. Den dominikanske republikk er representert i Norge gjennom sin ambassade i Stockholm.

Det bilaterale forholdet er beskjedent. Landet er Norges nest viktigste marked for klippfisk av sei. Norge har i lengre tid bidratt til freds- og forsoningsarbeidet mellom Haiti og Den dominikanske republikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.