Børs er en markedsplass for omsetning av verdipapirer og varer. 

Det skilles mellom ulike typer børser ut fra hva som omsettes der

Ordrebok fra Oslo Børs

av Oslo Børs. Gjengitt med tillatelse

På en børs finnes det i hovedsak to måter å handle på

  1. Limitordre der det spesifisereres både pris og kvantum
  2. Markedsordre der kun kvantum spesifiseres

Alle limitordrene legges inn i ordreboken. Ordreboken deles inn i kjøps- og salgsordrer, og viser antall aksjer som ønskes kjøpt eller er til salgs til ulike priser.

Når en markedsordre ankommer, vil den få tildelt ønsket kvantum til den beste prisen som kan oppnås i ordreboken umiddelbart. På enkelte handelsplattformer legges markedsordrer inn ved å angi en pris som er lik eller dårligere enn den beste tilbudte kursen. 

Det er altså en tidsmessig fordel å legge inn markedsordrer fordi det gir umiddelbar handel. Ulempen er at limitordrer i gjennomsnitt gir bedre pris. 

Markedets likviditet (hvor lett det er å kjøpe og selge et verdipapir eller en vare) henger nøye sammen med størrelsen på ordreboken. Et marked med et stort antall limitordrer i ordreboken vil normalt være svært likvid. Antall limitordrer kalles dybde.

De aller fleste børser har i dag et elektronisk ordresystem. Det finnes i dag hovedsakelig to typer handelssytemer. 

  1. Amerikansk system, der en spesialist eller utvalgt market-maker har ansvar for å legge ut limitordrer. 
  2. Europeisk system, med et desentralisert ordredrevet marked, der det i utgangspunktet ikke er noen som har spesielt ansvar for å legge inn limitordrene.

Oslo Børs og de fleste europeiske børser har desentraliserte, ordredrevne handelssystemer. Det er imidlertid ikke et helt klart skille mellom systemene, ettersom en ordredrevet børs av og til hyrer inn market-makere, og en god del av limitordrene i de amerikanske markedene kommer fra andre enn spesialisten/market-maker. 

Før dagens elektroniske system var handelen basert på personlig oppmøte og utrop etter auksjonsprinsippet. De elektroniske handelssystemene kom i 1980-årene. Oslo Børs innførte et elektronisk system i 1988.

Den vanligste formen for børs er fondsbørsen, der aksjerobligasjoner og derivater blir notert. En børs av en slik type, med muligheter for fri og åpen omsetning av verdipapirer, har vist seg å være en naturlig del av et velfungerende markedsøkonomisk system.

Et verdipapir kan tas opp til børsnotering dersom det antas å ha allmenn interesse og forventes å være gjenstand for regelmessig omsetning.

Foretakets økonomi legges til grunn, og bestemte krav må oppfylles. Blant annet må aksjeselskaper ha en nærmere angitt spredning av sine aksjer, slik at det kan forventes reell omsetning og dermed verdivurdering.

Fordelene et selskap har av børsnotering, er blant annet at det blir gjenstand for verdivurdering. Ved at aksjer eller obligasjoner er lett omsettelige er det også lettere å hente inn ny kapital.

Til gjengjeld kreves det åpenhet fra et børsnotert selskap: Opplysninger som har betydning for en riktig vurdering av verdipapiret skal meldes til børsen, slik at de blir kjent av alle aktører i markedet.

Oslo Børs er en ren fondsbørs. Virksomheten omfattet tidligere også valutabørs (daglige noteringer 1907–1991) og frem til 1963 varebørs (noteringer på egg ble opprettholdt frem til årsskiftet 1974/75). Handel med derivater, i første omgang opsjoner, startet i 1990.

Børsens virksomhet er undergitt bestemmelsene i lov om børsvirksomhet (børsloven) av 17. november 2000, som avløste lov av 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs (børsloven).

Loven gjelder virksomhet som børs eller autorisert markedsplass i Norge og virksomhet som norsk børs eller autorisert markedsplass driver i utlandet gjennom filial eller ved grensekryssende virksomhet (§ 1–2).

Autorisert markedsplass er foretak som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering av finansielle instrumenter.

Børs er foretak som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering og opptak av finansielle instrumenter til børsnotering.

Virksomhet som børs eller autorisert markedsplass kan bare drives av foretak som har tillatelse til dette fra Finansdepartementet. Børs og autorisert markedsplass skal være organisert som allmennaksjeselskap (§ 3–1; § 6–1)

Børsstyret skal ha minst fem medlemmer og daglig leder kan ikke være medlem av styret. En børs skal ha en kontrollkomité på minst tre medlemmer som velges av generalforsamlingen.

Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med at børsen følger lover, forskrifter og konsesjonsvilkår, samt vedtekter og vedtak truffet av børsens organer, og dessuten vurdere sikkerhetsmessige forhold ved virksomheten.

Generalforsamlingen skal fastsette instruks for kontrollkomiteen, som må godkjennes av Kredittilsynet.

Ordet børs antar man skriver seg fra den belgiske byen Brugge, hvor kjøpmennene samlet seg på et torg som ble kalt De Beurs etter et gammelt hus som hadde et våpen med tre pengepunger (middellatin Bursa) på gavlen.

Kjøpmennene drog til andre byer og ga da torget der samme navn, og etter hvert utviklet det seg slik at ordet Beurs ble brukt om steder hvor kjøpmennene samlet seg for å gjøre forretninger.

Børsene oppstod først da handelen hadde konsentrert seg i store byer og hadde festnet seg i regelmessige former som følge av en stadig bedre samferdsel. De kan ikke føres tilbake lenger enn til 1500-tallet, da man finner dem i Nord-Italia og Flandern.

De eldste børsene var særlig omsetningssteder for veksler. På 1600- og 1700-tallet utviklet børshandel med aksjer seg, særlig aksjer i de store koloni- og oversjøiske kompanier.

Den første virkelige verdipapirbørsen ble etablert i Amsterdam i 1611. På begynnelsen av 1900-tallet oppstod det ville spekulasjons- og kriseperioder i Amsterdam, Paris og London som følge av et feberaktig opphisset børsliv.

Foruten i den moderne tids overordentlig raske utvikling av handel og industri, må børslivets oppsving på 1800-tallet særlig søkes i omsetningslivets tendens i retning av å bringe til veie en stadig større ensartethet og prisfasthet for alle varer og verdier som er gjenstand for omsetning etter en mer betydelig målestokk.

Dette er i første rekke kommet den offentlige kreditt til gode. Mens statene i eldre tider måtte henvende seg til den enkelte pengemann for å få sitt lånebehov dekket, fant de på 1800-tallet etter hvert i større utstrekning på børsen et villig marked for sine rentebærende gjeldsforskrivninger, som lød på ihendehaveren og derfor var lett omsettelige.

Dette eksempelet ble snart fulgt av andre offentlige og private organer, og børsene ble sedvanlig anvendte omsetningssteder også for hypotek(pant-)obligasjoner, aksjer, lodder og gjeldsforskrivninger av forskjellig art.

Børsen i København er Nordens eldste. Bygningen ble oppført i 1619–1624 av Christian 4. Stockholms børsbygning ble fullført 1776.

Det ble tidlig satt i gang forsøk med børsdrift i Bergen (1684) og Oslo (1708), men det ble med forsøket.

Først ved lov av 8. sept. 1818 ble det opprettet en børs i Oslo, og med hjemmel i samme lov ble det opprettet børser i:

  • Trondheim (1819)
  • Bergen (1837)
  • Kristiansand (1837)
  • Drammen (1839)
  • Stavanger (1878)
  • Kristiansund (1894)
  • Skien (1895)
  • Ålesund (1905)
  • Sandefjord (1912)
  • Haugesund (1914)
  • Fredrikstad (1921)

Oslo børsbygning er oppført i 1828. Tilbygget kom i 1910. Bergens børs ble oppført i 1861.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.