Børs er en markedsplass for omsetning av verdipapirer og varer. 

Det skilles mellom ulike typer børser ut fra hva som omsettes der

På en børs finnes det i hovedsak to måter å handle på

  1. Limitordre der det spesifisereres både pris og kvantum
  2. Markedsordre der kun kvantum spesifiseres

Alle limitordrene legges inn i ordreboken. Ordreboken deles inn i kjøps- og salgsordrer, og viser antall aksjer som ønskes kjøpt eller er til salgs til ulike priser.

Når en markedsordre ankommer, vil den få tildelt ønsket kvantum til den beste prisen som kan oppnås i ordreboken umiddelbart. På enkelte handelsplattformer legges markedsordrer inn ved å angi en pris som er lik eller dårligere enn den beste tilbudte kursen. 

Det er altså en tidsmessig fordel å legge inn markedsordrer, fordi det gir umiddelbar handel. Ulempen er at limitordrer i gjennomsnitt gir bedre pris. 

Markedets likviditet (hvor lett det er å kjøpe og selge et verdipapir eller en vare) henger nøye sammen med størrelsen på ordreboken. Et marked med et stort antall limitordrer i ordreboken vil normalt være svært likvid. Antall limitordrer kalles dybde.

Ordrebok fra Oslo Børs

av Oslo Børs. Gjengitt med tillatelse

De aller fleste børser har i dag et elektronisk ordresystem. Det finnes i dag hovedsakelig to typer handelssystemer. 

  1. Amerikansk system, der en spesialist eller utvalgt market-maker har ansvar for å legge ut limitordrer. 
  2. Europeisk system, med et desentralisert ordredrevet marked, der det i utgangspunktet ikke er noen som har spesielt ansvar for å legge inn limitordrene.

Oslo Børs og de fleste europeiske børser har desentraliserte, ordredrevne handelssystemer. Det er imidlertid ikke et helt klart skille mellom systemene, ettersom en ordredrevet børs av og til hyrer inn market-makere, og en god del av limitordrene i de amerikanske markedene kommer fra andre enn spesialisten/market-maker. 

Før dagens elektroniske system var handelen basert på personlig oppmøte og utrop etter auksjonsprinsippet. De elektroniske handelssystemene kom i 1980-årene. Oslo Børs innførte et elektronisk system i 1988.

Den vanligste formen for børs er fondsbørsen, der aksjer, obligasjoner og derivater blir notert. En børs av en slik type, med muligheter for fri og åpen omsetning av verdipapirer, har vist seg å være en naturlig del av et velfungerende markedsøkonomisk system.

Et verdipapir kan tas opp til børsnotering dersom det antas å ha allmenn interesse og forventes å være gjenstand for regelmessig omsetning.

Foretakets økonomi legges til grunn, og bestemte krav må oppfylles. Blant annet må aksjeselskaper ha en nærmere angitt spredning av sine aksjer, slik at det kan forventes reell omsetning og dermed verdivurdering.

Fordelene et selskap har av børsnotering er blant annet at det blir gjenstand for verdivurdering. Ved at aksjer eller obligasjoner er lett omsettelige er det også lettere å hente inn ny kapital.

Til gjengjeld kreves det åpenhet fra et børsnotert selskap: Opplysninger som har betydning for en riktig vurdering av verdipapiret skal meldes til børsen, slik at de blir kjent av alle aktører i markedet.

Oslo Børs er en ren fondsbørs. Virksomheten omfattet tidligere også valutabørs (daglige noteringer i 1907–1991) og frem til 1963 varebørs (noteringer på egg ble opprettholdt frem til årsskiftet 1974/75). Handel med derivater, i første omgang opsjoner, startet i 1990.

Børsens virksomhet reguleres av lov om regulerte markeder (børsloven).

Virksomhet som børs eller autorisert markedsplass kan bare drives av foretak som har tillatelse til dette fra Finansdepartementet. Børs og autorisert markedsplass skal være organisert som allmennaksjeselskap (§ 9)

Børsstyret skal ha minst fem medlemmer og daglig leder kan ikke være medlem av styret. En børs skal ha en kontrollkomité på minst tre medlemmer som velges av generalforsamlingen.

Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med at børsen følger lover, forskrifter og konsesjonsvilkår, samt vedtekter og vedtak truffet av børsens organer, og dessuten vurdere sikkerhetsmessige forhold ved virksomheten.

Generalforsamlingen skal fastsette instruks for kontrollkomiteen, som må godkjennes av Kredittilsynet.

Ordet børs antar man skriver seg fra den belgiske byen Brugge, hvor kjøpmennene samlet seg på et torg som ble kalt De Beurs etter et gammelt hus som hadde et våpen med tre pengepunger (middellatin Bursa) på gavlen.

Kjøpmennene dro til andre byer og ga torget samme navn. Etter hvert utviklet det seg slik at ordet Beurs ble brukt om steder hvor kjøpmennene samlet seg for å gjøre forretninger.

Børsene oppstod først da handelen hadde konsentrert seg i store byer som følge av en stadig bedre samferdsel. De første børsene oppstod på 1500-tallet, i Nord-Italia og Flandern.

De eldste børsene omsatte hovedsakelig veksler. På 1600- og 1700-tallet kom børshandel med aksjer, blant annet på grunn av behov for kapital til kolonivirksomhet.

Den første virkelige verdipapirbørsen ble etablert i Amsterdam i 1611. 

Fremveksten av børser henger sammen med industrialiseringen av den vestlige verden. Det var vanskelig for selv velstående enkeltpersoner å finansiere store investeringer i industri og jernbane.

Børsene, og oppfinnelsen av aksjer med begrenset ansvar, gjordet det mulig å kjøpe mindre andeler i et prosjekt og reduserte risikoen for hver enkelt investor. Dette gjorde at det ble enklere å skaffe kapital til store prosjekter.

Børsen i København er Nordens eldste. Bygningen ble oppført i 1619–1624 av Christian 4. Stockholms børsbygning ble fullført 1776.

Det ble tidlig satt i gang forsøk med børsdrift i Bergen (1684) og Oslo (1708) uten å lykkes. Først ved lov av 8. sept. 1818 ble det opprettet en børs i Oslo, og med hjemmel i samme lov ble det opprettet børser i:

  • Trondheim (1819)
  • Bergen (1837)
  • Kristiansand (1837)
  • Drammen (1839)
  • Stavanger (1878)
  • Kristiansund (1894)
  • Skien (1895)
  • Ålesund (1905)
  • Sandefjord (1912)
  • Haugesund (1914)
  • Fredrikstad (1921)

Oslo børsbygning er oppført i 1828. Tilbygget kom i 1910. Bergens børs ble oppført i 1861.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.