børs

Børsbygningen i Tollbugata 2.
Oslo Børs
Av /Oslo Børs.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

En børs er en markedsplass for omsetning av verdipapirer og varer.

Det skilles mellom ulike typer børser ut fra hva som omsettes:

Handel på børsen

Børs. New York Stock Exchange. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

På en børs finnes det i hovedsak to måter å handle på:

  1. limitordre, der det spesifiseres både pris og kvantum
  2. markedsordre, der det kun spesifiseres kvantum

Alle limitordrene legges inn i ordreboken. Ordreboken deles inn i kjøps- og salgsordrer og viser antall aksjer som ønskes kjøpt eller er til salgs til ulike priser.

Når en markedsordre ankommer, vil den umiddelbart få tildelt ønsket kvantum til den beste prisen som kan oppnås i ordreboken. På enkelte handelsplattformer legges markedsordrer inn ved å angi en pris som er lik eller dårligere enn den beste tilbudte kursen. Det er altså en tidsmessig fordel å legge inn markedsordrer fordi det gir umiddelbar handel. Ulempen er at limitordrer i gjennomsnitt gir bedre pris.

Markedets likviditet, altså hvor lett det er å kjøpe og selge et verdipapir eller en vare, henger nøye sammen med størrelsen på ordreboken. Et marked med et stort antall limitordrer i ordreboken vil normalt være svært likvid. Antall limitordrer kalles dybde.

Handelssystemer

Ordrebok fra Oslo Børs
Lisens: Gjengitt med tillatelse

De aller fleste børser har i dag et elektronisk ordresystem. Det finnes i dag hovedsakelig to typer handelssystemer:

  1. det amerikanske systemet, der en spesialist eller utvalgt market-maker har ansvar for å legge ut limitordrer
  2. det europeiske systemet med et desentralisert, ordredrevet marked, der det i utgangspunktet ikke er noen som har spesielt ansvar for å legge inn limitordrene

Oslo Børs og de fleste europeiske børser har desentraliserte, ordredrevne handelssystemer. Det er imidlertid ikke et helt klart skille mellom systemene ettersom en ordredrevet børs av og til hyrer inn market-makere, og en god del av limitordrene i de amerikanske markedene kommer fra andre enn spesialisten eller market-makeren.

Før dagens elektroniske system var handelen basert på personlig oppmøte og utrop etter auksjonsprinsippet. De elektroniske handelssystemene kom i 1980-årene, og Oslo Børs innførte et elektronisk system i 1988.

Fondsbørs

Den vanligste formen for børs er fondsbørsen, der aksjer, obligasjoner og derivater blir notert. En børs av en slik type, med muligheter for fri og åpen omsetning av verdipapirer, har vist seg å være en naturlig del av et velfungerende markedsøkonomisk system.

Et verdipapir kan tas opp til børsnotering dersom det antas å ha allmenn interesse og forventes å være gjenstand for regelmessig omsetning.

Foretakets økonomi legges til grunn, og bestemte krav må oppfylles. Blant annet må aksjeselskaper ha en nærmere angitt spredning av sine aksjer, slik at det kan forventes en reell omsetning og dermed en verdivurdering.

Fordelene et selskap har av børsnotering er blant annet at det blir gjenstand for verdivurdering. Ved at aksjer eller obligasjoner er lett omsettelige, er det også lettere å hente inn ny kapital.

Til gjengjeld kreves det åpenhet fra et børsnotert selskap; opplysninger som har betydning for en riktig vurdering av verdipapiret skal meldes til børsen slik at de blir kjent av alle aktører i markedet.

Oslo Børs

Børsbygningen i Tollbugata 2.
Oslo Børs
Av /Oslo Børs.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Oslo Børs er en ren fondsbørs. Virksomheten omfattet tidligere også valutabørs med daglige noteringer fra 1907 til 1991, og varebørs frem til 1963 (noteringer på egg ble opprettholdt frem til årsskiftet 1974/1975). Handel med derivater, i første omgang opsjoner, startet i 1990.

Lovgivning og forvaltning i Norge

Børsens virksomhet reguleres av lov om regulerte markeder (børsloven).

Virksomheter som børser eller autoriserte markedsplasser kan bare drives av foretak som har tillatelse fra Finansdepartementet. Børser og autoriserte markedsplasser skal være organisert som allmennaksjeselskap (§ 9).

Styre og drift

Børsstyret skal ha minst fem medlemmer, og daglig leder kan ikke være medlem av styret. En børs skal ha en kontrollkomité på minst tre medlemmer som velges av generalforsamlingen.

Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med at børsen følger lover, forskrifter og konsesjonsvilkår samt vedtekter og vedtak truffet av børsens organer, og dessuten vurdere sikkerhetsmessige forhold ved virksomheten.

Generalforsamlingen skal fastsette instruks for kontrollkomiteen, som må godkjennes av Kredittilsynet.

Ordet «børs»

Ordet børs antar man skriver seg fra den belgiske byen Brugge, hvor kjøpmennene samlet seg på et torg som ble kalt De Beurs etter et gammelt hus som hadde et våpen med tre pengepunger (middellatin Bursa) på gavlen.

Kjøpmennene dro til andre byer og ga torget samme navn. Etter hvert utviklet det seg slik at ordet Beurs ble brukt om steder hvor kjøpmennene samlet seg for å gjøre forretninger.

Historikk

Børsene oppstod først da handelen hadde konsentrert seg i store byer som følge av en stadig bedre samferdsel. De første børsene oppstod i Nord-Italia og Flandern på 1500-tallet.

De eldste børsene omsatte hovedsakelig veksler. På 1600- og 1700-tallet kom børshandel med aksjer, blant annet på grunn av behov for kapital til kolonivirksomhet.

Den første virkelige verdipapirbørsen ble etablert i Amsterdam i 1611.

Fremveksten av børser henger sammen med industrialiseringen av den vestlige verden. Det var vanskelig for selv velstående enkeltpersoner å finansiere store investeringer i industri og jernbane.

Børsene og oppfinnelsen av aksjer med begrenset ansvar gjorde det mulig å kjøpe mindre andeler i et prosjekt, noe som reduserte risikoen for hver enkelt investor. Dette gjorde at det ble enklere å skaffe kapital til store prosjekter.

Nordiske børsbygninger

Børsen i København er Nordens eldste. Bygningen ble oppført i 1619–1624 av Christian 4 (1577–1648). Stockholms børsbygning ble fullført 1776.

Det ble tidlig satt i gang forsøk med børsdrift i Bergen i 1684 og Oslo i 1708, uten å lykkes. Først ved lov av 8. september 1818 ble det opprettet en børs i Oslo, og med hjemmel i samme lov ble det opprettet børser i:

  • Trondheim (1819)
  • Bergen (1837)
  • Kristiansand (1837)
  • Drammen (1839)
  • Stavanger (1878)
  • Kristiansund (1894)
  • Skien (1895)
  • Ålesund (1905)
  • Sandefjord (1912)
  • Haugesund (1914)
  • Fredrikstad (1921)

Børsbygningen i Oslo er oppført i 1828, og tilbygget kom i 1910. Børsen i Bergen ble oppført i 1861.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg