Pennsylvania

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Pennsylvania.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Pennsylvania er en delstat i USA, som sammen med New York og New Jersey danner de såkalte mellomatlantiske stater. Den grenser til Ohio i vest, Lake Erie og den kanadiske delstaten Ontario i nordvest, delstaten New York i nord, New Jersey i øst, Delaware i sørøst, Maryland i sør og West Virginia i sørvest.

Faktaboks

Uttale
pensilvˈeinjə
Også kjent som
forkortet PA, Pa. og Penn.; Keystone State; Quaker State

Pennsylvania har et totalt areal på cirka 119 280 kvadratkilometer, og er den femte mest folkerike delstaten i USA med 13 002 700 innbyggere (US Census, 2020). Pennsylvania ble opptatt som den andre staten i unionen 12. desember 1787. Hovedstaden er Harrisburg, mens Philadelphia er største by.

Pennsylvania har en sterk posisjon i USAs historie. Staten hadde en sentral posisjon blant de 13 statene som grunnla unionen i 1776, og Philadelphia var landets første offisielle hovedstad fra 1783 til 1789.

Natur

En elv skjærer gjennom Allegheny-platået i Sinnemahoning State Park.
.
Lisens: CC BY 2.0

Appalachene går gjennom delstaten fra nordvest til sørøst og når i Mount Davis opp i 979 meter over havet. Vest- og norddelen er et platåland, sterkt oppskåret av elvedaler. Lengst sørøst når Pennsylvania ut i kystsletta, og langs Eriesjøen er en smal slette. Østdelen dreneres av elvene Delaware og Susquehanna, vestdelen av Monongahela og Allegheny, som ved Pittsburgh renner sammen til Ohio.

Philadelphia har 25 °C middeltemperatur i juli, 0 °C i januar og 1280 millimeter nedbør, Pittsburgh henholdsvis 23 °C, −2 °C og 1067 millimeter. Den opprinnelige vegetasjonen var løvskog, og ennå er omtrent halvparten av arealet skogkledd, mens 25 prosent er jordbruksareal.

Befolkning og samfunn

Av befolkningen regnes 81,6 prosent som hvite, 12 prosent som svarte og 7,8 prosent som spanskættede (hispanic eller latino). Om lag 77 prosent av befolkningen bor i byer. De største byene er Philadelphia med 1 603 797 innbyggere og Pittsburgh med 302 971 innbyggere (Census 2020).

Det finnes universiteter i Pittsburgh, Philadelphia, Bethlehem og Scranton. Cirka halvparten av kirkesamfunnsmedlemmene er protestanter, 29 prosent er romersk-katolske, mens cirka 2 prosent tilhører jødiske menigheter.

Pennsylvania sender to senatorer og 18 representanter til kongressen i Washington. Pennsylvania er regnet som en vippestat, det vil si en avgjørende stat å vinne for den som vil bli president i USA.

Næringsliv

Deler av Philadelphias forretningssentrum sett fra New Jersey-siden. I forgrunnen elven Delaware. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Pennsylvania står for 3,7 prosent av USAs samlede brutto nasjonalprodukt, noe som er 7. størst av statene i USA (U.S. Department of Commerce, 2021). Februar 2022 var den sesongjusterte arbeidsledigheten i Pennsylvania på 5,1 prosent mot 3,8 prosent på landsbasis. Dette var en nedgang i staten på 2,2 prosent fra året før (Bureau of Labor Statistics, 2022).

Jordbruket spiller en viktig rolle, med kjøtt og melkeprodukter som viktigste landbruksprodukter. Andre produkter er frukt, grønnsaker, hvete, mais, havre og poteter, dessuten epler og tobakk i sørøst. Det er også betydelig produksjon av sopp.

Mineralproduksjonen var meget viktig og skapte grunnlaget for Pennsylvanias industrielle vekst. I toppåret 1917 ble det brutt 178 millioner tonn steinkull og 100 millioner tonn antrasitt (største antrasittfelt i USA). Sviktende markeder har ført til nedgang i produksjonen og fraflytting. Pennsylvania er kanskje den mest typiske «Rustbeltestaten». Petroleumsproduksjonen i USA startet i Pennsylvania i 1859, men er nå ganske liten. Kullene ga Pittsburgh mulighet til å utvikle seg til USAs største jern- og stålsentrum, en posisjon som byområdet fremdeles innehar i konkurranse med Chicago-området.

Philadelphia er landets nest største havn og har rikt utvalg av industrier. Den fordelaktige beliggenheten nær de store markedene på østkysten fremmer industriveksten, og bare delstaten New York overgår den i produksjon. Ved siden av primær metallindustri er maskin-, tekstil- og bekledningsindustri viktige grener. Pennsylvania er kjent for sine mange forsikringsselskaper og banker, samt en stor publikasjonsindustri.

Historie

Den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia, Pennsylvania, 4. juli 1776.

Den opprinnelige befolkingen i området vi i dag kjenner som Pennsylvania bestod av flere amerikanske urfolk, den mest kjente av dem delaware.

Den første kolonisasjonen av Pennsylvania utgikk fra Nya Sverige. Hovedstaden Nye Gøteborg ble etablert på Tinicum Island i 1643. Syv år senere ble kolonien overtatt av nederlandske settlere, som i si 1664 gav fra seg makten over området til hertugen av York, som senere regjerte under navnet Jakob 2.

Den engelske kongen Karl 2 ga i 1681 et landområde, som omfattet størstedelen av Pennsylvania, til kvekeren William Penn, som staten har navn etter; Penns skoger, fra latin silva, 'skog'.

Samfunnet bygde blant annet på religiøs toleranse, og Pennsylvania trakk til seg mange briter, irer, tyskere og franske hugenotter. Philadelphia ble den største byen i de nordamerikanske koloniene.

Ole Bull forsøkte i 1852 å grunnlegge en norsk koloni, Oleana, i Pennsylvania. De franske fortene i Vest-Pennsylvania ble erobret i perioden 1754–1763, og Pittsburgh ble grunnlagt der Fort Duquesne hadde ligget. Mange av revolusjonskrigens kamper ble utkjempet i Pennsylvania. Under den amerikanske borgerkrigen spilte Pennsylvania en aktiv rolle, og et avgjørende slag, ved Gettysburg, ble utkjempet her. Utviklingen av kull- og stålproduksjonen på 1800-tallet ble til tider fulgt av voldsomme arbeidskamper.

Pennsylvania har en sterk posisjon i USAs historie, med Philadelphia som unionens fødeby og landets første hovedstad (offisiell hovedstad 1783–1789, midlertidig hovedstad 1790–1800). Delstatens navn i amerikansk dagligtale, The Keystone State, sluttstein-staten, sikter til Pennsylvanias sentrale posisjon blant de 13 statene som grunnla unionen i 1776.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer (3)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Pennsylvania er strengt tatt ikke «a state», men «a commonwealth». USA har fire av disse samveldestatene: Kentucky, Massachusetts, Pennsylvania og Virginia. Merriam-Webster forteller videre at Statene «has two other commonwealths, Puerto Rico and the Northern Mariana Islands, but they are of a different kind. They are not states, and have only a nonvoting representative in Congress.»

svarte Erik Bolstad

Det er ingen skilnad mellom dei fire statane som heiter Commonwealth og dei 46 som ikkje har Commonwealth i namnet. Pennsylvania er uansett namn ein delstat på line med dei andre amerikanske delstatane.

svarte Tor-Ivar Krogsæter

Det er rett at det ikkje er nokon praktisk forskjell – verken juridisk eller elles – på commonwealth og states i dagens USA; USA har juridisk sett 50 delstatar. Forskjellen ligg berre i historia, og det er no interessant i seg sjølv tenkjer no eg; New Hampshire Public Radio forklarar det slik: «The reason these states are called commonwealths is because when their constitutions were drafted, they referred to themselves as such. 17th century political philosophers like Thomas Hobbes and John Locke used the term to represent an organized political community.» (https://www.nhpr.org/politics/2020-11-24/ask-civics-101-how-are-states-added-whats-the-difference-between-a-state-and-a-commonwealth.) For dei delstatane det gjeld, ser det altså ut til at forskjellen ligg i å ha ei stoltheit i kva det historiske opphavet deira er. Som kjend har kvar delstat kvar sine eigne grunnlover, som formelt sett er lagde under den nasjonale grunnlova.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg