Oranien

Vilhelm 3 (1650–1702) av Oranien er blant huset Oraniens mest kjente medlemmer. Han var fra 1672 stattholder i Nederlandene og fra 1689 konge av England, Skottland og Irland. Maleri fra rundt 1690.
/National Portrait Gallery.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Nederlands kongehus tilhører huset Oranien. Dronning Beatrix avlegger eden til forfatningen 30. april 1980.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Oranien er et europeisk fyrstehus med navn etter grevskapet Orange, nær Avignon i Sør-Frankrike. Nederlands kongehus tilhører siden 1815 huset Oranien. Oranien var også storfyrster av Luxembourg fra 1815 til 1890.

Faktaboks

Uttale
orˈanien

Historie

De første grever av Orange nevnes på 800-tallet. Fra omkring 1150 var disse grevene riksumiddelbare vasaller under den tysk-romerske keiseren og underlagt Det tysk-romerske riket. Grevskapet gikk i 1173 i arv til huset de Baux, som fra begynnelsen av 1200-tallet førte tittelen fyrste av Orange.

Huset de Baux døde ut i mannslinjen i 1393, og arvingen Marie (død 1417) ble gift med Jean de Chalon (død 1418), som ble fyrste av Orange. Hans barnebarns barnebarns barn var den keisertro Philibert de Chalon (død 1530), fyrste av Orange, og Claudia de Chalon, gift med Henrik 3, greve av Nassau-Dillenburg-Breda (død 1538). Sistnevntes sønn René av Nassau (død 1544) arvet Orange, grevskapet Nassau i Tyskland og gods i Nederlandene.

Stattholdere i Nederlandene

Ved sin død etterlot René av Nassau sine besittelser til fetteren Vilhelm 1 «den tause» (1533–1584), fyrste av Oranien og greve av Nassau, som fra 1559 var stattholder i Nederlandene. Hans eldste sønn Filip Vilhelm (1554–1618) døde ugift i Madrid, og besittelsene gikk i arv til halvbroren, stattholder i Nederlandene Moritz (1567–1625), fyrste av Oranien, som igjen ble etterfulgt av halvbroren Friedrich Heinrich (1584–1647). Hans sønn, stattholder Vilhelm 2 (1626–1650), fyrste av Oranien, ble gift med den engelske kong Karl 1s datter Maria. Vilhelm 2 og Marias sønn Vilhelm 3 (1650–1702), fyrste av Oranien, var fra 1672 stattholder i Nederlandene og fra 1689 konge av England, Skottland og Irland.

Regenter i Luxembourg og Nederland

Ved Vilhelm 3s død i 1702 oppstod det strid om arveretten til fyrstedømmet Orange, som deretter ble innlemmet i Frankrike, men huset Nassau beholdt fyrstetittelen. Vilhelm 3 hadde utpekt sin slektning, arvestattholderen i Friesland Johan Wilhelm Friso (1687–1711), som nedstammet fra en bror av Vilhelm 1, som sin etterfølger som fyrste av Oranien, men det ble dennes sønn Wilhelm (1711–1751) som fra 1747 tok opp fyrstetittelen som Vilhelm 4. Hans sønnesønn Vilhelm 6 (1772–1843) ble i 1815 storhertug av Luxembourg og konge av Nederland som Vilhelm (Willem) 1.

Vilhelm 1 var far til kong Vilhelm 2 (1792–1849) og prins (Willem) Fredrik av Nederland (1797–1881). Førstnevntes sønn, kong Vilhelm 3 (1817–1890), ble etterfulgt som hersker i Nederland av datteren dronning Vilhelmina (1880–1962). I Luxembourg satte de saliske arvefølgereglene mannlige foran kvinnelige arvinger, og storhertugverdigheten gikk dermed ut av Vilhelms gren og over til en fjern slektning, hertug Adolf av Nassau (linjen Nassau-Weilburg). Prins Fredrik var far til Louise (1828–1871), som ble dronning av Norge og Sverige gjennom sitt ekteskap med Karl 15 (Karl 4 i Norge).

Vilhelmina regjerte i Nederland til hun abdiserte i 1948, og ble etterfulgt av datteren dronning Juliana (1909–2004). Juliana abdiserte i 1980 til fordel for datteren dronning Beatrix (født 1938), og førte siden tittelen prinsesse av Oranien-Nassau. Beatrix abdiserte selv i 2013 og ble etterfulgt av sin sønn, kong Willem-Alexander.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg