Oranien, europeisk fyrstehus med navn etter grevskapet Orange, nær Avignon i Sør-Frankrike. De første grever av Orange nevnes på 800-tallet, og fra ca. 1150 var disse riksumiddelbare vasaller under keiseren. Grevskapet gikk 1173 i arv til huset de Baux, som fra begynnelsen av 1200-tallet førte tittelen fyrste av Orange.

Huset de Baux døde ut i mannslinjen 1393, og arvingen Marie (død 1417) ble gift med Jean de Chalon (død 1418), som ble fyrste av Orange. Hans barnebarns barnebarns barn var den keisertro Philibert de Chalon (død 1530), fyrste av Orange, og Claudia de Chalon, gift med Henrik 3, greve av Nassau-Dillenburg-Breda (død 1538). Sistnevntes sønn René av Nassau (død 1544) arvet Orange, grevskapet Nassau i Tyskland og godser i Nederlandene. Ved sin død etterlot han sine besittelser til fetteren Vilhelm 1 «den tause» (1533–84), fyrste av Oranien og greve av Nassau, som fra 1559 var stattholder i Nederlandene. Hans eldste sønn Filip Vilhelm (1554–1618) døde ugift i Madrid, og besittelsene gikk i arv til halvbroren, stattholder i Nederlandene Moritz (1567–1625), fyrste av Oranien, som igjen ble etterfulgt av halvbroren Friedrich Heinrich (1584–1647). Hans sønn, stattholder Vilhelm 2 (1626–50), fyrste av Oranien, ble gift med den engelske kong Karl 1s datter Maria, og deres sønn Vilhelm 3 (1650–1702), fyrste av Oranien, var fra 1672 stattholder i Nederlandene og fra 1689 konge av England, Skottland og Irland.

Ved Vilhelm 3s død oppstod det strid om arveretten til fyrstedømmet Orange, som deretter ble innlemmet i Frankrike, men huset Nassau beholdt fyrstetittelen. Vilhelm 3 hadde utpekt sin slektning, arvestattholderen i Friesland Johan Wilhelm Friso (1687–1711), som nedstammet fra en bror av Vilhelm 1, som sin etterfølger som fyrste av Oranien, men det ble dennes sønn Wilhelm (1711–51) som fra 1747 tok opp fyrstetittelen som Vilhelm 4. Hans sønnesønn Vilhelm 6 (1772–1843) ble 1815 storhertug av Luxembourg og konge av Nederland som Vilhelm (Willem) 1. Han var far til kong Vilhelm 2 (1792–1849) og prins (Willem) Fredrik av Nederland (1797–1881). Førstnevntes sønn, kong Vilhelm 3 (1817–90), ble etterfulgt som hersker i Nederland av datteren dronning Wilhelmina (1880–1962). I Luxembourg satte de saliske arvefølgereglene mannlige foran kvinnelige arvinger, og storhertugverdigheten gikk dermed ut av Vilhelms gren og over til en fjern slektning, hertug Adolf av Nassau (linjen Nassau-Weilburg). Prins Fredrik var far til Louise (1828–71), som ble dronning av Norge og Sverige gjennom sitt ekteskap med Karl 15.

Wilhelmina regjerte i Nederland til hun abdiserte i 1948, og ble etterfulgt av datteren dronning Juliana (1909–2004). Hun abdiserte i 1980 til fordel for datteren dronning Beatrix (f. 1938), og førte siden tittelen prinsesse av Oranien-Nassau. Beatrix abdiserte selv i 2013 og ble etterfulgt av sin sønn, kong Willem-Alexander. – Se tabell Kongehuset under Nederland (historie).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.