Santa Lucia, Honduras. Av . Begrenset gjenbruk

Honduras

Faktaboks

Uttale
hondˈuras
Offisielt navn
República de Honduras
Norsk navn
Republikken Honduras
Statsform
Republikk i Mellom-Amerika
Hovedstad
Tegucigalpa
Innbyggertall
7 961 680
Landareal
111 890 km²
Totalareal
112 490 km²
Innbyggere per km²
71,16
Offisielt/offisielle språk
Spansk
Religion
Katolsk kristendom
Nasjonaldag
15. september
Statsoverhode
Juan Orlando Hernández (stats- og regjeringssjef)
Statsminister
-
Mynt
Lempira à 100 centavos
Flagg
Riksvåpen

Honduras

Av /Store norske leksikon ※.
«The Hieroglyphic Stairway» i Tempel 26 i Copan, som ligger i det vestre Honduras. Denne utgjør den lengste maya-inskripsjonen som er funnet.
Tempel 26
iStock.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Honduras er en republikk i Mellom-Amerika. Landet grenser til El Salvador i sørvest, Guatemala i vest og Nicaragua i sør og sørøst, og har kystlinje både til Stillehavet i sør og Det karibiske hav i nord. Det fjellrike Honduras er vurdert som Mellom-Amerikas nest fattigste land. Hovedstad er Tegucigalpa.

Navnet Honduras er spansk og betyr «dybder». Det ble gitt av spanske oppdagelsesreisende på grunn av de gode ankerplassene. Nasjonalsang er «Tu bandera» (’Ditt flagg’).

Geografi og miljø

Iguan fra Honduras.
Av .

Bortsett fra kystslettene og omkring de store elvemunningene er Honduras et vanskelig tilgjengelig fjelland. Mer enn halvparten av arealet ligger høyere enn 900 meter over havet. Noen få topper når høyere enn 2000 meter; høyeste punkt er Cerro las Minas 2849 meter over havet.

Fjellene er sterkt oppdelte og omgir små høytliggende daler og bassenger. En nord-sørgående senkning fra Ulúa-deltaet i nord til Fonsecabukta i sør deler fjellene i to massiver. Det vestlige er en fortsettelse av Guatemalas høyland mens det østlige henger sammen med Nicaraguas fjell.

I kontrast til nabolandene er ikke Honduras spesielt utsatt for vulkanutbrudd og kraftige jordskjelv, mens det ofte inntreffer lette jordskjelv. Langs Det karibiske hav er det en fruktbar kystslette og i nordøst store kystlaguner. Kystlinjen mot Det karibiske hav er om lag 600 kilometer lang og mot Stillehavet bare rundt 75 kilometer lang.

Klimaet er tropisk og preges av Nordøstpassasjen som gir store nedbørmengder. Klimaet er varmt og fuktig på kystslettene og mer moderert i høyden. Det er små temperaturforskjeller gjennom året. I kystområdene er temperaturene cirka 26–28 °C om sommeren og cirka 22–24 °C om vinteren. Dalstrøk i fjellområdene har temperaturer på 19–23 °C. Årlig nedbørmengde er 2000–2500 millimeter; det faller mest nedbør fra september til november. Sentrale deler av høylandet har tørke fra november til april.

45,3 prosent av arealet er skogdekt. Det er artsrik tropisk regnskog i de nordligste områdene og mangroveskog i de nordøstlige delene av landet. I fjellskråningene vokser eik og nåletrær. For øvrig er det dyrket mark og på slettelandet tresavanner med karibisk furu. Det er steppevegetasjon i høylandet.

Det er et stort antall arter av pattedyr, blant annet brølape, beltedyr, maurslukere, navlesvin og tapir. Kattedyr omfatter blant annet puma og jaguar. Det er mer enn 700 fuglearter, blant annet kolibrier, tukaner og papegøyer. I elvene finnes krokodiller og kaimaner, og det er mange arter av skilpadder, øgler og slanger. I laguner og kystfarvann er det et stort antall arter av fisker og bløtdyr. Det er et rikt insektliv, blant annet med mange arter av biller og sommerfugler.

Folk og samfunn

Mestiser utgjør 90 prosent av befolkningen mens syv prosent tilhører den amerikanske urbefolkningen, to prosent er av afrikansk avstamming («svarte») og én prosent er av utelukkende europeisk bakgrunn («hvite»). 58 prosent av befolkningen bor i byer (2019), de største byene er Tegucigalpa og San Pedro de Sula. Bosetningen er tettest i høylandet og langs deler av nordkysten.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 77,5 år for kvinner og 73 år for menn (2019). Omkring en fjerdedel av befolkningen er under 30 år. Halvparten av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen (World Bank, 2019).

97 prosent av innbyggerne er romersk-katolikker mens protestanter utgjør tre prosent.

Det offisielle språket er spansk. Noen urfolksspråk er også i bruk, blant annet garifuna, miskito, sumo og pech (chibchansk). Det mest utbredte språket i prekolumbisk tid, lenca, anses i dag som utdødd. På Bahíaøyene, som var i britisk besittelse fra 1852 til 1860, tales kreolsk engelsk.

Stat og politikk

Honduras er en enhetsstatlig, demokratisk republikk. Den øverste myndighet innehas av presidenten som også er statsminister. Presidenten velges i allmenne valg for fire år og kan i utgangspunktet ikke gjenvelges (Juan Orlando Hernández stilte til gjenvalg i 2017 etter å ha fått tillatelse fra høyesterett). Presidenten utøver militær myndighet gjennom en øverstkommanderende valgt for fire år av nasjonalforsamlingen (Congreso Nacional). Regjeringen utnevnes av presidenten. Nasjonalforsamlingen har 128 medlemmer valgt ved allmenn stemmerett for fire år. Politikken er preget av ustabilitet med hyppig innblanding fra de militære.

Landet er inndelt i 18 departementer. Guvernørene utnevnes av presidenten. Departementene er videre inndelt i kommuner.

Honduras har frivillig militærtjeneste. Forsvaret består av hær, marine og flyvåpen, og det er også en paramilitær sikkerhetsstyrke. Amerikanske tropper er stasjonert med cirka 1500 mann ved Soto Cano Air Base åtte kilometer sør for Comayagua.

Honduras er medlem av blant annet FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Verdens handelsorganisasjon, Det sentralamerikanske fellesmarked (CACM) og Organisasjonen av amerikanske stater (OAS).

Historie

Den vestligste delen av Honduras hørte til maya-kulturen. Bildet viser en mayaskulptur av en av herskerne (den 13.) fra de berømte ruinene i Copán. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Flere godt bevarte mayabyer fra de første århundrer av vår tidsregning finnes i Honduras, deriblant Copán nær grensen til dagens Guatemala. Den østlige delen av Honduras var befolket av jeger- og sankerstammer. Mayariket i den vestlige del av Honduras gikk under før Kristoffer Columbus kom til kysten i 1502. Området ble kolonisert av spanierne fra 1524, men de innfødte gjorde stor motstand og ble overvunnet først i 1537, da lenca-høvdingen Lempira ble drept og 30 000 krigere overga seg.

Gruvedrift på sølv ble iverksatt i området omkring Tegucigalpa fra slutten av 1500-tallet, noe som førte til økonomisk vekst. Fra 1570 var Honduras en del av Generalkapteinskapet Guatemala, en administrativ del av visekongedømmet Ny-Spania. Mellom-Amerikas første universitet ble grunnlagt i Comayagua i 1632. På 1500- og 1600-tallet forble Mosquitokysten uavhengig fra spansk kontroll, og var i periodene 1638–1787 og 1844–1860 britisk protektorat.

Honduras ble uavhengig fra Spania i 1821, og var en del av Det første meksikanske keiserriket til 1823, da landet ble innlemmet i Den mellomamerikanske føderasjon. Honduras erklærte absolutt uavhengighet som republikk i 1838. Landet ble preget av ustabilitet og det var 85 presidenter mellom 1821 og 1876. En hovedårsak til at det ikke oppsto noen sterk statsmakt, var at godseierklassen var svak og at korrupsjon var utbredt. I tillegg klarte ikke Honduras å utvikle en solid kaffeøkonomi som i Guatemala og El Salvador.

Utenlandske foretak ble dominerende i Honduras og det amerikanske selskapet United Fruit Company opprettet rundt år 1900 store plantasjer i landet. Dette selskapets interesser dominerte snart både økonomien og politikken, og landet ble et godt mønster for betegnelsen «bananrepublikk». Ved flere anledninger mellom 1911 og 1924 intervenerte USA militært. I begge verdenskrigene gikk Honduras med på USAs side.

På 1900-tallet var forholdet til nabolandene Guatemala og Nicaragua spent. I 1969 ble den såkalte «fotballkrigen» utløst etter en landskamp mellom Honduras og El Salvador. Dette dreide seg om salvadoranske fremmedarbeideres forhold i Honduras; salvadoranske styrker gikk inn i Honduras for å forsvare sine landsmenn. I 1978 opplevde Honduras sitt 138. militærkupp. Den siste av mange militærjuntaer overlot makten til et sivilt styre etter et valg i 1981. Honduras ble operasjonsbase for nicaraguanske kontrarevolusjonære (contras) og amerikanske militærmanøvrer var en del av den hemmelige krigen mot Nicaragua. I 1987 forpliktet landets regjering seg til at kontrarevolusjonære aktiviteter mot Nicaragua ikke lenger skulle foregå fra honduransk territorium.

I 1998 ble Honduras rammet av orkanen Mitch. Omkring 5600 mennesker mistet livet og 70 prosent av avlingene ble ødelagt. De materielle ødeleggelsene var omfattende. To år senere sviktet kornavlingene på grunn av tørke, og et FN-program ble satt inn for å hindre at landet skulle bli rammet av en sultkatastrofe. Naturkatastrofer satte utviklingen i Honduras anslagsvis 20 år tilbake.

I siste halvpart av 1990-årene etablerte nordamerikanske og asiatiske bedrifter seg i San Pedro Sula-området, lokket av billig arbeidskraft og skattefritak. Dette førte til oppbygging i industrisektoren. Den økonomiske veksten i Honduras var sterk på begynnelsen av 2000-tallet, men landet er fremdeles et av de minst utviklede i Mellom-Amerika. I 2008 sank landet, på grunn av finanskrisen, ned i økonomisk depresjon, men i de senere årene har økonomien vært i fremgang.

I juni 2009 ble president Manuel Zelaya avsatt ved et militærkupp og sendt i eksil til Costa Rica. Etter den politiske krisen økte volden i landet, og Honduras hadde i 2012 verdens høyeste drapsrate utenfor krigssone. Drapsraten hadde da gått fra åtte drap per 100 000 innbyggere i 1986, 41 i 1999 til 85,5 drap per 100 000 innbyggere i 2012. Narkotikarelatert gjengkriminalitet er utbredt; Mara Salvatrucha og Barrio 18 er de største rivaliserende gjengene. Honduras mottar utviklingshjelp fra USA for bekjempelse av kriminalitet, og drapsraten har de siste årene ligget stabil på litt over 40 drap per 100 000 innbyggere (2017–2019).

Økonomi og næringsliv

Honduras’ økonomi er hovedsakelig basert på jordbruk, som utgjør om lag 14 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Kaffe er det viktigste eksportproduktet. Det eksporteres også bananer, sukkerrør, palmeolje, reker og noe tømmer. Siden mye av Honduras’ økonomi er basert på småskala jordbruk med få eksportvarer, har naturkatastrofer en særlig ødeleggende innvirkning. Landet mottok betydelig gjeldsslette etter orkanen Mitch i 1998. Lite utviklet infrastruktur for varetransport hindrer utvikling i eksportmarkedet. Til hjemmemarkedet dyrkes blant annet mais, sitrusfrukter, yucca, ris, hirse, tobakk og bomull.

Industrien utgjør 26,4 prosent av BNP (2015) og består blant annet av næringsmidler, tekstiler, tobakksvarer (sigarer), kjemiske produkter og bildeler. USA er landets viktigste handelspartner.

Tjenesteytende næringer står for 59,7 prosent av BNP. Blant annet økoturisme og arkeologisk turisme er satsingsområder.

Kunnskap og kultur

Et av José Antonio Velásquez’ populære naivistiske malerier (1972) med motiv fra landsbyen San Antonio del Oriente. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Det er seks års obligatorisk og gratis grunnskole, treårig ungdomsskole og to- til treårig videregående skole. Mangel på skoler hindrer skolegang for mange barn. Orkanen Mitch ødela mer enn 3000 skoler i 1998. Honduras har elleve universiteter.

Det er sju dagsaviser, omkring 200 radiostasjoner, blant annet den statlige Radio Nacional de Honduras, og seks private TV-selskaper. Det sendes programmer på spansk og engelsk.

José Cecilio del Valle (1780–1834) skrev patriotiske dikt og José Trinidad Reyes (1797–1855) skrev folkekomedier. Arturo Mejia Nieto (1900–1972) skrev avantgarde-litteratur etter første verdenskrig. Kjente lyrikere fra samme periode er blant andre Clementina Suárez (1902–1991) og Jacobo Cárcamo (1916–1959). Lyrikere fra tiden etter andre verdenskrig er blant andre Pompeyo del Valle (1929–2018) og Óscar Acosta (1933–2014). Marcos Carías Reyes (1905–1949) og Ramón Amaya Amador (1916–1966) er kjente romanforfattere. Betydelige nyere forfattere er blant andre César Lazo (1954–) og Mercy Lozano Dacarett (1958–).

En fremstående maler på 1700-tallet var José Miguel Gómez (1712–1806) som er kjent for en rekke malerier i katedraler og portrettmalerier. Pablo Zelaya Sierra (1896–1933) var påvirket av kubismen og Arturo López Rodezno (1906–1975) var landets første freskomaler og var inspirert av mayakunst. José Antonio Velásquez (1903–1983) laget naivistiske malerier med motiver fra folkeliv på landsbygda.

Urbefolkningens musikk ble påvirket av afrikansk og spansk musikk fra 1500-tallet. Militærmusikk har spilt en viktig rolle siden 1870-årene og kvadrilje, polka, vals og masurka påvirket populærmusikken på 1900-tallet. Punta, salsa, merengue, reggae og reggaeton er viktige moderne musikksjangere. Folkemusikk spilles med marimba, gitar og andre instrumenter.

Fotball er den mest populære sporten i Honduras.

Honduras og Norge

Honduras’ ambassade i Brussel er sideakkreditert til Norge. Honduras har konsulat i Oslo. Den norske ambassaden i Mexico by er sideakkreditert til Honduras. Det er norsk honorært generalkonsulat i Tegucigalpa og honorært konsulat i San Pedro Sula.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg