fotballkrigen

Honduras' landslag gjør seg klare til oppgjøret mot El Salvador på Flor Blanca-stadion i San Salvador 26. juni 1969. Opprøret som fulgte de tre VM-kvalifiseringskampene mellom nabolandene har ofte blitt pekt på som en utløsende årsak til den korte 100-timerskrigen som fant sted fra 14. til 18. juli 1969.
Av /AP/NTB Scanpix.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Fotballkrigen er det alminnelige, internasjonalt brukte navnet på en kortvarig krig mellom Honduras og El Salvador i Mellom-Amerika fra 14. til 18. juli 1969. Den fikk navnet fotballkrigen da den brøt ut i kjølvannet av tre avgjørende kvalifiseringskamper mellom de to nabolandene foran fotball-VM i 1970 og fordi navnet slo an i internasjonal presse. I regionen selv er krigen også kjent som 100-timerskrigen da den varte i fire dager.

Bakgrunn

Salvadoranske soldater patruljerer grensa til Honduras på hest under den 100 timer lange fotballkrigen i 1969.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Mot slutten av 1960-tallet huset Honduras nærmere 300 000 migranter fra nabolandet i sør. Honduras hadde alltid tatt mot migranter fra den tettbefolkede naboen, men på 1960-tallet økte antallet raskt i takt med at økonomien i El Salvador ble effektivisert langt hurtigere enn i Honduras. Dessuten er Honduras omtrent fem ganger større enn El Salvador og på dette tidspunktet hadde landet bare 2,6 millioner innbyggere mot 3,6 millioner i El Salvador.

I 1962 iverksatte Honduras en jordreform som i praksis ofte betød at myndighetene eksproprierte eiendommene til salvadoranske småbrukere og dagarbeidere for å tilgodese honduranske jordløse. Ofte ble dette arbeidet utført med trusler og vold av private sikkerhetsstyrker, noe som skapte frykt og uro også i El Salvador. Etter den første kvalifiseringskampen i Tegucigalpa 8. juni 1969 kom det til opptøyer etter kampen og det samme skjedde etter den andre kampen i San Salvador 15. juni. Da hadde begge lag vunnet sine hjemmekamper og etter datidens regler måtte det spilles en tredje kamp. Den fant sted i Mexico by 27. juni og endte med 3-2 til El Salvador. Igjen kom det til opptøyer og salvadoranere begynte å vende hjem i frykt for mer vold.

Hendelsesforløp

Etter kampen i Mexico ble det meldt på salvadoransk radio at 11 700 mennesker var tvunget til å forlate Honduras og at myndighetene nå så seg nødt til å gå til forsvarskrig. 14. juli om ettermiddagen rykket salvadoranske styrker over grensen på tre steder og to flyplasser i Tegucigalpa ble bombet av passasjerfly med eksplosiver bundet til skroget. Salvadoranske styrker rykket 8 km inn i landet før Honduras rakk å svare med bombeangrep på flyplassen i San Salvador (Ilopango) og havnebyen Acajutla. Honduras ba om øyeblikkelig krisemøte i OAS som i dagene som fulgte la et betydelig press på El Salvador til å trekke seg tilbake og inngå våpenhvile. OAS truet med økonomiske sanksjoner og 29. juli ga El Salvador etter.

Følger

Det er anslått at omkring 700 salvadoranere døde, de fleste sivile, samt 250 soldater og 2000 sivile på den honduranske siden. Videre flyktet et sted mellom 60 000 og 130 000 salvadoranske migranter tilbake til El Salvador. Dertil kommer økonomiske og sosiale følgene av at datidens sentralamerikanske fellesmarked (MCCA) brøt sammen og at militæret styrket sin stilling i begge landene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg