Garifuna, folkegruppe som holder til langs den karibiske kysten av Mellom-Amerika. Garifunaene er etterkommere av afrikanere og karibisk-arawakiske indianere som på 1700-tallet hadde tilhold på De små Antiller. Etter lang motstandskamp mot britiske kolonialister ble deres siste skanse, øya St. Vincent, erobret av britene i 1797. Omkring 2000 overlevende garifunaer ble deretter transportert til øya Roatan utenfor kysten av Honduras. Herfra har garifunaene siden spredt seg nord- og sørover langs kysten av Mellom-Amerika fra Dangriga (Belize) i nord til Bluefields (Nicaragua) i sør. De teller i alt noe over 100 000 (2005), de fleste i Honduras.

Garifunaene har et fremtredende negroid utseende og kan således beskrives som et afro-amerikansk folk, men språket er av indiansk opprinnelse og hører til den arawakiske språkfamilien. Mange snakker dessuten engelsk (særlig i Belize og Nicaragua) og/eller spansk (særlig i Guatemala og Honduras). Den tradisjonelle levemåten kombinerer fiske med et enkelt jordbruk særlig basert på maniok og andre rotvekster. Religionen fokuserer på rituell kontakt med forfedrene, men kombineres i dag med katolisisme og andre former for kristendom.

Det eksisterer dessuten en lang tradisjon for arbeidsmigrasjon, særlig til USA, hvor mange garifunaer lever. Spesielt i Belize og Honduras har mange garifunaer gjort karriere basert på utdannelse. Garifuna-kulturen har rike tradisjoner for blant annet håndverk og musikk. Den moderne punta-musikken har vokst frem på basis av tradisjonelle former.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.