Garifuna er en folkegruppe som holder til langs den karibiske kysten av Mellom-Amerika.

Garifunaene er etterkommere av afrikanere og karibisk-arawakiske indianere som på 1700-tallet hadde tilhold på De små Antiller. Etter lang motstandskamp mot britiske kolonialister ble deres siste skanse, øya St. Vincent, erobret av britene i 1797. Omkring 2000 overlevende garifunaer ble deretter transportert til øya Roatan utenfor kysten av Honduras. Herfra har garifunaene siden spredt seg nord- og sørover langs kysten av Mellom-Amerika fra Dangriga (Belize) i nord til Bluefields (Nicaragua) i sør. De teller i alt noe over 100 000 (2005), de fleste i Honduras.

Garifunaene har et fremtredende negroid utseende og kan således beskrives som et afro-amerikansk folk, men språket er av indiansk opprinnelse og hører til den arawakiske språkfamilien. Mange snakker dessuten engelsk (særlig i Belize og Nicaragua) og/eller spansk (særlig i Guatemala og Honduras).

Den tradisjonelle levemåten kombinerer fiske med et enkelt jordbruk særlig basert på maniok og andre rotvekster. Religionen fokuserer på rituell kontakt med forfedrene, men kombineres i dag med katolisisme og andre former for kristendom.

Det eksisterer dessuten en lang tradisjon for arbeidsmigrasjon, særlig til USA, hvor mange garifunaer lever. Spesielt i Belize og Honduras har mange garifunaer gjort karriere basert på utdannelse. Garifuna-kulturen har rike tradisjoner for blant annet håndverk og musikk. Den moderne punta-musikken har vokst frem på basis av tradisjonelle former.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.