kunst og arkitektur i Honduras

Den tidligste koloniarkitekturen i Honduras ble reist i Trujillo, landets første hovedstad. En katedral og et fransiskanerkloster stod ferdig i 1582, men jordskjelv og skjøre bygningsmaterialer førte til store ødeleggelser. Arkitekter fra Guatemala og Spania stod bak en rekke av byggverkene som ble reist på 1500- og 1600-tallet.

I 1537 ble hovedstaden flyttet til Comayagua, som var et knutepunkt for sølvgruvevirksomheten i landet. Her ble kirken La Merced reist i 1611 i en barokkinspirert stil. Dagens katedral er fra første del av 1700-tallet. Den har tønnehvelv og sideskip som kulminerer i en kuppel med sidekupler. Eksteriøret er dekorert med grønne og gule keramikkfliser, og den har en imponerende fireetasjes fasade, inndelt i fire vertikale deler med søyler.

Tegucigalpa ble grunnlagt som gruveby i 1578. Byens katedral bærer tydelig preg av innflytelse fra lignende byggverk i Antigua, Guatemala. Den har særlig karakteristiske pilastre som går over den toetasjes fasaden. Katedralen er i dag restaurert etter jordskjelvene i 1809 og 1899. En annen kirke i Tegucigalpa, Los Dolores, påbegynt i 1732, ferdig i 1815 (restaurert i 1910), har flate pilastre i fasaden og interiør med tretak dekorert i en mudéjar-inspirert stil.

Få eksempler på militærarkitektur gjenstår, men San Fernando de Omoa (1759–79) er det mest monumentale spanske fort i Mellom-Amerika, bygd som vern mot pirater.

På 1800-tallet ble nyklassisismen ledende i arkitekturen, inspirert av franske forbilder. Et enestående eksempel er kirken i Danlí fra tidlig 1800-tall.

Tegucigalpa ble landets hovedstad i 1880. Ulike historiske stiler ble brukt; nyromansk i Casa Vieja (1890-årene) og nygotikk i Casa Presidencial (1919), som også har elementer i mudéjarstil. Bygninger i art nouveau-stil ble reist i Comayagua, San Pedro Sula og i Tegucigalpa. I 1920-årene gjorde en ny klassisistisk bølge seg gjeldende, og de første bygninger i art deco-stil ble introdusert.

Modernismen ble alminnelig i offentlige bygninger og forretningsbygg fra omkring 1935. Kjente eksempler i Tegucigalpa er Ministerio de Hacienda (1940), Banco Central de Honduras og Palacio Legislativo (begge fra 1950). Ledende arkitekter i siste halvdel av 1900-tallet er Fernando Martínez, Leo García og Francisco Rodríguez.

Tidlig kolonikunst i Honduras var hovedsakelig knyttet til katedralene. Til å begynne med ble en rekke kunstverk importert fra Spania, Guatemala og Mexico; skulpturer fra Sevilla ble på 1600-tallet oppført i katedralen i Comayagua, og Vicente Javier (1748–80) fra Guatemala laget alteret i katedralen i Tegucigalpa. En av de ledende malerne på 1700-tallet, José Miguel Gómez (1712–1806), var inspirert av den spanske maleren Francisco de Zurbarán. Han utførte en rekke malerier, blant annet i katedralene i Comayagua og Tegucigalpa, og var også en dyktig portrettmaler.

Politisk uro på midten av 1800-tallet førte til stagnasjon i landets kunstneriske virksomhet. Toribio Torres fra Comayagua malte bilder med religiøse motiver, portretter og dessuten en rekke familieportretter, som ble en populær sjanger frem til slutten av 1800-tallet.

Malerkunsten på 1800-tallet ble påvirket av franske forbilder, særlig populært var historiemaleriet. En rekke europeiske kunstnere arbeidet i Honduras, og det ble importert arbeider fra Europa, særlig Italia.

Først mot slutten av 1800-tallet fikk Honduras en oppblomstring i kunsten, ledet av en generasjon kunstnere som hadde bodd og studert i Spania, Italia og Frankrike. Zelaya Sierra (1896–1933) ble inspirert av kubismen og malte det innflytelsesrike maleriet Bror mot bror eller Ødeleggelse (1932), med motiv fra borgerkrigen.

I 1940 ble Escuela Nacional de Bellas Artes grunnlagt, og billedkunsten fikk en sterkere posisjon i kulturlivet. Arturo López Rodezno (1908-1975) var inspirert av mayakunsten og introduserte freskomaleriet i Honduras. Miguel Ángel Ruiz (1928–2018) hadde arbeidet sammen med Diego Rivera i Mexico, og tilførte den hjemlige tradisjon impulser fra meksikansk freskomaleri. Dante Lazarroni Andino (1929–1995) var også inspirert av den meksikanske sosialrealismen.

Flere kunstnere arbeidet i surrealistisk stil i 1940- og 1950-årene, mens andre fortsatte tradisjonen å male folkloristiske motiver fra uavhengighetskampen. En populær kunstner som José Antonio Velásquez (1903–1983) laget naivistiske malerier fra landsbygda i Honduras. Hans bilder ble utstilt i en rekke land fra 1950-årene.

• Honduras
• maleriets historie