Viktigheten av både Nordvest- og Nordøstpassasjen har alltid ligget i deres økonomiske potensial som raskere sjøruter mellom Europa og Asia enn den lengre veien rundt Sør-Amerika eller Afrika. Utfordringen i nord har vært sjøisen som har stengt veien og/eller ødelagt skipene.
Det var det engelske Muscovy Company (Russia Company) som ble startet av en gruppe handelsmenn i 1555 som sto for de første forsøkene på å seile fra England forbi Kvitsjøen og østover. Det var da uvisst om dette området var en stor bukt eller om det var den sagnomsuste veien mot Asia. I 1556–1557 sendte selskapet Stephen Borough med Serchethrift for å forsøke å seile videre østover fra Kvitsjøen. Han nådde frem til Vajgatsjøya like sør for Novaja Semlja. Han kunne fortelle om mange russiske fangstskip i området. En ekspedisjon i 1568 ledet av James Bassendine var planlagt og det er uvisst om den faktisk fant sted, men instruksen viser at kysten frem til østsiden av Novaja Semlja, nesten til elven Ob, allerede var kjent. Antagelig var den kjent fra russiske kilder, mens veien lenger østover var ukjent. I 1580–1581 sendte Muscovy Company Den britiske nordøstpassasje-ekspedisjonen i to skip ledet av Arthur Pet og Charles Jackman. De seilte gjennom Jugorskij Shar mellom Vaigatsjøya og fastlandet og ble den første vestlige ekspedisjonen til å nå Karahavet. Der ble de imidlertid stoppet av isen. Da Jackman forsøkte igjen i 1581, forsvant skipet med alle ombord. I tillegg til engelsk og russisk aktivitet må også en nederlandsk ekspedisjon nevnes: Ledet av Oliver Brunel seilte den østover i 1584–1585 muligens så langt som til Jugorskij Shar, men lite er kjent om ekspedisjonen. Imidlertid vekket den interesse i Nederland og ble etterfulgt av ekspedisjonene til Willem Barents på 1590-tallet.
Denne vestlige delen av passasjen frem til og med Karahavet ble etter hvert relativt godt kjent, selv om isen alltid var en truende fare. Russiske skip benyttet den til transport i sitt nærområde og norske ishavsskuter drev omkring 1870 selfangst i den vestlige delen. Der oppdaget de at isforholdene kunne tillate skipstrafikk på ettersommeren. Den finsk-svenske polarforskeren Adolf Erik Nordenskiöld nyttiggjorde seg denne erfaringen da han som den første seilte gjennom Nordøstpassasjen med Vega i 1878–1879. Vega forlot Karlskrona 22. juni 1878 og Tromsø 21. juli ledsaget av tre andre skip. Av disse passerte Lena og Vega Kapp Tsjeljuskin 20. august. Vega fortsatte alene fra Lenadeltaet, men ble stoppet av isen ved Pitlekaj, omtrent 110 nautiske mil fra Beringstredet, og måtte overvintre. Først 20. juli 1879 nådde skipet Beringstredet.
Annen gjennomseiling ble foretatt av Boris Vilkitskij med isbryterne Vajgatsj og Tajmyr fra øst mot vest i 1914-1915. Tredje gjennomseiling ble gjennomført av Roald Amundsen med Maud i 1918–1920. I 2010 ble klimaoppvarmingen i Arktis godt belyst da Børge Ousland og Thorleif Thorleifsson seilte gjennom hele Nordøstpassasjen i en liten trimaran. Samtidig klarte en russisk ekspedisjon det samme.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.