kattefamilien

Tigeren tilhører panterfamilien, en av 14 slekter i kattefamilien.
Av .
Lisens: CC BY ND 2.0
Gaupe er den eneste ville kattearten i Norge
Av .
Lisens: CC BY ND 2.0
Gepardslekten har gepard som eneste art.
Treleopardslekten består av to arter som finnes i Asia.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Kattefamilien. Øverst: Tenner i venstre overkjeve. Nederst: Tå. Det ytterste tåleddet med kloen berører ikke bakken, da det holdes tilbake av det elastiske båndet. Ved angrep blir leddet med kloen trukket nedover av en sterk sene, og kloen brukes som våpen.

Av /Store norske leksikon ※.

En amerikansk rødgaupe på musejakt. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Kattefamilien er gruppe av rovpattedyr som består av til sammen 38 ville arter i tillegg til huskatten. De har svært varierende størrelse fra én til over 300 kg. Kattene er de mest rene kjøtteterne av alle rovdyr.

Faktaboks

også kjent som:
Felidae

Beskrivelse

Kattedyrene har til felles at kroppen er smidig og muskuløs. Hannene er større enn hunnene hos de fleste artene. Rustflekkatten er minst med en kroppslengde på 35–48 centimeter og en vekt på 1-2 kg. Tigeren er størst og kan bli opptil 2,3 meter lang og veie mer enn 300 kilo. Gaupeartene er de eneste med korte haler. Kattenes krageben er svært redusert og er kun festet til muskler. Dette er en tilpasning til en jaktform der de kaster seg mot byttedyr i stor fart.

Pels

Pelsen er flekket eller mønstret hos de fleste artene. Unntakene er tigeren som er stripete og løve, puma og jaguarundi som er ensfargede. Det forekommer innimellom sorte individer hos flere arter. Løven er den eneste arten der hannene kan ha kraftig manke rundt hodet og skulderpartiet.

Hode

Kattenes hode er rundt med en kort snute med lange værhår. Ørene kan være spisse eller runde. Alle kattedyr har raspete tunger som er dekket med små mothaker nær spissen. De fleste kattedyr har store øyne som er tilpasset nattsyn. Pupillene kan være spalteformede eller runde. Netthinnen har et lag som reflektere lys og som får øynene til å lyse i mørket. Både hørselen og synet er svært godt utviklet, men luktesansen er dårligere enn hos for eksempel hundedyr.

Tenner

Kattedyrs kjever er kraftige med en sterk reduksjon i antall tenner til 30 hos de fleste av artene. Hjørnetennene er lange, kinntennene skarpe og skjærende. Av formen kan man se at dette er dyr som overveiende lever av kjøtt.

Tær og klør

Kattedyrene er tågjengere, med fem tær på forpotene og fire på bakpotene. Klørne kan trekkes helt eller delvis inn i poten, unntatt hos geparden. De fleste karter kvesser klørne ved å trekke dem ned langs trestammer. Dette er medfødt adferd.

Levevis

Kattedyrene finnes i mange naturtyper, men de fleste av artene lever i skogsområder. Bortsett fra løve, tiger og gepard er kattedyrene gode klatrere og også store arter som jaguar og leopard tilbringer mye av tiden i trær. Kattedyrene kan svømme, men mange arter avskyr vann.

Jakt

Kattene praktiserer for det meste snik- og bakholdsjakt. De kan akselerere fort og oppnå høy hastighet på korte distanser, men har ikke særlig høy utholdenhet. Byttet drepes med bitt i hode eller nakke. De fleste katter er nattaktive. Et unntak er geparden som stort sett jakter på dagtid.

Byttedyr

Kattedyrene jakter på nær sagt alt av pattedyr og fugler som de kan klare å overmanne. Fiskerkatten og flathodekatten lever hovedsakelig av fisk, snegler og krepsdyr.

Sosialt liv og formering

De fleste kattearter lever alene som voksne. Bortsett fra hunner med unger. Løven er mest sosial og danner flokker på opp til 30 dyr. Hunndyrene føder som regel ett kull i året, noen to, mens enkelte store kattedyr bare føder hvert annet eller tredje år. Kullstørrelsen varierer, også innenfor artene, men er som regel en til seks unger. Ungene er som oftest blinde ved fødselen, og blir hos moren til de kan jakte selv.

Kommunikasjon med lyd og lukt

Generelt er kattedyr stille, men maler når de trives og freser når de føler seg truet. De største kattedyrene i panterslekten kan også brøle. De ville artene i kattefamilien bruker, som huskatten, lukt fra urin til å markere territorier.

Renslighet

Kattedyrene er renslige og slikker pelsen med sine raspete tunger. De bruker ofte lang tid på pelsstell etter å ha spist. Avføring blir gravd ned.

Utbredelse og systematikk

Kattedyrene forekommer naturlig over hele verden, bortsett fra i Australia, New Zealand, Papua Ny-Guinea, Madagaskar samt polarområdene. Det finnes til sammen 38 arter som er fordelt på 14 slekter. Det eneste ville kattedyret i Norge er gaupe (Lynx lynx) somtilhører en slekt med fire arter som er utbredt på den nordlige halvkule i både Eurasia og Nord-Amerika. Panterslekten (Panthera) består av de store kattedyrene som løve (Panthera leo), tiger (Panthera tigris), leopard (Panthera pardus) og jaguar (Panthera onca). Mens geparden (Acinonyx jubatus) og pumaen (Puma concolor) tilhører egne slekter som de eneste artene. Huskatten tilhører slekten Felis som er utbredt i store deler av Afrika og Eurasia. Den er antatt å stamme fra den afrikanske villkatten (Felis lybica). Slekten Leopardus består av ozelot (Leopardus pardalis) og 7 andre arter som bare finnes i Sør- og Mellom-Amerika.

Trusler

Mange arter og underarter i kattefamilien forfølges og jaktes på av menneskene; enten for pelsens skyld, eller fordi de betraktes som en trussel mot husdyr. Habitatreduksjon er også en viktig trussel for mange av verdens kattedyr. Mange av artene i familien regnes som sårbare eller utrydningstruede av den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Den asiatiske underarten av gepard er kritisk truet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg