Økonomi og næringsliv i Honduras

Honduras er et fattig jordbruksland, som økonomisk er avhengig av eksport av kaffe, bananer, reker og tømmer. En frihandelsone for lettindustri ble opprettet i 1980-årene. Frem til 1990-årene var økonomien preget av stor statlig innblanding. Etter press utenfra, bl.a. fra Det internasjonale valutafondet (IMF), er politikken lagt om. En omfattende privatiseringsprosess har bidratt til bl.a. en vesentlig reduksjon i utenlandsgjelden. Samtidig har fallende priser på verdensmarkedet for landets tradisjonelle produkter hatt en negativ innvirkning. Etablering av amerikanske militærbaser i landet har hatt sine økonomiske ringvirkninger. Blant annet ettergav USA i 1991 nærmere 75 % av sine gjeldsfordringer i Honduras. Tilstramningstiltakene som Honduras vedtok i samråd med Verdensbanken og IMF, har hatt en dramatisk effekt på den jevnt over fattige befolkningen. Arbeidsledigheten er offisielt 28 %, men reelt sett over 40 %. Næringslivet ble satt kraftig tilbake i forbindelse med orkanen Mitch i 1998.

Turistnæringen på nordkysten har etter hvert blitt godt utviklet og tiltrekker utenlandske turister.

Jordbruket er viktigste næringsvei. Ca. 18 % av landarealet er dyrket eller dyrkbar mark, mens eng og beitemark dekker ca. 30 %. Jordbruket står for nær halvparten av sysselsettingen og ca. 1/4 av bruttonasjonalproduktet. Bananer, som dyrkes på amerikanskeide plantasjer i den nordlige delen av landet, har tradisjonelt vært viktigste eksportvekst og stod tidlig i 1990-årene for ca. 30 % av landets eksportinntekter. Produksjonen har imidlertid avtatt og kaffe har overtatt som viktigste eksportprodukt fra jordbruket. Kaffe av høy kvalitet dyrkes i høylandet, til dels også her på plantasjer, men mest på småbruk. Videre dyrkes bl.a. sukkerrør og kokosnøtter (på Bahíaøyene i Karibiske hav) for eksport. For hjemmemarkedet dyrkes særlig mais, ris, bønner, hirse, yucca og melbananer, samt noe bomull og tobakk. Av husdyr holdes særlig storfe og svin.

Skog dekker ca. 1/3 av arealet, og tømmer er en viktig eksportartikkel. En stor papir- og tremassefabrikk og flere sagbruk er anlagt i Olancho-provinsen øst i landet.

Gruvedriften bidrog 2001 med 2 % av BNP og sysselsatte 0,2 % av yrkesbefolkningen. Bly, sink og sølv er viktigste eksportvarer; det utvinnes også gull, kobber og jern. Det utvinnes små mengder petroleum utenfor kysten, men landet er avhengig av å importere petroleum bl.a. til produksjon av elektrisk kraft. Et større vannkraftverk (290 MW) i El Cajón ved Río Lindo stod ferdig 1985, og forsyner nordkysten og den sentrale delen av landet med elektrisitet.

Industrien baserer seg hovedsakelig på bearbeiding og foredling av landets jordbruksprodukter. Industrien bidrog 2002 med nærmere 30 % av BNP og sysselsatte 20 % av yrkesbefolkningen. San Pedro Sula er det viktigste industrisenter. Viktigste bransjer (etter verdi) er næringsmiddelindustrien, petroleumsraffinering, produksjon av drikkevarer, treforedling og fremstilling av kjemiske produkter.

Honduras sliter med stort underskudd i sin utenrikshandel. Viktigste eksportvarer er kaffe, bananer og skalldyr. Ellers utføres tømmer, kjøtt, sukker, bly og sink. Importen omfatter ferdigvarer, kjemikalier, drivstoff, maskiner, transportutstyr og matvarer. USA er Honduras' klart viktigste handelspartner, med 54 % av landets eksport (2000) og 42 % av importen. Honduras har også betydelig handel med Guatemala, Tyskland, Japan, El Salvador og Storbritannia.

Honduras' transportnett er relativt godt utviklet. Jernbanene utgjør ikke noe nettverk som kan brukes til særlig annet enn bananselskapenes behov. Veinettet ble betraktelig utbedret i 1980-årene, blant annet ved hjelp av amerikanske ingeniørkorps. Den panamerikanske hovedvei forbinder Honduras med nabolandene. Den innenlandske flytrafikken spiller en forholdsvis viktig rolle. Internasjonale lufthavner finnes ved Tegucigalpa, San Pedro Sula, Roatán og La Ceiba. De største havnebyene er Puerto Cortés, Tela og La Ceiba ved Karibiske hav, og Amapala ved stillehavskysten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.