Navlesvin, også kjent som pekari, er en pattedyrfamilie i ordenen partåede klovdyr. Minner mye om ekte svin. Pelsen er gråbrun til mørkegrå eller nesten svart. Hjørnetennene er korte og skarpe, og kan ikke sammenlignes med støttennene hos egentlige svin. Bena er korte og tynne i forhold til en stor kropp, og på bakføttene er det bare tre tær, den ytterste (femte) bitåen mangler. De mellomfotknokler som svarer til de to hovedtærne, er sammenvokst. Halen er rudimentær. På den bakre del av ryggen er det en stor kjertel som skiller ut et oljeaktig, stinkende sekret. I tidligere tider oppfattet man kjertelen som en annen navle, derav dyrets navn. De får 1–4 unger i kullet, som oftest 2. Begge kjønn er like store. De lever i skog- og steppeområder og er altetere, men foretrekker røtter, frø og frukter. Sosiale dyr som lever i flokker.

Familien omfatter to slekter med tre arter:

Halsbåndnavlesvin, eller halsbåndpekari, Tayassu tajacu, er den minste av dem. Kroppslengde 80–98 cm, skulderhøyde 30–40 cm, hale 3,5–4,5 cm og vekt 17–25 kg. Den har en hvit krage. Forekommer fra det sørvestlige USA til det nordlige Argentina.

Bisamnavlesvin eller bisamsvin, Tayassu pekari,har en kroppslengde på 100–120 cm, hale 4–5 cm og vekt 25–40 kg. Den har hvite børster på lepper, hake og strupe samt bakdel. Kalles også hvitskjeggnavlesvin eller hvitskjeggpekari. Forekommer i Sør- og Mellom-Amerika.

Wagnernavlesvin, Catagonus wagneri, ble ikke oppdaget før i begynnelsen av 1970-årene. Det har en kroppslengde på 96–117 cm, skulderhøyde 52–69 cm, hale 3–10 cm og vekt 31–43 kg. Det har både hvit krage og hvite lepper. Forekommer i Gran Chaco i Sør-Amerika.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.