navlesvin

Tayassu pecari
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Navlesvin er en pattedyrfamilie i ordenen partåede klovdyr. De minner mye om ekte svin. Pelsen er gråbrun til mørkegrå eller nesten svart. Hjørnetennene er korte og skarpe, og kan ikke sammenlignes med støttennene hos egentlige svin. Bena er korte og tynne i forhold til en stor kropp, og på bakføttene er det bare tre tær. Den ytterste (femte) bitåen mangler. De mellomfotknoklene som svarer til de to hovedtærne, er sammenvokst.

Faktaboks

Også kjent som
pekari
Vitenskapelig navn
Tayassuidae

Halen er rudimentær. På den bakre delen av ryggen er det en stor kjertel som skiller ut et oljeaktig, stinkende sekret. I tidligere tider oppfattet man kjertelen som en annen navle, derav dyrets navn. De får 1–4 unger i kullet, som oftest 2. Begge kjønn er like store. De lever i skogsområder og steppeområder og er altetere, men foretrekker røtter, frø og frukter. Navlesvin er sosiale dyr som lever i flokker.

Familien omfatter to slekter med tre arter

Halsbåndnavlesvin, eller halsbåndpekari (latinsk navn: Tayassu tajacu) er den minste av dem. Kroppslengden er 80–98 centimeter, skulderhøyden er 30–40 centimeter, halen er 3,5–4,5 centimeter og vekten er 17–25 kilo. Den har en hvit krage, og forekommer fra det sørvestlige USA til det nordlige Argentina.

Bisamnavlesvin, eller bisamsvin (latinsk navn: Tayassu pekari)har en kroppslengde på 100–120 centimeter, en hale på 4–5 centimeter og en vekt på 25–40 kilo. Den har hvite børster på lepper, hake og strupe samt bakdel. Dyret kalles også hvitskjeggnavlesvin eller hvitskjeggpekari, og forekommer i Sør-Amerika og Mellom-Amerika.

Wagnernavlesvin (latinsk navn: Catagonus wagneri) ble ikke oppdaget før i begynnelsen av 1970-årene. Det har en kroppslengde på 96–117 centimeter, en skulderhøyde på 52–69 centimeter, en hale på 3–10 centimeter og en vekt på 31–43 kilo. Det har både hvit krage og hvite lepper, og forekommer i Gran Chaco i Sør-Amerika.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

navlesvin
Tayassuidae
GBIF-ID
5303

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg