gjengkriminalitet

Gjengkriminalitet brukes som en betegnelse på kriminalitet som begås sammen med andre i en gruppe eller gjeng som holder sammen over tid. Gjengen har ofte et eller annet symbolsk uttrykk for gruppetilhørighet, for eksempel navn eller symboler. I kriminologien blir begrepet hovedsakelig brukt om ungdomsgjenger der kriminalitet både er en del av gjengens aktivitet og identitet.

Amerikansk forskning har preget vår kunnskap om gjengkriminalitet. Chicagoskolen gjorde fra 1920-tallet storbyen, ghettoen og ungdomskriminalitet til sentrale forskningstemaer i kriminologien. Det har vært lite norsk og nordisk forskning på ungdomsgjenger. Et viktig spørsmål har vært hvor relevant amerikansk gjengforskning er for norske forhold. Nyere europeisk gjengforskning har vist at det er viktige forskjeller mellom europeiske og amerikanske gjenger. Europeiske gjenger er i mindre grad territorielle, de har en løsere organisering og er mer midlertidige og i mindre grad bevæpnet sammenlignet med amerikanske gjenger.

Forskere fra Eurogang-programmet beskriver europeiske gjenger som bestående av hovedsakelig menn med minoritets- og immigrantbakgrunn som er sosialt marginalisert og ekskludert, og som bor i fattige nabolag. De begår forskjellige typer kriminalitet, så som vold, ran og vinningslovbrudd, for å oppnå status, anerkjennelse og økonomisk vinning. Nordisk forskning viser at svak forankring til familie, skole og fritidsaktiviteter er blant de viktigste årsakene til gjengdeltakelse. Også manglende anerkjennelse og erfaringer med diskriminering er viktige faktorer som forklarer at ungdom lar seg rekruttere til gjengfellesskap.

Gjengforskningen har tradisjonelt vært rettet mot gategjenger, mer unntaksvis andre, som for eksempel høyreekstreme, gjenger.

Gjengbegrepet har blitt kritisert. Kritikken har gått ut på at begrepet overbetoner det statiske i situasjonen. Gjenger er sjelden stabile og tydelig definerte enheter. Betegnelsen «gruppekriminalitet» har i stor grad erstattet gjengkriminalitet i offentlige dokumenter og rapporter.

Straffelovrådet skiller mellom kriminelle nettverk, grupper og organisasjoner. Med kriminelle nettverk menes et samarbeid mellom enkeltpersoner om kriminalitet, uten at det er noen struktur eller organisering i samarbeidet. Kriminelle grupper samarbeider om å begå kriminalitet på en slik måte at hvert ledd er nødvendig for resultatet. I kriminelle organisasjoner er samarbeidet videreutviklet slik at det både er hierarki og struktur.