Naivisme. Henri Rousseaus maleri Barn med dukke. Musée de Louvre, Paris.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Naivisme, i videste mening kunstoppfatning som bevisst griper tilbake til naiv kunst, barnekunst og naturfolkenes kunst idet den prøver å tolke virkeligheten så umiddelbart og ureflektert som mulig for derved å styrke det følelsesmessige uttrykk. Den søker ikke noe akademisk preg eller teknisk fullkommenhet.

I snevrere forstand er naivisme en betegnelse på en kunstretning i tiden fra ca. 1890 til den første verdenskrig med utgangspunkt i autodidakten Henri Rousseaus (1844–1910) maleri. Det naivistiske maleri hadde sitt utgangspunkt i prerafaelittenes og nasarenernes søken mot et mer umiddelbart og emosjonelt engasjert maleri. Man dyrket en naiv fortegning av virkeligheten, uten vekt på teknisk korrekthet, men med stor vekt på gjengivelse av detaljer. Fantasien fikk gjerne fritt løp og gav naivismens maleri et preg av opprinnelig fortellerglede, ofte paret med en minutiøs, men uakademisk skildring av kjente og hverdagslige ting.

Ved siden av Rousseau kan nevnes Louis Vivin, André Bauchant, Camille Bombois og italieneren Orneore Metelli. I USA blomstret naivismen, der den ikke uten grunn er blitt betraktet som en egen, nasjonal kunstretning med malere som Joseph Picket, John Kane, Horace Pippin og Grandma Moses. På 1900-tallet arbeidet både kunstnere som Paul Klee og Marc Chagall i naivistisk retning. Retningens ekstreme tendenser fikk utløp i dadaismen, grunnet 1916.

Av de nordiske land har spesielt Sverige hatt sterke representanter for retningen, som for eksempel Hilding Linnqvist, Eric Hallström, Gideon Börje, Bror Hjorth og Olle Olsson-Hagalund. Blant deres inspirasjonskilder var Ernst Josephsons tegninger fra sykdomstiden og svensk folkekunst (Dalmålningar). I Norge har naivismen spilt forholdsvis liten rolle, men den satte visse spor etter seg i 1930-årenes ekspresjonisme blant annet hos Ragnar Kraugerud, likesom den til en viss grad preger Dagfin Werenskiolds trerelieffer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.