marimba

Marimba er et melodisk slagverksinstrument i instrumentgruppen idiofoner. Det består av en rekke trestaver av ulik størrelse som hviler på en ramme. Stavene er av en hard tresort som rosentre eller padouk, men kan også være laget av syntetiske materialer. Stavene er ordnet etter tonehøyde, som på et pianoklaviatur. De holdes på plass av en snor som går gjennom et punkt på staven kalt for noden, som er punktet med minst svingninger. Under hver stav henger et resonansrør som gir sterkere lyd og lengre etterklang. Marimba spilles med to eller fire køller som har et køllehode av gummi eller kledd med garn.

Marimba brukes i folkemusikktradisjoner i Mexico og Guatemala og i andre latinamerikanske land. I Afrika, der instrumentet har sitt opphav, finnes sterke marimbatradisjoner. I Zimbabwe og Botswana spilles marimba i orkestre med fire ulike marimbastørrelser. I Mosambik finnes en type marimba, timbila, med en spesiell resonator som gir instrumentet en karakteristisk metallisk klang som kan minne om den karibiske steel drum. I Vest-Afrika kalles lignende instrumenter gjerne balafon.

Den moderne marimbaen som brukes i kunstmusikken har et toneomfang på fire til fem oktaver. Marimba ble introdusert i vestlig musikk omkring 1940, med Concertino for Marimba av Paul Creston. Det er etter hvert blitt et vanlig instrument i samtidsmusikken og kan høres i orkesterverk av Pierre Boulez, Carl Orff, Olivier Messian og Steve Reich, og i soloverk av Emanuel Sejourné, Pius Cheung, Eric Sammut og Rolf Wallin. Kjente marimbasolister er Katarzyna Mycka, Pius Cheung, Theodor Milkov, Martin Grubinger og Colin Currie. Mange marimbasolister er også slagverkere.

I dag er marimba brukt som soloinstrument og i kammermusikk, orkestermusikk, slagverksensembler, janitsjarorkestre og brassband. Man kan til og med høre det som effektinstrument i moderne popmusikk.