kunst i Luxembourg

På grunn av sin beliggenhet i et grenseområde kan Luxembourg oppvise en rik mangfoldighet av impulser i landets kunstneriske utvikling. Her har frankiske og germanske elementer krysset mauriske og bidratt til å gi den lokale arkitektur sitt eget preg.

Minnesmerker fra romersk keisertid forekommer særskilt i Echternach og Nennig, der velstående romere lot oppføre elegante villaer i forbindelse med utbyggingen av den sentrale garnisonsbyen Trier. Rester av romerske mosaikker er påvist, og katedralen i Echternach hviler på romerske festningsanlegg. For øvrig er Echternach berømt for sitt benediktinerkloster, grunnlagt 698. Dessuten er middelalderarkitekturen representert ved den fine, romanske kirken i Remerschen, hvor alteret er forsynt med berømte freskomalerier. Notre Dame-katedralen i hovedstaden, opprinnelig et gotisk byggverk, er utvidet flere ganger, blant annet i 1613 ombygd til jesuittkollegium. Kirken har en elegant renessanseportal med mauriske arabesker på søylene. Inntrykk fra spansk kunst forekommer, slik som i det gamle hertugpalasset som ble oppført under den spanske okkupasjon. Et tidlig renessansebygg er slottet i Vianden, et av de største føydale minnesmerker i Europa.

Et av barokkens hovedmonumenter er slottet i Ansembourg, oppført 1639, delvis gjenoppbygd under keiserinne Maria Teresia. Ellers stammer de rikeste arkitektur-monumentene fra 1700- og 1800-tallet, som Hôtel du Gouvernement med en stilren 1700-talls fasade og interiører i barokk og rokokko. Også flere av departementsbygningene er oppført på 1700-tallet, en del av dem er utsmykket med freskomalerier av Jean-Henri Gilson (1741–1800). Av rokokkokirker kan nevnes kirken i Medernach med sitt rike alterutstyr, utført av den bayerske fransiskaner Paulus Courtz i 1709. En rekke av landets fineste kunstneriske minnesmerker ble ødelagt under den annen verdenskrig. For en del er de gjenoppbygd, men av eldre billedkunst er mye gått tapt.