På grunn av sin beliggenhet i et grenseområde kan Luxembourg oppvise en rik mangfoldighet av impulser i landets kunstneriske utvikling. Her har frankiske og germanske elementer krysset mauriske og bidratt til å gi den lokale arkitektur sitt eget preg.

Minnesmerker fra romersk keisertid forekommer særskilt i Echternach og Nennig, der velstående romere lot oppføre elegante villaer i forbindelse med utbyggingen av den sentrale garnisonsbyen Trier. Rester av romerske mosaikker er påvist, og katedralen i Echternach hviler på romerske festningsanlegg. For øvrig er Echternach berømt for sitt benediktinerkloster, grunnlagt 698. Dessuten er middelalderarkitekturen representert ved den fine, romanske kirken i Remerschen, hvor alteret er forsynt med berømte freskomalerier. Notre Dame-katedralen i hovedstaden, opprinnelig et gotisk byggverk, er utvidet flere ganger, bl.a. i 1613 ombygd til jesuittkollegium. Kirken har en elegant renessanseportal med mauriske arabesker på søylene. Inntrykk fra spansk kunst forekommer, slik som i det gamle hertugpalasset som ble oppført under den spanske okkupasjon. Et tidlig renessansebygg er slottet i Vianden, et av de største føydale minnesmerker i Europa.

Et av barokkens hovedmonumenter er slottet i Ansembourg, oppført 1639, delvis gjenoppbygd under keiserinne Maria Teresia. Ellers stammer de rikeste arkitektur-monumentene fra 1700- og 1800-tallet, som Hôtel du Gouvernement med en stilren 1700-talls fasade og interiører i barokk og rokokko. Også flere av departementsbygningene er oppført på 1700-tallet, en del av dem er utsmykket med freskomalerier av Jean-Henri Gilson (1741–1800). Av rokokkokirker kan nevnes kirken i Medernach med sitt rike alterutstyr, utført av den bayerske fransiskaner Paulus Courtz i 1709. En rekke av landets fineste kunstneriske minnesmerker ble ødelagt under den annen verdenskrig. For en del er de gjenoppbygd, men av eldre billedkunst er mye gått tapt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.