antimon

Antimon er et grunnstoff. Det er et sølvhvitt, sprøtt metall, men leder elektrisitet og varme dårlig. Atomsymbolet er Sb og atomnummeret er 51.

Antimon står i gruppe 15 i periodesystemet sammen med arsen, og antimonforbindelser er giftige som arsenforbindelser. De ble derfor brukt som lege- og giftmidler i flere hundre år (Mozart kan ha dødd av en antimonforgiftning). Antimon har ingen biologisk rolle, men som følge av gruvedrift finnes antimon i naturen som en miljøgift.

Antimon finnes i naturen som stibnitt og også som antimonider, sulfantimonider og oksidet Sb2O3. Se også Schlippes salt.

Antimonmetall fremstilles fra sulfidet enten ved direkte reduksjon eller ved røsting og etterfølgende reduksjon av oksidet med karbon. Metallet reagerer ikke med luft ved romtemperatur, men brenner ved høyere temperaturer til en hvit røyk av antimonoksid (Sb2O3),

Antimon brukes i legeringer med bly (hardbly) i akkumulatorplater, med tinn og bly i typemetall, som tidligere ble brukt i trykking av bøker og aviser. Med tinn gir antimon motstandsdyktige legeringer som brukes til glidelagre og lagerfôringer. Finpulverisert antimon brukes som pigment i stålblank bronsefarge.

Fluoridene SbF3, SbF5 og SbOF3 utgjør sammen med tannin et viktig beisemiddel til bomullsfarging med basiske farger. Pentasulfidet brukes til rødfarging av vulkanisert kautsjuk og sammen med trisulfidet til fremstilling av fyrstikker. Pentakloridet, som er en væske som lett avgir klor, brukes som kloreringsmiddel i organisk kjemi. Antimonets intermetalliske forbindelser, særlig med indium, har fått betydning pga. sine gode halvlederegenskaper.

Rent antimon tas opp i kroppen mest gjennom lungene, og binder seg til de røde blodcellene. Grunnstoffet kan gripe inn i enzymer som regulerer karbohydrat- og proteinmetabolismen i leverceller. Langvarig innånding hos dyr har ført til (lipid) lungebetennelser.

Antimonhydrid (stibin) er en giftig gass, som kan oppstå under produksjon av metaller i smelteverk, når antimon finnes i malmen. Antimonhydrid kan føre til oppløsning (hemolyse) av de røde blodcellene.

Antimonforbindelser og antimonmetall var kjent allerede i oldtidens Egypt og sulfidet ble brukt som øyensverte (maskara).  Alkymistene var opptatt av antimon fordi det lignet gull da det ble oppløst av kongevann.  

Antimon har mindre tetthet som fast stoff enn som smelte. Antimonbly-legeringer ble derfor benyttet til fremstilling av bokstavtyper helt fra Gutenbergs tid fordi når en slik legering stivner fyller den formen helt. 

Antimon

Kjemisk symbol Sb
Atomnummer 51
Relativ atommasse 121,75
Smeltepunkt 630,7 °C
Kokepunkt 1587 °C
Densitet 6,697 g/cm3
Oksidasjonstall III, V
Elektronkonfigurasjon [Kr]4d105s25p3

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.