Antimon er et grunnstoff med atomsymbolet Sb og atomnummer 51. Det er et sølvhvitt, sprøtt metall som leder elektrisitet og varme dårlig.

Faktaboks

Uttale
antimˈon
Etymologi
gresk anti og monos ‘ikke alene’, da antimon ofte forekommer sammen med andre grunnstoffer. Atomsymbolet Sb kommer fra latin stibium, 'svart øyesminke', da egyptiske kvinner brukte antimonsulfid som øyesminke.
Også kjent som

engelsk antimony

Antimon står i gruppe 15 i periodesystemet sammen med arsen, og antimonforbindelser er giftige, i likhet med arsenforbindelser. De ble derfor brukt som lege- og giftmidler i flere hundre år (Mozart kan ha dødd av en antimonforgiftning). Antimon har ingen biologisk rolle, men som følge av gruvedrift finnes antimon i naturen som en miljøgift.

Antimon finnes i naturen som stibnitt, og også som antimonider, sulfantimonider og oksidet Sb2O3. Se også Schlippes salt.

Fremstilling

Antimonmetall fremstilles fra sulfidet, enten ved direkte reduksjon eller ved røsting og etterfølgende reduksjon av oksidet med karbon. Metallet reagerer ikke med luft ved romtemperatur, men brenner ved høyere temperaturer til en hvit røyk av antimonoksid (Sb2O3),

Bruk

Antimon brukes i legeringer med bly (hardbly) i akkumulatorplater, med tinn og bly i typemetall, som tidligere ble brukt i trykking av bøker og aviser. Med tinn gir antimon motstandsdyktige legeringer som brukes til glidelagre og lagerfôringer. Finpulverisert antimon brukes som pigment i stålblank bronsefarge.

Fluoridene SbF3, SbF5 og SbOF3 utgjør sammen med tannin et viktig beisemiddel til bomullsfarging med basiske farger. Pentasulfidet brukes til rødfarging av vulkanisert kautsjuk og sammen med trisulfidet til fremstilling av fyrstikker. Pentakloridet, som er en væske som lett avgir klor, brukes som kloreringsmiddel i organisk kjemi. Antimonets intermetalliske forbindelser, særlig med indium, har fått betydning på grunn av sine gode halvlederegenskaper.

Fysiologisk virkning

Rent antimon tas opp i kroppen mest gjennom lungene og binder seg til de røde blodcellene. Grunnstoffet kan gripe inn i enzymer som regulerer karbohydrat- og proteinmetabolismen i leverceller. Langvarig innånding hos dyr har ført til (lipid) lungebetennelser.

Antimonhydrid (stibin) er en giftig gass. Den kan oppstå under produksjon av metaller i smelteverk når det finnes antimon i malmen. Antimonhydrid kan føre til oppløsning (hemolyse) av de røde blodcellene.

Historikk

Antimonforbindelser og antimonmetall var kjent allerede i oldtidens Egypt, og sulfidet ble brukt som øyensverte (maskara). Alkymistene var opptatt av antimon fordi det lignet gull da det ble oppløst av kongevann.

Antimon har mindre tetthet som fast stoff enn som smelte. Antimonbly-legeringer ble derfor benyttet til fremstilling av bokstavtyper helt fra Gutenbergs tid, fordi når en slik legering stivner fyller den formen helt.

Egenskaper

Atomsymbol Sb
Atomnummer 51
Atomvekt 121,75
Smeltepunkt 630,7 °C
Kokepunkt 1587 °C
Tethet 6,697 g/cm3
Oksidasjonstall III, V
Elektronkonfigurasjon [Kr]4d105s25p3

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg