Antimon, grunnstoff i gruppe 15 (nitrogen, fosfor, arsen, antimon og vismut) i grunnstoffenes periodesystem, atomsymbol Sb (fra stibium), atomnummer 51, elektronkonfigurasjon [Kr]4d105s25p3. Sølvhvitt, sprøtt metall, eksisterer også i andre former (se allotropi). Antimonmetall er dårlig leder av elektrisitet og varme. Finnes i naturen som stibnitt og også som antimonider, sulfantimonider og oksidet Sb2O3.

Antimonmetall fremstilles fra sulfidet enten ved direkte reduksjon eller ved røsting og etterfølgende reduksjon av oksidet med karbon. Metallet reagerer ikke nevneverdig av luft ved romtemperatur, men brenner ved høyere temperaturer til en hvit røyk av Sb2O3.

Antimon brukes i legeringer med bly (hardbly) i akkumulatorplater, med tinn og bly i typemetall, som tidligere ble brukt i trykking av bøker og aviser. Med tinn gir antimon motstandsdyktige legeringer som brukes til glidelagre og lagerfôringer. Finpulverisert antimon brukes som pigment i stålblank bronsefarge.

Fluoridene SbF3, SbF5 og SbOF3 utgjør sammen med tannin et viktig beisemiddel til bomullsfarging med basiske farger. Pentasulfidet brukes til rødfarging av vulkanisert kautsjuk og sammen med trisulfidet til fremstilling av fyrstikker. Pentakloridet, som er en væske som lett avgir klor, brukes som kloreringsmiddel i organisk kjemi. Antimonets intermetalliske forbindelser, særlig med indium, har fått betydning pga. sine gode halvlederegenskaper.

Antimonforbindelser og antimon metall var kjent allerede i oldtiden og sulfidet ble brukt som øyensverte (maskara). Det er usikkert hvor navnet antimon kommer fra, men atomsymbolet Sb kommer fra stibium som var navnet på sulfidmineralet i oldtiden. Alkymistene var opptatt av antimon fordi det som gull ble oppløst av kongevann og derved lignet gull. De kjemiske egenskapene til antimon og antimonforbindelser har derfor vært kjent fra middelalderen

Antimon er et av de få stoffer som har mindre tetthet som fast stoff enn som smeltet. Det ble benyttet til fremstilling av bokstavtyper helt fra Gutenbergs tid. Når en legering av bly og antimon stivner i en form fyller den formen helt fordi legeringen utvider seg når den stivner.

Antimon står i gruppe 15 sammen med arsen og antimonforbindelser er giftige som arsenforbindelser. Også antimonforbindelser ble forsøkt brukt som lege- og giftigmidler i flere hundre år (Mozart kan ha dødd av en antimonforgiftning). Antimon har ingen biologisk rolle, men som følge av gruvedrift finnes antimon i naturen som en miljøgift.

Antimon

Kjemisk symbol Sb
Atomnummer 51
Relativ atommasse 121,75
Smeltepunkt 630,7 °C
Kokepunkt 1587 °C
Densitet 6,697 g/cm3
Oksidasjonstall III, V
Elektronkonfigurasjon [Kr]4d105s25p3

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.