Antimon
images-of-elements.com.
Lisens: CC BY 3.0

Antimon er et grunnstoff med atomsymbol Sb og atomnummer 51. Det er et sølvhvitt, sprøtt metall som leder elektrisitet og varme dårlig. Antimon står i gruppe 15 i periodesystemet sammen med arsen. I likhet med arsenforbindelser er antimonforbindelser giftige.

Faktaboks

Uttale
antimˈon
Etymologi
gresk anti og monos ‘ikke alene’, da antimon ofte forekommer sammen med andre grunnstoffer. Atomsymbolet Sb kommer fra latin stibium, ‘svart øyesminke’, da egyptiske kvinner brukte antimonsulfid som øyesminke.
Engelsk navn
antimony

Forekomst

Antimon finnes i naturen som mineralet stibnitt (antimonsulfid, som har kjemisk formel Sb2S3). Antimonsulfid kan brukes til å fremstille Schlippes salt. Antimon finnes også i naturen som antimonider, sulfantimonider og oksidet Sb2O3.

Fremstilling

Rent antimonmetall fremstilles fra sulfidet, enten ved direkte reduksjon eller ved røsting og etterfølgende reduksjon av oksidet med karbon. Metallet reagerer ikke med luft ved romtemperatur, men brenner ved høyere temperaturer til en hvit røyk av antimonoksid (Sb2O3).

Bruk

Antimon brukes i legeringer med bly (hardbly) i akkumulatorplater, og med tinn og bly i typemetall, som tidligere ble brukt i trykking av bøker og aviser. Med tinn gir antimon motstandsdyktige legeringer som brukes til glidelagre og lagerfôringer. Finpulverisert antimon brukes som pigment i stålblank bronsefarge.

Fluoridene SbF3, SbF5 og SbOF3 utgjør sammen med tannin et viktig beisemiddel til bomullsfarging med basiske farger. Pentasulfidet Sb2S5 brukes til rødfarging av vulkanisert kautsjuk og sammen med trisulfidet Sb2S3 til fremstilling av fyrstikker. Pentakloridet SbCl5, som er en væske som lett avgir klor, brukes som kloreringsmiddel i organisk kjemi. Antimonets intermetalliske forbindelser, særlig med indium, har fått betydning på grunn av sine gode halvlederegenskaper.

På grunn av sin giftighet ble antimonforbindelser brukt som lege- og giftmidler i flere hundre år. Blant annet kan Mozart ha dødd av en antimonforgiftning.

Fysiologisk virkning

Antimon har ingen biologisk rolle, men som følge av gruvedrift finnes antimon i naturen som en miljøgift. Rent antimon tas opp i kroppen mest gjennom lungene og binder seg til de røde blodcellene. Grunnstoffet kan gripe inn i enzymer som regulerer karbohydrat- og proteinmetabolismen i leverceller. Langvarig innånding av antimon hos dyr har ført til (lipid) lungebetennelser.

Antimonhydrid (stibin, SbH3) er en giftig gass. Den kan oppstå under produksjon av metaller i smelteverk når det finnes antimon i malmen. Antimonhydrid kan føre til oppløsning (hemolyse) av de røde blodcellene.

Historikk

Antimonforbindelser og antimonmetall var kjent allerede i oldtidens Egypt, og sulfidet ble brukt som maskara. Alkymistene var opptatt av antimon fordi det lignet gull da det ble oppløst av kongevann.

Antimon har lavere tetthet som fast stoff enn som smelte. Legeringer av antimon og bly ble derfor benyttet til fremstilling av bokstavtyper helt fra Gutenbergs tid, fordi når en slik legering stivner, fyller den formen helt.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

antimon
Smeltepunkt
630,7 °C
Kokepunkt
1587 °C
Massetetthet
6,697 g/cm³
Elektronkonfigurasjon
[Kr]4d¹⁰5s²5p³

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg