Skole og utdanning i Luxembourg – Store norske leksikon

I Luxembourgs nest største by Esch/Alzette befinner seg universitetets campus Belval med Luxembourg Learning Centre (LLC) som huser universitetsbiblioteket.

Universitetsbilioteket i Esch/Alzette

Av Harald Tittel/DPA/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Det er ikke uvanlig å kjøpe brukte skolebøker i Luxembourg. På den såkalte *Bichermaart* på Place d'Armes, som avholdes ved skolestart og har eksistert i over 30 år, er noen av elevene på utkikk etter årets skolebøker, mens andre selger fjorårets. Bøker i god tilstand og med hjelpsomme kommentarer er mest etterspurt. I 2023, etter en treårig pause på grunn av koronapandemien, ble markedet utvidet til å gjelde ikke bare skolebøker, men også skolemateriell mer generelt og klær.

Bichermaart, Place d'Armes

Av Jwh.

Lisens: CC BY SA 3.0

Utdanningssystemet i Luxembourg følger et 2-6-3-4-løp bestående av to år obligatorisk barnehage, seks år barneskole, tre år ungdomsskole og fire år videregående opplæring. Retten til utdanning er grunnlovsfestet. Utdanning er gratis og obligatorisk for barn fra de fyller fire år til de er 16 år. Private utdanningsinstitusjoner finnes på alle nivåer i utdanningssystemet.

Luxembourgs skolesystem er trespråklig (lëtzebuergesch-tysk-fransk), og alle elever får undervisning i alle språk. Språksituasjonen kompliseres ytterlige av at kun en tredjedel av innbyggerne har lëtzebuergesch som morsmål (2022), mens mange av landets innbyggere er utlendinger med til dels helt andre morsmål som for eksempel portugisisk eller italiensk. Elevenes skoleprestasjoner er i stor grad avhengige av hvordan de håndterer det språklige mangfoldet.

Noen skoler tilbyr også en internasjonal eller europeisk utdanning eller en utdanning som samsvarer et annet lands utdanningssystem, for eksempel det britiske eller det tyske.

Landet bruker 5 prosent av sitt BNP på utdanning, akkurat like mye som EU-gjennomsnittet (2020).

Førskolen

Nesten to av tre barn under tre går i barnehage (63,2 prosent i 2020). Når barna er fire år gamle, begynner de i skolens obligatoriske og toårige barnehagefase, Spillschoul (lekskole). Språket i Spillschoul er lëtzebuergesch. Barna har også krav på å begynne i lekskolen ett år tidligere hvis foreldrene ønsker dette.

Grunnskolen

I den seksårige barneskolen er tysk det første undervisningsspråket. Fra andre klasse i barneskolen har elevene dessuten fransk.

De seks skoleårene deles inn i tre avdelinger på to år; den toårige barnehagefasen som offisielt er del av skolesystemet, kommer i tillegg.

Ungdomsskolen

Når barna har fullført barneskolen, blir foreldrene og lærere enige om hva slags skole barnet skal fortsette på, på en allmenn eller klassisk skole (lycée général eller lycée classique). Varigheten er vanligvis sju år, derav de første tre år regnes som ungdomstrinnet og de siste fire år som videregående opplæring. Hovedspråket på ungdomstrinnet er tysk.

Litt over en tredjedel av elevene går på en klassisk skole. I den bør elevene beherske tysk og fransk godt; skolen er først og fremst studieforberedende. Under andre året i ungdomsskolen velger elevene et nytt språk. Valget står mellom engelsk og latin. Elever som velger latin, begynner med engelsk året etter. Elever som velger engelsk, har mulighet å velge et moderne fremmedspråk som spansk, portugisisk eller italiensk året etter.

Nesten to tredeler av elevene går på en allmenn skole som varer i seks til åtte år. Den er i sterkere grad teknisk og yrkesfaglig orientert og fører både til høyere utdanning og mer praktisk orientert utdanning. På ungdomstrinnet går elevene enten på en orienteringslinje eller en forberedende linje. Sistnevnte retter seg mot elever som har en ufullstendig barneskoleutdanning. Elevene får engelsk som fremmedspråk i andre året.

I ungdomsskolen og i videregående opplæring telles klassene baklengs som i det franske skolesystemet. De som er 12 år begynner i 7ème og fortsetter året etterpå i 6ème.

PISA

Elevenes resultater under PISA-undersøkelsen i 2018 lå litt under OECD-gjennomsnittet. Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn har mye å si for deres leseferdigheter.

Videregående opplæring

I videregående skole er fransk hovedundervisningsspråket i den klassiske skolen, mens tysk forblir hovedundervisningsspråket i den allmenne skolen.

Elevene i den klassiske skolen kan velge fordypningsemner, for eksempel innen moderne fremmedspråk eller musikkvitenskap, etter det første året i videregående. Når de fullfører skolen, har de allmenn studiekompetanse.

I den allmenne skolen velger elevene etter ungdomstrinnet linje. Den tekniske linje (ESG) har en varighet på fire år (fem år for helsefaglige yrker) og fører også til allmenn studiekompetanse. Teknikerlinjen (DT) er likeså fireårig og fører til studiekompetanse for tekniske fag. Den yrkesfaglige linjen (DAP/CCP) er treårig og avsluttes med yrkesfaglig diplom som gir adgang til jobbmarkedet.

76,6 prosent av 20- til 24-åringer har fullført videregående utdanning, en svært lav verdi i EU-kontekst (EU-gjennomsnitt 84,6 prosent, 2021).

Høyere utdanning

Luxembourgs universitet ble grunnlagt i 2003. Universitetet har mer enn 7000 studenter hvorav 60 prosent er internasjonale. Ifølge TIMES Higher Education World Education Ranking er det blant de 250 beste universitetene i verden; i QS World Education Ranking kommer det på en 381. plass (2023). Undervisningen kan være ett-, to- eller trespråklig (tysk-fransk-engelsk).

Mange ungdommer studerer også i utlandet, for eksempel i Tyskland eller Belgia.

62,6 prosent av alle 25- til 34-åringer har fullført høyere utdanning, et veldig høyt tall i EU-kontekst (EU-gjennomsnitt 41,2 prosent, 2021).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Eurydice: Luxembourg (presentasjon av utdanningssystemet på en offisiell EU-side, engelsk)
Luxembourg: Education (artikler om utdanningssystemet på landets offisielle hjemmeside, engelsk)
Luxembourg Times: The Luxembourgish school system (artikkel fra 2023, engelsk)
OECD Education GPS: Luxembourg (blant annet PISA-data, oversikt over utdanningssystemet, engelsk)
EU Commission Education and Training Monitor 2022: Luxembourg (utdanningsdata i en EU-kontekst, engelsk)
UNESCO World Inequality Database on Education: Luxembourg (engelsk)
CEDEFOP: Luxembourg (presentasjon av yrkesfaglig utdanning på en offisiell EU-side, engelsk)
Utdanningsministeriet (engelsk)
Høyere utdannings- og forskningsministeriet (engelsk)
Statistiques.lu: Education and training (Luxembourgs SSB, engelsk)

Litteratur

Horner, Kristine og Weber, Jean-Jacques (2015): Luxembourg: Language and Education. I: Education in the European Union: Pre-2003 Member States. Utgitt av Trevor Corner. London; New York: Bloomsbury Academic. Side 227-243. Les artikkelen i Internet Archive

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Utdanning i Europa

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt