Luxembourg er et høyinntektsland med solid økonomisk vekst, lav inflasjon og arbeidsledighet og har en av de høyeste levestandarder i Vest-Europa. Bruttonasjonalproduktet (BNP)økte med 1,4 prosent i 2022. I perioden 2012–2022 var økningen på 36,7 prosent. Landets BNP per innbygger og bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger har i en årrekke vært blant verdens aller høyeste. I 2022 var det bare Liechtenstein og Monaco som hadde en høyere BNP per innbygger enn Luxembourg. Arbeidsledigheten var på 4,7 prosent og inflasjonen på 6,3 prosent i 2022.

Landbruk

Mosel
Vinberg i Moseldalen.
Mosel
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Landbruket bidrar med 0,3 prosent av BNP (2017).

Jordbruket er basert på små familieeide enheter som drives mekanisert og effektivt. Luxembourg er selvforsynt med noen jordbruksvarer. Viktigste produkter er hvete, bygg, havre og poteter foruten vindruer langs elva Mosel (moselvin). Husdyrhold og fremstilling av meierivarer er også av betydning. Konkurranse fra andre EU-land har satt landets jordbruksnæring under press og bidratt til å endre produksjonen fra den tradisjonelt viktige korn- og potetdyrkingen til mer kjøtt og meierivarer. I Ösling-regionen i nord dyrkes noe korn og rotvekster, og skogbruket spiller en viss rolle. I den varmere og mer fruktbare Gutland-regionen i sør dyrkes korn, fôrvekster, frukt, lin og hamp.

Luxembourg har 88 700 hektar skog, hvorav 28 000 hektar er plantet. Skogbrukets bidrag til BNP er minimal.

Industri

Industrien bidrar med 12,8 prosent av BNP (2017).

Luxembourgs økonomiske velstand har sin basis i jern- og stålindustrien som ble etablert på 1800-tallet. Denne industrien var tidligere basert på landets egne forekomster av jernmalm, som var en utløper av «minette-malmen» i den franske delen av Lorraine. Stålindustrien ble spesielt hardt rammet av den økonomiske krisen fra midten av 1970-årene, da økte produksjonskostnader og økt konkurranse fra andre land resulterte i en rekke nedleggelser. Til tross for opphøret av malmbrytningen i 1981 finnes det fortsatt stålindustri basert på importert malm, særlig i Esch-sur-Alzette (Aciéries Réunies de Burbach-Esch-Dudelange, ARBED). Det er forekomster av antimon, bly og kobber, men beskjeden utvinning.

Industrien er senere blitt langt mer differensiert. Det er således etablert høyteknologisk industri, med produksjon av blant annet datautstyr og audiovisuelt utstyr. Av industrien for øvrig er kjemisk industri og fremstilling av gummi-, glass- og plastvarer viktigst. Det produseres også aluminium, maskiner, tekstiler, lær, sement, papir og næringsmidler.

Tjenesteytende næringer

De tjenesteytende næringene står for 86,9 prosent av BNP (2017).

Veksten i de tjenesteytende næringene, og da særlig bank- og finanssektoren, har vært betydelig og har kompensert for nedgangen i stålindustrien. Luxembourg er et av Europas viktigste finanssentra. I 2019 var det 211 utenlandske banker som hadde etablert seg i landet. I tillegg har flere internasjonale organisasjoner sete her.

Vakker natur og mange borger fra middelalderen er attraksjoner som trekker turister til landet. Ifølge FNs turismeorganisasjon (UNTWO) kom det 1 041 000 turister til Luxembourg i 2019. På grunn av koronapandemien ble antall personer som besøkte Luxembourg redusert til 525 000 og 615 000 i henholdsvis i 2020 og 2021. I 2022 var det igjen flere enn en million turister (1 013 000) som besøkte Luxembourg.

Utenrikshandel

Luxembourgs eksport utgjorde 177,83 milliarder amerikanske dollar i 2021, mens importen beløp seg til 148,15 milliarder amerikanske dollar. Landet hadde med dette et overskudd på handelsbalansen på 29,68 milliarder amerikanske dollar.

I 2019 hadde Luxembourg størst eksport til følgende fem land: Tyskland (23 prosent), Frankrike (13 prosent), Belgia (12 prosent), Nederland (6 prosent) og Italia (5 prosent). De viktigste eksportvarer er stål- og metallvarer, kjøretøyer, gassturbiner, plast- og gummivarer, maskiner, klær og jordbruksprodukter, særlig vin. Store inntekter skriver seg fra eksport av tjenester. Landets liberale skatte- og firmalovgivning har ført til at hundrevis av utenlandske firmaer har opprettet nominelle kontorer i hovedstaden.

I 2019 hadde Luxembourg størst import fra følgende fire land: Belgia (27 prosent), Tyskland (24 prosent), Frankrike (11 prosent) og Nederland (5 prosent). Importen omfatter mineraler og metaller, maskiner, transportutstyr og raffinerte petroleumsprodukter.

Samferdsel

Samferdselsnettet er godt utbygd, og omfatter blant annet motorveier som knytter Luxembourg til nabolandenes motorveinett. Veinettet er på 2746 kilometer (2022). Det er gode jernbaneforbindelser mellom Luxembourgs hovedstad og Brussel, Paris og Koblenz. Jernbanenettet er på 271 kilometer (2021). Elvehavnen Mertert ved den 37 kilometer lange kanaliserte Mosel i Luxembourg og fraktterminalen ved Wasserbillig har stor betydning for jern- og stålindustrien. 12 kilometer nordøst for hovedstaden er Brussel flyplass.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg