Sørgepil. Treaktige arter i slekten Salix betegnes gjerne pil med unntak av seljeartene. Mindre, buskaktige arter kalles vier. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Kurvpildyrkes som materiale for kurfletting. Arten sprer seg og vurderes til svært høy økologisk risiko i Fremmedartslista. Hobro, Jylland, Danmark
Pil er det norske navnet på en rekke arter i vierslekta, Salix. Begrepet brukes om lavlandsarter som danner store busker eller mindre trær. Pileartene har oftest avlange, ganske smale blader. I Norge finnes tre arter som kan regnes som pil, men en rekke arter er innført som prydplanter eller dyrka som materiale for kurvfletting og flere av disse sprer seg i norsk natur.
Den store vierslekta har rundt 450 arter på verdensbasis, hovedsakelig i tempererte og arktiske strøk. Om lag tjue finnes opprinnelig i Norge og to av disse kalles pil, mandelpil og doggpil og i tillegg kan istervier regnes med i begrepet pil. De øvrige artene er busker eller dvergbusker som omtales under vier. I tillegg hører de tredannende artene selje og gråselje til i denne slekta. De drøyt tretti taksaene som har vært eller er i bruk som prydplanter forvilles i ulik grad.
Felles for alle artene i slekta er at de er særbu og at blomsterstanden er tette aks med reduserte blomster med nektarier, og på grunn av tidlig blomstring og nektarproduksjon er flere av artene svært viktige matplanter for mange insekter tidlig i sesongen.
Artene i Salix-slekta har meget lett for å danne hybrider, og ikke sjelden kan både tre og fire arter inngå i en hybrid. Flere av de dyrka taksaene finnes bare som hunnplanter eller som hannplanter i Norge eller de er hybrider som ikke klarer å produsere frø av den grunn. Selv de taksaene som ikke setter frø i Norge kan ha stort potensiale for spredning fordi Salix-taksa i stor grad har evnen til å danne nye planter fra avbrukne kvister og greiner.
Flere pilearter plantes som allétrær eller prydtrær, for eksempel skjørpil, hvitpil, tårepil, kurvpil og rødpil. Kvister av pil brukes til kurvbinding og lignende, fortrinnsvis rødpil og kurvpil. Dyrkingen foregår ved omtrent 25 cm lange stiklinger av grenene skjæres til om vinteren og settes tidlig om våren i rader.
Det er to av de opprinnelige artene i Salix-slekta i Norge som kalles pil på norsk. Den ene er mandelpil som er sjelden i lavlandet på Østlandet og Trøndelag og finnes hovedsakelig på flommark. Den andre er doggpil som er ganske sjelden på Østlandet og finnes på sandjord, ved strender, veikanter og fuktig eng.
Istervier som ligner mer på de tredannende artene enn de egentlige vierartene i slekta, har mye videre utbredelse enn de to pileartene. Istervier er ganske vanlig på flommark, sump og myr på Østlandet og fra Trøndelag til Troms, og videre finnes arten mer sjelden på Sørlandet, Vestlandet og i Finnmark.
De fleste innførte taksaene av Salix kalles pil, men det finnes former som har norsk navn som slutter på både vier og selje. Dette antyder hvilke grupper i slekta disse plantene ligner mest på. Blant de innførte taksaene finnes det både arter, underarter, varieteter, hybrider og former. Underarter angis med «ssp.» i tabellen, hybrider angis med en «x» foran artsnavnet og former markeres med et eget navn omgitt av apostrofer.
I tabellen angis også risikokategori for arter som er vurdert i Fremmedartslista: NR – ikke vurdert, NK – ingen kjent risiko, LO – lav risiko, HI – høy risiko, SE – svært høy risiko.
| Norsk navn | Vitenskapelig navn | Status | Beskrivelse |
| alaskavier | S. alaxensis | LO | Nokså stor busk som plantes som prydplante og som leskjerm. Trolig ikke frøspredning i Norge. |
| blankpil | S. x meyeriana | LO | Stort tre med hybrid opprinnelse fra skjørpil og istervier. Plantes noe som prydtre. Effektiv formering ved kvistavbrekk. |
| brekkavier | S. 'brekkavier' | LO | Busk som er meget hardfør og plantes som pryd og som le. Kun hunnplanter kjent i Norge, men sprer seg med avbrukne kvister som rotslår. |
|
bronsepil |
S. x alopecuroides | NK | Store busker eller mindre trær. Hybrd, trolig fra skjørpil og mandelpil. Kun hannplanter er kjent, men spredning med rotslående kvister. |
| dunpil | S. eleagnos | NR | Stor busk, kjent fra ett sted i Stavanger. Trolig for varmekjær for å kunne produsere frø i Norge. |
| elvehvitpil | S. alba var. alba | NR | Kan bli store trær. Innført til Norge før år 1800. Finnes noen steder på Østalndet. |
| elvepil | S. x ehrhartiana | NR | Hybrid av hvitpil (S. alba) og istervier som oppstår gjentatte ganger der disse møtes. |
| fagervier | S. x calodendron | NK | Middels stor busk oppstått som hybrid mellom kurvpil og en eller flere andre arter. Setter ikke frø. Dyrkes litt som prydbusk, forvilles lite. |
| fløyelsselje | S. aegyptiaca | NR | Stor busk eller lite tre. Lite planta i Norge. |
| fløyelsvier | S. x dasyclados | LO | Busk. Hybrid av ukjent opphav. Har vært en del dyrka og spres som hageutkast og ved avbrekk. |
| fontenepil | S. x pendulina | NK | Lite til middelsstort tre. Hybrid, trolig av tårepil og skjørpil. Brukes noe i hager og finnes av og til forvilla knytta til hageutkast. |
| grønnpil | S. x fragilis | HI | Kan bli stort tre, men oftest store busker i Norge. Hybrid av hvitpil og istervier. Frøsteril, men pollen fertilt og kan danne nye hybrider. Stort invasjonspotensiale via kvistavbrekk. |
| gullpil | S. alba var. vitellina | LO | Busk eller stort tre. I rask økning som prydtre og forvilla planter oppstår fra hageavfall. Kan frøformere. Formering med kvistbrekk. |
| kurvpil | S. viminalis | SE | Busk eller lite tre. Har vært dyrka lenge i Norge for bruk i fletting. Sprer seg med frø og avrvne kvister. Stort invasjonspotensial. |
| mellomeuropeisk doggpil | S. daphnoides var. daphnoides | HI | Stort tre som dyrkes mye på grunn av de dekorative gåsungene. Nesten bare hannplanter som dyrkes. |
| namdalspil | S. x smithiana | LO | Busker som er en hybrid mellom selje og kurvpil. Brukes som leplanting i kyststrøk på grunn av hardførhet. Sprer seg raskt med rotslående avbrekk flere steder. |
| plommepil | S. acutifolia | NK | Busk eller lite tre med frøspredning og spredning fra avbrekk. Lite brukt som prydplante. |
| pommersk doggpil | S. daphnoides var. pomeranica | LO | Busk eller lite tre. Øst-Europeisk variant av doggpil som plantes i økende grad på grunn av dekorative gåsunger og kvister. Hannplanter brukes. |
| rødpil | S. purpurea | LO | Busk. Brukes som hageplante. Frøformering mulig, men mest spredning ved utkasta kvister. Ganske mye brukt, men spres ikke mye. |
| sibirkurvpil | S. schwerinii | LO | Stor busk som er meget lik kurvpil og kan være forveksla med denne. Kan ha spredningspotensial. |
| silkepil | S. x holosericea | LO | Stor busk som er hybrid mellom gråselje og kurvpil som kan oppstå der artene møtes. Noe brukt som prydplante på Sørvestlandet. |
| silkerødpil | S. x rubra | NK | Middelstor busk. Hybrid mellom rødpil og korgpil. Har vært dyrka litt, men lite utbredt. |
| skjørpil | S. euxina | LO | Busk eller stort tre. Spres meget lett med avbrekk som rotslår. Har vært dyrka lenge i Norge og er forvilla, men kun i Ytre Oslofjord. |
| sølvpil | S. alba var. sericea | LO | Busk eller stort tre. I økende bruk som prydplante. Forvilles fra hageavfall, kvistbrekk og fra frø. |
| sørgepil | S. x salamonii | LO | Stor busk som er hybrid mellom tårepil og hvitpil. Har vært dyrka i Norge lenge. Spres fra rotslående kvister, men kun lokalt fra hageutkast. |
| trippelpil | S. x pentandroides | NR | Stor busk eller lite tre. Hybrid mellom istervier, hvitpil og skjørpil. Oppstår spontant, kjent fra rundt førti steder på Østlandet. |
| tårepil | S. babylonica | NK | Middels stort tre. Kun kjent fra en lokalitet. |
| øresundpil | S. alba ssp. chermesina | NK | Stor busk eller tre. Lite dyrka, men i økning på grunn av dekorative, røde kvister. Vil kunne spre seg med avbrukne kvister. |
Gullpil i botanisk hage, Oslo.
Piletreet står gjerne som symbol for ydmykhet, men også for styrke, ettersom det på grunn av sin bøyelighet ofte unngår å bli knekket av storm. I japansk tradisjon står det derfor for tålmodighet og utholdenhet. Ainofolket på Hokkaido har en skapelsesmyte der ryggsøylen til det første mennesket ble laget av et piletre. I jødisk tradisjon er piletreet et symbol for sorg.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.