Pil er en slekt i vierfamilien. Piler er busker eller trær med avlange, hele blad og valseformede rakler som utvikles før eller samtidig med bladene. Hannrakler sitter på ett tre, hunnrakler på et annet.

Pileslekten består av 500 arter, mest i fjellområder i tempererte og arktiske strøk. Større treaktige arter kalles pil, mindre og buskaktige kalles vier.

I Norge finnes 28 arter, derav mange vierarter i fjellet. Mest i lavlandet, men også oppover i dalene vokser selje, ørevier, istervier og krypvier. Vierkrattene på fjellet består mest av lappvier, sølvvier, ullvier og myrtevier, de to siste på kalkholdig grunn. På snøleier vokser den vesle, krypende musøre, som gir et godt sauebeite.

Flere pilearter plantes som allétrær eller prydtrær, for eksempel skjørpil, hvitpil, babylonpil (Salix babylonica), kurvpil og rødpil. Alle disse finnes av og til forvillet i Norge.

Pile- og vierartene har meget lett for å danne hybrider, og ikke sjelden kan både tre og fire arter inngå i en hybrid. Seljen har sterk og fin kjerneved som brukes til møbler og annet snekkerarbeid. Av båndpil (samlebetegnelse for kurvpil og enkelte andre arter) brukes kvistene til kurvfletting, tønnebånd og annet.

Piletreet står gjerne som symbol for ydmykhet, men også for styrke, ettersom det på grunn av sin bøyelighet ofte unngår å bli knekket av storm. I japansk tradisjon står det derfor for tålmodighet og utholdenhet. Ainofolket på Hokkaido har en skapelsesmyte der ryggsøylen til det første mennesket ble laget av et piletre. I jødisk tradisjon er piletreet et symbol for sorg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.