– Til høyre: Vier.

G. Barstad. Begrenset gjenbruk

Pil, slekt i vierfamilien, busker eller trær med avlange, hele blad og valseformede rakler som utvikles før eller samtidig med bladene, hannrakler på ett tre, hunnrakler på et annet. 500 arter, mest i fjellområder i tempererte og arktiske strøk. Større treaktige arter kalles pil, mindre og buskaktige kalles vier.

I Norge 28 arter, derav mange vierarter i fjellet. Mest i lavlandet, men også oppover i dalene vokser selje, ørevier, istervier og krypvier. Vierkrattene på fjellet består mest av lappvier, sølvvier, ullvier og myrtevier, de to siste på kalkholdig grunn. På snøleier vokser den vesle krypende musøre, som gir et godt sauebeite.

Flere pilearter plantes som allétrær eller prydtrær, således skjørpil, hvitpil, babylonpil (Salix babylonica), kurvpil og rødpil. Alle disse finnes av og til forvillet i Norge. Pile- og vierartene har meget lett for å danne hybrider, og ikke sjelden kan både tre og fire arter inngå i en hybrid. Seljen har sterk og fin kjerneved som brukes til møbler og annet snekkerarbeid. Av båndpil (samlebetegnelse for kurvpil og enkelte andre arter) brukes kvistene til kurvfletting, tønnebånd o.a.

Piletreet står gjerne som symbol for ydmykhet, men også for styrke, ettersom det pga. sin bøyelighet ofte unngår å bli knekket av storm. I japansk tradisjon står det derfor for tålmodighet og utholdenhet. Ainofolket på Hokkaido har en skapelsesmyte der ryggsøylen til det første mennesket ble laget av et piletre. I jødisk tradisjon er piletreet et symbol for sorg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.