Etter forfatningen av 1868, med viktige endringer i 1919 og senest endret 1999, er Luxembourg et konstitusjonelt monarki, med en storhertug som statsoverhode, og et parlamentarisk demokrati. Lovgivende myndighet er lagt til deputertkammeret, som velges i allmenne valg for fem år. De 60 representantene velges etter forholdstallsmetoden, men velgerne har like mange stemmer som det skal velges kandidater fra en krets og kan derfor spre sine stemmer, også på flere partier. Det er stemmeplikt og derfor høy valgdeltagelse. Et statsråd på 21 personer, utnevnt av storhertugen, har visse lovgivende funksjoner. Regjeringen utnevnes av storhertugen, men er ansvarlig overfor deputertkammeret og representerer dettes flertall.

Luxembourg er en utpreget enhetsstat, inndelt i 12 kantoner styrt via staten og kommuner, styrt av valgte råd (6 år) og en borgermester utpekt av rådet.

Domstolsvesenet består av fredsdomstoler, distriktsdomstoler og en høyesterett (16 medlemmer). Den øverste retts dommere utnevnes av storhertugen, men etter råd fra retten selv. Høyesterett nominerer dommere til lavere retter. Luxembourg bruker ikke jury. Det er en egen forfatningsdomstol og egne sosiale domstoler, bl.a. for å avgjøre forsikringssaker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.