Europaparlamentet, EU-parlamentet, parlamentarisk forsamling i EU, opprettet 1952 i Traktaten om kull- og stålfellesskapet under navnet Den felles forsamling, med medlemmene oppnevnt av de nasjonale parlamenter. I Romatraktatene fra 1958 gitt mandat som parlamentarisk forsamling også for Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF) og EURATOM. Forsamlingen endret navn 1958 til Den europeiske parlamentariske forsamling, fra 1962 Det europeiske parlament.

Siden 1979 velges representantene i direkte valg i de enkelte medlemsland. Valgperioden er fem år.

14 av 16 årlige plenumsmøter holdes i Strasbourg og to i Brussel, mens de fleste komitemøtene avholdes i Brussel. Parlamentet har økt mandattallet i takt med antall medlemsland, i en overgangsperiode før valget i 2014 er antallet 766, fra og med valget i 2014 endres antallet til 751, som deretter ifølge Lisboatraktaten skal være maksimum. 

Mandatene er fordelt etter folketallet, men med en tilleggskvote for små land. For fordelingen mellom medlemslandene, se nederst i artikkelen.

Medlemmene av parlamentet er organisert i politiske grupper etter politisk tilhørighet, ikke etter hvilket land de kommer fra. Det finnes i dag syv slike politiske grupper i Europaparlamentet.

Noen medlemmer av parlamentet er ikke tilknyttet noen av disse gruppene. Ingen kan være medlem av flere grupper samtidig. Enkelte nasjonale partier er ikke tilknyttet noen av disse gruppene. Disse omtales gjerne som Non-Inscrits (NI). De ulike gruppene er organisert med sin egen struktur og eget sekretariat.

Medlemmene av parlamentet tildeles plass i salen ut fra sin politiske tilknytning. For å kunne etablere en politisk gruppe kreves 25 medlemmer og at minst en fjerdedel av medlemsstatene er representert.

Parlamentet har beslutningsmyndigheten i lovsaker, godkjenner EUs budsjetter og er kontrollinstans for Kommisjonen. Videre har det til oppgave å godkjenne nye medlemsland og traktater med tredjeland. Sakene forberedes i fagkomiteer, og alle typer plenumsvedtak fattes med simpelt flertall. 

Valgene til Europaparlamentet foregår i de enkelte medlemsland etter tilnærmet like regler med forholdstallsvalg på partilister (Irland har valg i enmannskretser). Sperregrensen er 5 prosent. Valgene kan foregå på ulike dager, men stemmene telles opp på likt. Valgdeltakelsen har vært usedvanlig lav ved disse valgene; samtidig har det vært til dels mange proteststemmer.

Valgene holdes ofte sammen med lokale valg i medlemslandene, men sjelden samtidig med nasjonale valg.

LandParlament-mandater
Tyskland 96
Frankrike 74
Storbritannia 73
Italia 73
Spania 54
Polen 51
Romania 32
Nederland 26
Belgia 21
Hellas 21
Portugal 21
Tsjekkia 21
Ungarn 21
Sverige 20
Østerrike 18
Bulgaria 17
Danmark 13
Finland 13
Slovakia 13
Irland 11
Litauen 11
Kroatia 11
Latvia 8
Slovenia 8
Estland 6
Luxembourg 6
Kypros 6
Malta 6
Totalt 751

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

8. mars 2014 skrev Sverre Olav Lundal

Tabellen over medlemer i Europaparlamentet er etter valet i 2009. Det har skjedd justeringar av talet på medlemer i 2011 og 2013. Krotia blei med i EU i 2013. På heimesidene til Europaparlamentet står det at p.t. er 766 medlemer, inkl. 12 Kroatis 12. Eg greier ikkje å finna meir enn 764 på grunnlag av opplysningar over medlemer pr. land på parlamentets heimesider. Wikipedia.de opplyser 766, dei har 99 for Tyskland og 73 for Italia, medan EU-parlamentet opplyser om 98 og 72. Ved valet i 2014 skal det veljast 751 medlemer.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.