Europaparlamentet

Europaparlamentet, EU-parlamentet, parlamentarisk forsamling i EU, opprettet 1952 i Traktaten om kull- og stålfellesskapet under navnet Den felles forsamling, med medlemmene oppnevnt av de nasjonale parlamenter. I Romatraktatene fra 1958 gitt mandat som parlamentarisk forsamling også for Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF) og EURATOM. Forsamlingen endret navn 1958 til Den europeiske parlamentariske forsamling, fra 1962 Det europeiske parlament.

Siden 1979 velges representantene i direkte valg i de enkelte medlemsland. Valgperioden er fem år.

14 av 16 årlige plenumsmøter holdes i Strasbourg og to i Brussel, mens de fleste komitemøtene avholdes i Brussel. Parlamentet har økt mandattallet i takt med antall medlemsland, i en overgangsperiode før valget i 2014 er antallet 766, fra og med valget i 2014 endres antallet til 751, som deretter ifølge Lisboatraktaten skal være maksimum.

Mandatene er fordelt etter folketallet, men med en tilleggskvote for små land. For fordelingen mellom medlemslandene, se nederst i artikkelen.

Medlemmene av parlamentet er organisert i politiske grupper etter politisk tilhørighet, ikke etter hvilket land de kommer fra. Det finnes i dag syv slike politiske grupper i Europaparlamentet.

• Group of the European People's Party (EPP)
• Progressive Alliance of Socialists and Democrats (S&D)
• Group of the Alliance of Liberals and Democrats for Europe (ALDE)
• The Greens–European Free Alliance (Greens – EFA)
• European Conservatives and Reformists (ECR)
• European United Left-Nordic Green Left (GUE/NGL)
• Europe of Freedom and Democracy (EFD)

Noen medlemmer av parlamentet er ikke tilknyttet noen av disse gruppene. Ingen kan være medlem av flere grupper samtidig. Enkelte nasjonale partier er ikke tilknyttet noen av disse gruppene. Disse omtales gjerne som Non-Inscrits (NI). De ulike gruppene er organisert med sin egen struktur og eget sekretariat.

Medlemmene av parlamentet tildeles plass i salen ut fra sin politiske tilknytning. For å kunne etablere en politisk gruppe kreves 25 medlemmer og at minst en fjerdedel av medlemsstatene er representert.

Samtidig som Parlamentets oppgaver har blitt flere, har også behovet for et stødig støtteapparat vokst. Parlamentets administrasjon består av rundt 6500 permanent og midlertidig ansatte tjenestemenn. Administrasjonen er organisert i tre deler, som reflekterer parlamentets struktur: 1) Generalsekretariatet, 2) sekretariatet til de ulike partigruppene, og 3) parlamentarikernes personlige assistenter.

Parlamentet har beslutningsmyndigheten i lovsaker, godkjenner EUs budsjetter og er kontrollinstans for Kommisjonen. Videre har det til oppgave å godkjenne nye medlemsland og traktater med tredjeland. Sakene forberedes i fagkomiteer, og alle typer plenumsvedtak fattes med simpelt flertall.

Valgene til Europaparlamentet foregår i de enkelte medlemsland etter tilnærmet like regler med forholdstallsvalg på partilister (Irland har valg i enmannskretser). Sperregrensen er 5 prosent. Valgene kan foregå på ulike dager, men stemmene telles opp på likt. Valgdeltakelsen har vært usedvanlig lav ved disse valgene; samtidig har det vært til dels mange proteststemmer.

Valgene holdes ofte sammen med lokale valg i medlemslandene, men sjelden samtidig med nasjonale valg.

• EUs beslutningsprosedyrer
• EUs historie

• Europaparlamentet
• iEuropa: EUs institusjoner – Hvem gjør hva?