Luxembourgs historie

Luxembourgs historie regnes fra 963, da borgen Luxembourg ble befestet og det et utviklet seg et bysamfunn omkring. I 1354 ble landet et hertugdømme, og fra 1443 kom Luxembourg under ulike europeiske land og herredømmer.

I 1830 ble Luxembourg delt og den vallonske delen ble underlagt Belgia. Da Belgia løsrev seg fra Nederlandene i 1839, mistet Luxembourg mer enn halvparten av arealet, men ble mer selvstendig. I 1867 ble Luxembourgs selvstendighet og nøytralitet erklært i London-overenskomsten. Landet oppnådde full uavhengighet i 1890, da den nederlandske kong Vilhelm 3. døde.

Luxembourg var okkupert av Tyskland i 1914–1918 (første verdenskrig) og i 1940–1944 (andre verdenskrig). Dette førte til at landet forlot nøytralitetsprinsippet i 1948 og ble en av grunnleggernasjonene i FN, EU og NATO. Luxembourg er et av de 3 medlemmene i Benelux.

Luxembourg ble en selvstendig politisk enhet i 963, da borgen Luxembourg ble befestet og det utviklet seg et bysamfunn omkring. Landet var da et grevskap som omfattet både det nåværende storhertugdømmet og den belgiske provinsen Luxembourg, samt noen tilgrensende deler av Frankrike og Tyskland. Fra 963 trådte Luxembourg fram som en selvstendig politisk enhet, og landet ble hertugdømme i 1354.

I 1443 kom Luxembourg under Burgund, og sammen med store deler av dette fyrstedømmet ble landet arvet av huset Habsburg i 1477. Fra da av ble Luxembourg administrert sammen med resten av Nederlandene (i grove trekk dagens Luxembourg, Belgia og Nederland). Hertugdømmet var del av Karl Vs rike fram til 1555, og gikk deretter sammen med resten av Nederlandene til sønnen Filip II, som administrerte området fra Spania. I løpet av åttiårskrigen brøt Nederland ut av denne unionen, mens de sørlige Nederlandene fortsatte under spansk styre. I løpet av det spanske styret gjorde Frankrike flere landvinninger på Spanias bekostning, blant annet erobret de en del av Luxembourg i 1659. Frankrike invaderte fyrstedømmet i 1684, men måtte gi det tilbake til huset Habsburg etter den påfølgende pfalziske krigen.

Etter den spanske arvefølgekrigen kom Luxembourg under Østerrike, sammen med resten av de sørlige Nederlandene, og landet forble under østerriksk styre fram til det revolusjonære Frankrike erobret det i 1795.

I 1815 ble Luxembourg storhertugdømme og tysk forbundsstat under Vilhelm 1 av Nederland. Da Belgia erklærte uavhengighet fra Nederland i 1830 fulgte Luxembourg med, men landet ble delt ved London-traktaten i 1839: Den vestre, vallonsktalende delen kom under Belgia, mens den østlige delen fikk sine nåværende grenser, og ble et suverent storhertugdømme i personalunion med Nederland. I 1866 ble Luxembourg utskilt av Det tyske forbundet, men var fremdeles i det tyske tollforbundet, og ble i 1867 erklært nøytralt.

Charlotte var storhertuginne av Luxembourg i 1919–1964. Foto fra 1940-årene.

Charlotte, storhertuginne av Luxembourg av Ukjent fotograf. Falt i det fri (Public domain)

Da kong Vilhelm 3 av Nederland døde i 1890 opphørte forbindelsen med Nederland, fordi de saliske arvefølgereglene i Luxembourg satte mannlige arvinger foran kvinnelige. Luxembourg ble nå selvstendig. Mens Nederland gikk i arv til Vilhelm 3s datter Wilhelmina, gikk Luxembourg over til den fjerne slektningen Adolf av Nassau. Hans linje er fortsatt statsoverhoder i landet.

Adolf var storhertug i perioden 1890–1905, og ble etterfulgt av sønnen Vilhelm. Storhertug Vilhelm hadde ingen sønner, og derfor ble eldstedatteren Marie Adelheid erklært for arving i 1907. Hun regjerte fra 1912 til 1919, da hun fratrådte til fordel for søsteren Charlotte.

Nazister marsjerer utenfor en synagoge i Luxembourg by under andre verdenskrig.

Nazister i Luxembourg av Ukjent fotograf. Falt i det fri (Public domain)

Luxembourg var okkupert av tyske tropper under hele den første verdenskrigen. En folkeavstemning i 1919 viste stort flertall for å opprettholde storhertugforfatningen. Det var også flertall for en økonomisk union med Frankrike, som imidlertid avslo en slik ordning. Luxembourg inngikk da en avtale om økonomisk union med Belgia som trådte i kraft 1. mai 1922.

Under andre verdenskrig, ved den tyske offensiven i vest 10. mai 1940, ble Luxembourg igjen okkupert av tyske tropper. Storhertuginne Charlotte flyktet sammen med regjeringen sin til London. De allierte befridde Luxembourg i årene 1944–1945, og hertuginne Charlotte vendte tilbake.

Etter å ha regjert i 45 år overdrog storhertuginne Charlotte i 1964 sine funksjoner som statssjef til sin eldste sønn, fyrst Jean. Han regjerte frem til 2000, da sønnen Henri overtok som storhertug.

Luxembourgs økonomi og utenrikspolitikk er nært knyttet til Belgias og Nederlands gjennom Benelux-unionen, og landet har spilt en svært aktiv rolle ved opprettelsen av EU, NATO og andre vesteuropeiske og atlantiske samarbeidsorganisasjoner etter andre verdenskrig. Landets viktige stålindustri ble hardt rammet av den økonomiske krisen fra midten av 1970-årene. Imidlertid har det lyktes å holde arbeidsledigheten på det laveste nivået i Vest-Europa, noe som blant annet skyldes etablering av ny høyteknologisk industri.

Luxembourg er også et av de viktigste finanssentra i Europa, og flere internasjonale organisasjoner har sete i landet, blant annet EU-domstolen. Landet har vært med i eurosamarbeidet siden starten, og en folkeavstemning i 2005 gav flertall for den nye EU-grunnloven – noen uker etter at den ble avvist av franske og nederlandske velgere.

Hovedstaden Luxembourg var europeisk kulturhovedstad i 2007, sammen med Sibiu.

Luxembourg har stabile politiske forhold, og gjennom lange perioder har en koalisjon av de to store partiene, de liberale og de kristeligsosiale, sittet med makten. Xavier Bettel har vært statsminister siden 2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.