Storhertug er en tittel for regjerende fyrster, i rang mellom konge og hertug.

Tittelen ble første gang tildelt i 1569, da Cosimo Medici av pave Pius 5 ble utnevnt til storhertug av Toscana; keiser Maximilian 2, som protesterte og hevdet at det bare var keiseren som kunne dele ut slike titler, ga etter i 1575 og ga tittelen til Cosimos sønn Francesco. Senere er tittelen særlig brukt i Tyskland. Av de 26 statene som utgjorde Det tyske rike i 1914, var seks regjert av storhertuger (Baden, Hessen, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Schwerin, Oldenburg og Sachsen-Weimar-Eisenach). Storhertugene hadde krav på kongelige æresrettigheter (således også retten til å kalles kongelig høyhet).

Den eneste nå regjerende storhertug er storhertugen av Luxembourg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.