storhertug

Storhertug er en tittel for regjerende fyrster, i rang mellom konge og hertug.

Tittelen ble første gang tildelt i 1569, da Cosimo Medici av pave Pius 5 ble utnevnt til storhertug av Toscana; keiser Maximilian 2, som protesterte og hevdet at det bare var keiseren som kunne dele ut slike titler, ga etter i 1575 og ga tittelen til Cosimos sønn Francesco. Senere er tittelen særlig brukt i Tyskland. Av de 26 statene som utgjorde Det tyske rike i 1914, var seks regjert av storhertuger (Baden, Hessen, Mecklenburg-Strelitz, Mecklenburg-Schwerin, Oldenburg og Sachsen-Weimar-Eisenach). Storhertugene hadde krav på kongelige æresrettigheter (således også retten til å kalles kongelig høyhet).

Den eneste nå regjerende storhertug er storhertugen av Luxembourg.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg