Storhertug, tittel for regjerende fyrster, i rang mellom konge og hertug. Tittelen ble første gang tildelt 1567, da Cosimo Medici av keiseren ble utnevnt til storhertug av Toscana. Senere er tittelen særlig brukt i Tyskland; av de 26 stater som utgjorde Det tyske rike i 1914, var seks regjert av storhertuger (Baden, Hessen, Mecklenburg-Schwerin, Mecklenburg-Strelitz, Oldenburg og Sachsen-Weimar-Eisenach). Storhertugene hadde krav på kongelige æresrettigheter (således også retten til å kalles kongelig høyhet). Den eneste nå regjerende storhertug er storhertugen av Luxembourg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.