Luxembourgs geografi

Ravinen Vallée de la Pétrusse går gjennom hovedstaden og gir byen et særpreg. Byen er anlagt delvis nede i ravinen og dels på platået rundt. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Landskap ved Mosel-elven sørøst i landet, nær grensen til Tyskland. Langs åssidene dyrkes vindruer. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Luxembourgs største utstrekning øst–vest er vel 50 km, nord–sør ca. 80 km. Landet er stort sett dannet av bekkenområdene til elvene Sûre og Alzette, som begge renner ut i Sauer, en bielv til Mosel. Den nordlige tredjedelen av landet, Ösling, gjennomskjæres av en fortsettelse av de belgiske Ardennene, som forbinder disse med Eifel i Tyskland. Dette karrige platålandskapet av devonske skifere med en del skog når opp i høyder på vel 500 moh. Høyeste punkt er Kneiff (560 moh.). Buurgplaatz (559 moh.) ble tidligere nevnt som høyeste punkt. De sørlige to tredjedelene kalles Gutland eller Bon Pays (Godt land), og består av brede, fruktbare daler bygd opp av sandstein og kalkstein.

Klima

Luxembourg har temperert mellomeuropeisk klima av samme type som i det østlige Belgia. Vintrene er lange og ofte snørike, med gjennomsnittlige temperaturer i januar omkring frysepunktet. Somrene er varme og fuktige, med middeltemperaturer i juli på 16–18 °C. Årsnedbøren ligger gjennomsnittlig på mellom 750 og 1000 mm. Ösling-regionen er noe kjøligere enn de sørvendte skråningene i Gutland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg