Surtsey

Under utbruddene i 1963–1967 ble lavaen kastet opptil 400 m til værs.
Suksesjonen av planter som koloniserer den nye øya har vært fulgt nøye av biologer.

Surtsey er en vulkanøy ved sørkysten av Island, sørvest for Vestmannaeyjar. Den ble dannet over en 130 meter dyp havbunn ved vulkanutbrudd i to perioder, fra november 1963 til mai 1965 og fra august 1966 til juni 1967. Øya er Islands sørligste punkt.

Faktaboks

Etymologi
islandsk ‘Surts øy’

Innvandringen av planter og dyr til den nye øya er blitt fulgt med stor interesse av botanikere og biologer. Den første landplanten, strandreddik, ble funnet i 1965, mens den første busken, grønnvier, ble funnet i 1998.

Geologi

Utbruddsproduktene var aske og lava av basaltisk sammensetning. To tredjedeler av øya besto av vulkansk aske og den siste av lava. Deler av den løse asken er forandret til en glasslignende stein kalt palagonitt.

Størrelse

Flateinnholdet ble til slutt 2,8 kvadratkilometer med største lengde på 2,1 kilometer, største bredde på 1,5 kilometer og største høyde 169 meter over havflaten. I dag har den minsket til omlag 1,4 kvadratkilometer og største høyde 154 meter.

Utbrudd under havflaten på sidene av vulkanen dannet to små øyer i nærheten av Surtsey, men disse ble snart tatt av havet.

Verdensarv

Surtsey kom på UNESCOs verdensarvliste over verdens fremste kulturminner og naturområderi 2008.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg