Thor Vilhjálmsson
Faktaboks
- Uttale
- vˈilhjálmsson
- Født
- 12. august 1925, Edinburgh, Skottland, Storbritannia
- Død
- 2. mars 2011
Forfatterskap
Vilhjálmsson debuterte i 1950 med den lyriske kortprosasamlingen Maðurinn er alltaf einn (Mennesket er alltid alene), som med sin eksistensialistiske livsholdning og eksperimentelle form ble et sentralt verk i gjennombruddet for modernismen i islandsk litteratur. I hans første romaner, blant annet Fljótt fljótt sagði fuglinn (1968; norsk oversettelse Fort fort, sa fuglen, 1983) og Mánasigð (1976, Månesigd) bryter han med det meste som tidligere har karakterisert den islandske roman. Motivet er ofte det moderne, rotløse og isolerte mennesket. Mot destruksjonen setter Thor Vilhjámsson fantasien og skaperkraften.
Han fikk Nordisk Råds litteraturpris 1988 for romanen Grámosinn glóir (1986; norsk oversettelse Gråmosen gløder, 1988), der handlingen er lagt til Island på 1800-tallet og bygger på en kriminalsak. I senere romaner, som Morgunþula í stráum (1998, Morgenvers i gresset) og Sveigur (2002, Krans), henter han motiv fra det urolige 1200-tallet, Sturlunge-tiden, da Island var herjet av blodige slektsfeider samtidig som dette var landets litterære gullalder.
Han har også utgitt en rekke novellesamlinger, diktsamlinger, opera- og teatertekster, reiseskildringer, biografisk pregede bøker og artikkelsamlinger. Han mottok Svenska Akademiens nordiska pris 1992.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.