Det er gamle fortellertradisjoner på Island, mens den egentlige teaterhistorien går tilbake til katedralskolestudentenes teaterfremføringer på Skálholt siden begynnelsen av 1700-tallet. Her fremførte man også Herranótt, som var et årlig ritual som ble inspirasjonskilden til en egen islandsk dramatikk. Den første dramatiker var Sigurður Pétursson som skrev satiriske komedier på 1700-tallet. Denne teatervirksomheten var forbudt av de danske myndighetene fra 1799 til 1820, da tradisjonen med teateroppføringer ved katedralskolen ble tatt opp igjen. Den flyttet til Reykjavík, og byen ble hovedsentrum i islandsk teater.

Bortsett fra skoleteater var det en rik amatørteatervirksomhet som utviklet seg og dannet grunnlaget for Rekjavíks teaterselskap fra 1897. Dette halvprofesjonelle selskapet fikk et fast tilholdssted med en intimscene, og her fant de forestillingene sted i begynnelsen av 1900-tallet som dannet grunnlaget for et helprofesjonelt islandsk teater. Man fremførte islandsk nyskrevet dramatikk som Indridi Einarssons realistiske drama Skipet synker i sesongen 1904–05, og senere gjorde dramatikere som Jóhann Sigurjónsson, Einar H. Kvaran og den nordisk spilte Guðmundur Kamban seg gjeldende. I tillegg spilte man et internasjonalt repertoar. Skuespillere og regissører med bakgrunn fra København markerte seg i 1920- og 1930-årene, med bl.a. Anna Borg Reumert, Lárus Pálsson og Indridi Waage.

Nyere teater ble på Island innledet med åpningen av Islands nasjonalteater i 1950. Dette kom til å true eksistensen til Reykjavíks teaterselskap, fordi mange gikk over til det nye hovedteateret. Da det nye nasjonalteateret i Reykjavík åpnet, var det bl.a. med en dramatisering av Halldór Laxness' Islands klokker på repertoaret. En teaterskole ble også etablert, og ledende regissører i denne perioden var nevnte Waage, Pálsson og Haraldur Björnsson.

1960-årene representerte en ny oppblomstring i islandsk dramatikk, med bl.a. Jökull Jakobsson med sine impresjonistiske stykker, den absurde satirikeren Oddur Björnsson og folkekomedie-forfatteren Jónas Árnasson. Reykjavíks teaterselskap fikk status som helprofesjonelt i 1963 under kunstnerisk ledelse av Sveínn Einarsson. Fra 1972 til 1980 ble det ledet av Vigdís Finnbogadóttir. Fra 1989 har det holdt til i Reykjavíks nye stadsteaterbygning. Der har også vokst frem noen frie grupper, slik som Gríma-teateret. I den senere tid har en av de viktigste teatergruppene vært Frú Emilía, som har vært drevet av regissøren Gudjón Pedersen og dramaturgen Haflidi Arngrímsson. De spilte i 1995 en klart postmodernistisk inspirert Macbeth.

I 1973 fikk amatørteateret i Akureyri status som profesjonelt, og i Reykjavík ble det etablert et folketeater med tanke på turnévirksomhet i 1975.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.