Islandshest Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

islandshest av Baard Næss / NN / Samfoto/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Islandshest, ponnirase av samme opprinnelse som norsk hest.

Islandshesten har ikke hatt noen særlig genetisk innblanding fra andre raser på cirka 1100 år. Kilder oppgir at det helt fra år 982 har vært forbudt å importere hester til Island. Nyere genetisk forskning bekrefter at rasen har stor genetisk variasjon på tross av isolasjonen og store vulkanutbrudd som gjennom historien har redusert hestetallet vesentlig. For eksempel reduserte det store vulkanutbruddet i 1784-85 antall hester til cirka 8 000, men 60 år senere hadde bestanden vokst til 40 000 igjen.

Hesteholdet på Island har alltid vært flokkbasert, der hestene går ute hele året. Rasen viser mange fargekombinasjoner. Vanligst er rødt og brunt i forskjellige nyanser, men skimlete, grå, palomino (skittengul med hvit man og hale), borkete og blakke hester finnes også sammen med store hvite tegninger (botet). Islandshesten har tykk, vannavstøtende vinterpels som egner seg for uteliv. Den utvikles langsomt, og innridning skal først skje når hesten er ca. 4 år. Gangartene pass og tølt er spesielle for rasen i tillegg til de tre vanlige gangartene. Ved passgang forflyttes samme sides ben samtidig fremover. Tølt er en høyt skattet gangart, en firtaktig gangart beskrevet som «løpende skritt».

På Island ble hesten tradisjonelt benyttet som fremkomstmiddel. I dag er det en populær ridehest med egen sportsgren, og det eksporteres hester til hele verden. I Norge er rasen en populær ride- og fritidshest med et eget avlsarbeid. I avlen vektlegges eksteriør med 40 prosent og rideegenskaper med 60 prosent. Premiegraden en hest oppnår på utstilling er basert på gjennomsnittspoeng for alle de egenskapene som inngår i eksteriør og rideegenskaper. I det globale registeret for Islandshester, WorldFengur, er det registrert over 300 000 hester, med avstamning, oppdretter, eier og resultat fra avlsvurdering i alle deltakende land. På Island er det cirka 80 000 hester, i Norge noe over 8 000 registrert i denne databasen. På verdensbasis er rasen spredd til 19 land og en regner med ca 250 tusen levende hester (2014).

  • Hellum, S. Et mangefold av hesteraser, Islandshesten. I Hesten i vår tid, red. H.K.Dahle. s 158-160. Tun Forlag 2009, ISBN 978-82-529-3210-2, 286 s.
  • Hreidarsdottir, G.E. et al. 2014. Analysis of the hiistory and population structure of the Icelandic horse using pedigree data and DNA-analyses. Icel. Agric. Sci. 27, 63-79.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.