medier på Island

Artikkelstart

Island er blant de europeiske landene med den høyeste leserfrekvens i forhold til folketallet. Det utkommer et rikt utvalg av ukeaviser og ukeblader på Island.

Det statlige kringkastingsselskapet heter Ríkisútvarpið (RÚV), som omfatter RÚV Útvarp (radio) og fjernsynskanalen RÚV Sjónvarp (fjernsyn). Det er flere reklamefinansierte lokalradiostasjoner og private kommersielle fjernsynskanaler.

Presse

Det var biskop Jón Arason som skaffet Island den første trykkpressen omkring 1530. Den sto på bispesetet Hólar, og gjennom årene ble det trykt mange bøker og skrifter på denne pressen. Det første tidsskriftet kom i 1781, og den første avisen, Þjóðólfur, som utkom hver 14. dag, ble startet i 1848. Den fikk stor utbredelse og var meget populær, ikke minst på grunn av sin friske tone overfor myndighetene, men gikk inn i 1920-årene. Fra slutten av 1800-tallet utkom en rekke aviser så vel i hovedstaden som utover landet.

Det er pressen i Reykjavík som har vært, og fremdeles er, den toneangivende på Island. Den største avisen var lenge den liberal-konservative Morgunblaðið (grunnlagt i 1913), men fra lanseringen i 2001 har gratisavisen Fréttablaðið vokst til å bli landets desidert største avis, med et opplag på nesten 102 000. Til forskjell fra gratisaviser i mange andre land, distribueres den direkte til folks postkasser. Det som lenge var den tredje av de større dagsavisene, Selvstendighetspartiets organ Dagblaðið/Vísir (DV), ble etablert i 1981 ved at avisen Vísir (grunnlagt i 1910) og Dagblaðið (grunnlagt i 1975) ble slått sammen. Flere skandaler, knyttet til avisens uthenging av navngitte personer i forbindelse med kriminalsaker, førte til kraftig nedgang i opplagstallet, og avisen utgis nå som ukeavis.

Andre partipolitiske aviser som har måttet gi opp i kampen med de større og mer uavhengige avisene, er NT-Tíminn (Fremskrittspartiets avis, grunnlagt i 1917, nedlagt i 1995), Þjóðviljinn (Folkealliansens avis, grunnlagt i 1936, nedlagt i 1992) og Alþýðublaðið (sosialdemokratenes avis, grunnlagt i 1919, nedlagt i 1996). Disse avisene utkom med fem nummer i uken, og opplagene lå mellom 5000 og 15 000. På Akureyri utkom Fremskrittspartiets organ Dagur (grunnlagt i 1918, nedlagt i 1995), som ble dagsavis først i 1980-årene.

Høsten 2008 kjøpte eierne av Morgunblaðið, selskapet Árvakur, aksjemajoriteten i gratisavisen Fréttablaðið fra konkurrenten 365 miðlar, og la samtidig ned sin egen gratisavis, 24 stundir (grunnlagt i 2005 som Blaðið), som på det meste hadde et opplag på 85 000. I 2008 utgjorde gratisaviser 72 prosent av totalopplaget for islandske dagsaviser.

Radio og fjernsyn

Den statlige kringkastingen Ríkisútvarpið (RÚV), etablert i 1930, er finansiert med lisensavgifter og i mindre utstrekning av reklameinntekter. En riksdekkende radiokanal nummer to ble etablert 1983. Den har regionale sendinger fra Akureyri, Reykjavík og Egilsstaðir. Det islandske fjernsynet, de statlige fjernsynssendingene (Ríkisútvarpið–Sjónvarp), startet i 1966. Til 1983 var juli fjernsynsfri måned, og til 1986 var torsdag fjernsynsfri dag.

En ny kringkastingslov i 1986 åpnet for uavhengig radio og fjernsyn. Privat radio og fjernsyn startet i 1987. I slutten av 1990-årene var det én riksdekkende og tretten reklamefinansierte lokalradiostasjoner. I 1986 ble den private, kommersielle fjernsynskanalen Stöð 2 etablert, og i 1995 startet denne kanalens eierselskap, 365 miðlar, lokalfjernsynskanalen Sýn.

Det amerikanske flyvåpenet hadde frem til 2006 radiosendinger fra Keflavík døgnet rundt og fjernsynssendinger 80 timer i uken.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg