Fjærmygg er en familie av insekter i underordenen mygg. Fjærmygg er en artsrik gruppe med omtrent 3000 kjente arter i verden, hvorav rundt 450 finnes i Norge. Navnet fjærmygg refererer til hannens fjærformede følere. Fjærmygg stikker ikke.
Artene er 1 til 12 mm lange, slanke og ligner stikkmygg, men forkroppen er sterkt avrundet og skjuler nesten hodet. Til forskjell fra stikkmygg mangler den korte snabelen til fjærmygg stikkeredskaper. Fargen varierer fra lyst grønn og gult til brunt, grått og rent svart.
I paringstiden opptrer fjærmyggene ofte i store, dansende svermer, gjerne rundt høytstående objekter eller høye punkter i terrenget. Svermingen varer noen uker.
Larvene er ganske like, til tross for forskjellig levevis. Mange er gule, grønne eller blå, andre er rødfarget, og hos Chironomus-gruppen inneholder larvenes blod hemoglobin. Noen fjærmygglarver lever på land, men de fleste finnes i ferskvann, hvor de spiller en stor rolle som mat for fisk eller som en mineraliserende faktor. Chironomus-larvene lever ofte som slambeboere i dypere vannlag, hvor de utgjør omtrent 75 % av alt dyreliv. Flere arter kan leve inntil tre måneder i vann som er nesten fritt for oksygen.
Alle larver av fjærmygg har spinneevne. Mange lever i rør dekket med små partikler, andre bygger rør av kalk mens noen utskiller kalkoppløsende stoffer og kan opptre som skadedyr på demninger og lignende. Fjærmygglarver er funnet i sjøer med saltinnhold opptil 28 %; på Island finnes de i varme kilder med temperatur opptil 52 °C.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.