fjærmygg

Fjærmygg, insektfamilie i underordenen mygg. Stikker ikke. Fjærmygg er en artsrik gruppe med ca. 3000 kjente arter i verden, hvorav ca. 450 i Norge.  Navnet fjærmygg refererer til hannens fjærformede følere.

Artene er 1–12 mm lange, slanke og ligner stikkmygg, men forkroppen er sterkt hvelvet og skjuler nesten hodet. Til forskjell fra stikkmygg mangler den korte snabelen til fjærmygg stikkeredskaper. Fargen vaierer fra lyst grønn og gult til brunt, grått og rent svart. 

I paringstiden opptrer fjærmyggene ofte i store, dansende svermer, gjerne rundt høytstående objekter eller høye punkter i terrenget. Svermingen varer noen uker. 

Larvene er nokså ensartet, til tross for forskjellig levevis. Mange er gule, grønne eller blå, andre er rødfarget, og hos Chironomus-gruppen inneholder larvenes blod hemoglobin. Noen fjærmygglarver er landformer, men de fleste finnes i ferskvann, hvor de spiller en stor rolle som fiskeføde eller som en mineraliserende faktor. Chironomus-larvene lever ofte som slambeboere i dypere vannlag, hvor de utgjør ca. 75 % av alt dyreliv, og flere arter kan leve inntil tre måneder i vann som er nesten fritt for oksygen.

Alle fjærmygglarver har spinneevne, mange lever i rør dekket med småpartikler, andre bygger kalkrør mens noen utskiller kalkoppløsende stoffer og kan opptre som skadedyr på demninger og lignende. Fjærmygglarver er funnet i sjøer med saltgehalt opptil 28 %; på Island finnes de i varme kilder med temperatur opptil 52 °C.