Fuglefjell, bratte fjellvegger, som oftest ut mot åpne havet, hvor store mengder sjøfugler ruger. I Norge finnes de fleste og største fuglefjell på Svalbard og i Nord-Norge; i mindre antall og størrelse helt sør til Rogaland. I Nord-Norge er det mest krykkje, alke, lomvi og lunde som bor i fuglefjell i virkelig stort antall, på Svalbard dessuten polarlomvi og alkekonge. Lomvi, polarlomvi, alke og krykkje har tilhold i de aller bratteste partiene med smale hyller og små fremspring. Lomvi kan også hekke på flate topper i fuglefjell og kan ruge så tett at det er funnet opp til 25 egg per m2 (hver fugl har bare ett egg). I mindre antall finnes havhest og havsule i de bratteste delene av fuglefjell. Lunde og toppskarv forekommer oftest i bratte skråninger og har reir mer eller mindre bortgjemt i steinurer eller inne i ganger i jordbakker. I 1960-årene ble den samlede lundebestand på Røst i Lofoten anslått til atskillig over 2 millioner fugler. I størst antall har de tilhold på de såkalte Nykene, som er tre markerte øyer med til dels hengebratte sider ytterst i Røst-gruppen. Ved foten av brattfjellene på to av Nykene hekker stormsvaler og havsvaler. Representanter for «stormåsene», svartbak og gråmåke, er knyttet til fuglefjell og utgjør sammen med ravn viktige predatorer på egg og unger av sjøfugl. På Svalbard har polarmåke en tilsvarende funksjon.

Bestandstørrelsen og reproduksjons-suksessen hos de ulike sjøfuglartene i fuglefjell er i stor grad avhengig av voksenfuglenes evne til å skaffe tilstrekkelig med mat til seg selv og ungene. Her i landet er et av de mest kjente eksemplarer på dette hekkesvikten hos lunde på Røst fra 1970-årene og frem til i dag. Lunden på Røst har i stor grad vært avhengig av sildeyngel som mat til ungene før de blir flygedyktige. Etter at den atlanto-skandiske sildestammen kollapset på slutten av 1960-årene ble næringstilgangen for lunden så dårlig at den bare enkelte år har klart å få frem flygedyktige unger. Hundretusener av egg og særlig unger omkom i de årene det ikke fantes nok sildeyngel i havet omkring Røst. Dette har ført til sviktende rekruttering og derved en betydelig nedgang i voksenbestanden. Tilsvarende registrerte man i 1987 en dramatisk nedgang i hekkebestanden av lomvi på Bjørnøya og i Finnmark etter sammenbruddet i loddebestanden i Barentshavet året før. En stor mengde alkefugler og skarver omkommer dessuten i fiskeredskaper. Konsekvensene av forurensningen i havet gir også dystre fremtidsutsikter for fuglefjellene.

Fuglefjellene var i eldre tid en sentral resurs for befolkningen langs store deler av vår kyst. Egg og fugl ble samlet i stor stil til eget bruk og til salg. Opptil 10 000 egg kunne tas fra hvert enkelt fjell, og et år under den annen verdenskrig ble det sendt ca. 200 000 lunder for salg fra Røst, utenom de fuglene som ble brukt av lokalbefolkningen. Siden 1970 har det i liten grad blitt samlet lundeunger til mat på Røst. På Bjørnøya har det vært samlet egg i stort antall av lomvi og polarlomvi inntil 1970. I perioden 1952 til 1961 ble det samlet 25 000–70 000 egg årlig. Det foreligger ingen opplysninger om denne storstilte beskatningen har hatt noen effekt på bestandene.

De største fuglefjellene i Finnmark er Syltefjordstauran, Sværholtklubben og Hjelmsøy, i Troms ligger Nord-Fugløy og Sør-Fugløya, i Nordland er Røst, Værøy og Lovunden mest kjent. I Sør-Norge er bare fuglefjellet Runde utenfor Ålesund av dimensjoner. Krykkjebestanden økte der fra ca. 100 000 par i 1926 til ca. 300 000 i 1966, men siden har både krykkje og alkefugler vist en voldsom tilbakegang også på Runde. På Svalbard finnes de største fuglefjellene på Bjørnøya, Hopen, Alkefjellet i Hinlopen Stretet, samt Stellingfjellet og Kovalskifjellet i Storfjorden. Ved andre nordatlantiske kyster, som på Færøyene, finnes mange store fuglefjell, og spesielt alkefuglene har vist en sterk tilbakegang mange steder. Se fuglevær.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.