Vestmannaeyjar er dannet av undersjøiske vulkanutbrudd. Øyene er oppbygd av tuff og lava. Basaltsøyler (stuðlaberg) kan ses mange steder. Havbølger har erodert myke bergarter og dannet en rekke viker og grotter.
Øygruppen er cirka 38 kilometer lang og 29 kilometer bred. Nærmeste fastland er omkring åtte kilometer borte. Heimaey (13,4 km2) er den største øya. Et vulkanutbrudd i 1963-67 skapte øya Surtsey, og Eldfell på Heimaey hadde et utbrudd i 1973 som økte øyas areal med 2,1 km2. Vestmannaøyenes høyeste punkt er Heimaklettur, 283 meter over havet.
Vegetasjonen består hovedsakelig av gress. Det er rikest vegetasjon på skråninger og hyller på og ved fuglefjell. Omkring 150 arter av karplanter er påvist på Heimaey.
I havet omkring er det flere arter av hvaler og seler. Alle islandske sjøfugler er representert, med mer enn 30 arter, blant annet i tette kolonier i fuglefjell. Lunde er den mest tallrike fuglearten, med mer enn ti millioner fugler. Omkring 80 insektarter er påvist. Det er rike fiskefelter i havet omkring med blant annet torsk, hyse (kolje), flyndre, sild og lodde.
Øygruppen har Islands høyeste gjennomsnittstemperatur med 11,7 0C i juli og 3,4 0C i januar. Golfstrømmen har en varmende effekt, særlig om vinteren. I året er det gjennomsnittlig 190 døgn med nedbør, til sammen 1588 millimeter og 28 solskinnsdager. Vestmannaøyene har mye vind.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.