Uer er en benfiskart i uerfamilien. Den er sterkt rødfarget, mørkere på rygg og sider, lysere på buken, og kroppen er dekket av store skjell. Ueren kan bli opptil 1 m og 15 kg, men få blir over 60 cm lange.

Arten er utbredt fra Skagerrak til Svalbard og Barentshavet og vestover til Nord-Amerika. Foruten vanlig uer finnes i norske farvann snabeluer (Sebastes mentella) og lusuer (Sebastes viviparus).

Ueren lever langs kontinentalskråningen eller i frie vannmasser (mesopelagisk) på 100–500 m dyp.

Alle uere føder unger, det vil si eggene befruktes og klekkes i hunnen, og ungene, som er 5–7 mm, sprenger eggeskallet ved gytingen, som foregår fra april til august. Fortolkningen av vekstsoner i skjell og otolitter (øresteiner) er vanskelig, men det er nå mest antatt at ueren vokser langsomt, og at den blir kjønnsmoden i høy alder. Ueren kan bli over 60 år gammel.

Fiskerimessig ble uer tidligere ikke skilt fra lusuer og snabeluer. Først i 2003 ble fisket regulert, i 2009 var fangsten av vanlig uer 8268 tonn. Det er rapportert lave forekomster av yngel og ungfisk, og situasjonen ansees som urovekkende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.