uer

Uer

av . Begrenset gjenbruk

Uer er en benfiskart i uerfamilien. Den er sterkt rødfarget, mørkere på rygg og sider, lysere på buken, og kroppen er dekket av store skjell. Ueren kan bli opptil 1 m og 15 kg, men få blir over 60 cm lange.

Faktaboks

Også kjent som

Sebastes norvegicus

Utbredelse

Arten er utbredt fra Skagerrak til Svalbard og Barentshavet og vestover til Nord-Amerika. Foruten vanlig uer finnes i norske farvann snabeluer (Sebastes mentella) og lusuer (Sebastes viviparus).

Levevis

Ueren lever langs kontinentalskråningen eller i frie vannmasser (mesopelagisk) på 100–500 m dyp.

Alle uere føder unger, det vil si eggene befruktes og klekkes i hunnen, og ungene, som er 5–7 mm, sprenger eggeskallet ved gytingen, som foregår fra april til august. Fortolkningen av vekstsoner i skjell og otolitter (øresteiner) er vanskelig, men det er nå mest antatt at ueren vokser langsomt, og at den blir kjønnsmoden i høy alder. Ueren kan bli over 60 år gammel.

Fiske

Fiskerimessig ble uer tidligere ikke skilt fra lusuer og snabeluer. Først i 2003 ble fisket regulert, i 2009 var fangsten av vanlig uer 8268 tonn. Det er rapportert lave forekomster av yngel og ungfisk, og situasjonen ansees som urovekkende.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg