Uer

BON. Begrenset gjenbruk

Uer, benfiskart i uerfamilien. Den er sterkt rødfarget, mørkere på rygg og sider, lysere på buken, og kroppen er dekket av store skjell. Ueren kan bli opptil 1 m og 15 kg, men få blir over 60 cm lange. Alle uere føder unger, dvs. eggene befruktes og klekkes i hunnen, og ungene, som er 5–7 mm, sprenger eggeskallet ved gytingen, som foregår fra april til august. Fortolkningen av vekstsoner i skjell og otolitter (øresteiner) er vanskelig, men det er nå mest antatt at ueren vokser langsomt, og at den blir kjønnsmoden i høy alder. Kan bli over 60 år gammel. Den lever langs kontinentalskråningen eller i frie vannmasser (mesopelagisk) på 100–500 m dyp. Arten er utbredt fra Skagerrak til Svalbard og Barentshavet og vestover til Nord-Amerika. Foruten vanlig uer finnes i norske farvann snabeluer (Sebastes mentella) og lusuer (Sebastes viviparus).

Fiskerimessig ble uer tidligere ikke skilt fra lusuer og snabeluer. Først i 2003 ble fisket regulert, i 2009 var fangsten av vanlig uer 8268 tonn. Det er rapportert lave forekomster av yngel og ungfisk, og situasjonen ansees som urovekkende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.