Frikirke, kristent trossamfunn som er selvstendig i forhold til staten eller statskirken. Betegnelse ble tatt i bruk i Skottland i 1843, da en gruppe prester under ledelse av T. Chalmers forlot den skotske statskirken og grunnla en Free Church, uavhengig av statens kontroll og inngrep. I løpet av 1800-tallet var det også i flere andre europeiske land tale om en fri kirke som skulle etableres uavhengig av statskirken. Med dette utgangspunktet er frikirke blitt innarbeidet som en betegnelse for kirkesamfunn som har organisert seg uavhengig, og oftest i et spenningsforhold til, en statskirke eller en folkekirke.

Frikirkelige tradisjoner kan føres lenger tilbake enn bruken av betegnelsen frikirke. Røttene kan følges tilbake til reformasjonstidens døperbevegelse, og gjerne også videre tilbake til kirkekritiske bevegelser i senmiddelalderen som husittene (1400-tallet) og valdenserne (1100-tallet). På 1700-tallet var puritanerne viktige for fremveksten av en frikirkelig tradisjon i England.

På 1900-tallet er betegnelsen frikirke tatt i bruk om et bredt spekter av kirketyper, og ordet har mistet noe av pregnansen det hadde på 1800-tallet. I svensk språkbruk har betegnelsen vært brukt om grupper som ikke er trådt ut av statskirken, men som innen statskirkens rammer markerer seg mot den brede folkekirkelige kristendom, gjerne gjennom egne foreninger og møter. I Norge har den for det meste blitt brukt om kirker på den protestantiske siden som har løsrevet seg fra statskirken og etablert sin egen uavhengige organisasjon (f.eks. pinsevenner, baptister). I noen ikke-europeiske land brukes frikirke om majoritetskirker som er uavhengige av staten. Her er språkbruken ikke basert på noen markering av avstand overfor statskirken eller en folkekirke.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.