Halldór Kiljan Laxness

Faktaboks

Halldór Kiljan Laxness

Halldór Guðjónsson

Født
23. april 1902, Reykjavik, Island
Død
8. februar 1998, Reykjavik, Island

Halldór Kiljan Laxness

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Halldór Kiljan Laxness var en islandsk forfatter, som regnes som landets ledende forfatter i moderne tid og som ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1955.

Laxness har skrevet innenfor en rekke sjangere: dikt, romaner, noveller, teater, artikler, essay. Forfatterskapet spenner fra svært eksperimentelle romaner og absurd teater til sosialrealistiske og engasjerte verk.

Forfatterskap

Laxness debuterte i 1919 med en roman i nyromantisk stil, Barn náttúrunnar (Naturens barn). Han konverterte som ung til den katolske kirke og bodde en periode i kloster i Luxemburg. Hans katolske orientering går som en understrøm gjennom deler av forfatterskapet.

I 1927 kom hans første hovedverk, romanen Vefarinn mikli frá Kasmír (Den store vever fra Kashmir), som også er Islands første bidrag til europeisk modernisme. Romanen er preget av ekspresjonisme, og av veksling mellom realistiske og drømmeaktige partier. Diktsamlingen Kvæðakver (Liten diktbok, 1930) representerer også et radikalt brudd med de tradisjonelle versformer som inntil da hadde vært så godt som enerådende i islandsk lyrikk.

Den sosialistiske perioden

På denne tiden ble han overbevist venstresosialist, og i de store romanene han skrev i 1930-årene, Salka Valka (1931–32), Sjálfstætt fólk (Frie menn, 1934–1936) og Heimsljós (Verdens lys, 1937–1940), er den eksperimentelle modernismen erstattet av sosialrealisme og sosialt engasjement. Noen av Laxness' romaner bygger på historiske kilder, for eksempel romanserien Íslandsklukkan (Islands klokke, 1943–1946) og Gerpla (1952), den første et mektig epos om nasjonal undertrykkelse og frihetslengsel henlagt til 1600- og 1700-tallets Island, den andre en storslagen satire over sagalitteraturens helter og heltedåder, blant annet med Olav den hellige som en av hovedpersonene. I 1948 gav han ut Atómstöðin (Atomstasjonen), som er et tydelig angrep på avtalen om NATO-basen i Keflavík og på amerikansk innflytelse på Island. I denne romanen finnes innslag av taoistisk tenkning, noe som også kan spores i senere bøker, for eksempel den tragikomiske kunstnerromanen Brekkukotsannáll (Brekkukotskrønike, 1957).

1960-tallet: nye eksperimenter

I 1960-årene ble hans diktning igjen mer preget av formell eksperimentering, blant annet i noen absurdistiske teaterstykker med handling lagt til samtiden og i romanen Kristnihald undir jökli (Kristenrøkt under jøkelen, 1968), som er skrevet i en original rapportform. Laxness skrev også noveller og en rekke artikkel- og essaysamlinger om samfunns- og kulturspørsmål, for eksempel Vettvángur dagsins (Dagens forum, 1942) og Skáldatími (Skaldetid, 1963), i den sistnevnte finnes hans ideologiske oppgjør med sovjetkommunismen.

Fra 1960-årene ble Laxness mer opptatt av enkeltindividet og av filosofiske problemstillinger enn i den foregående sosialrealistiske perioden. Han interesserte seg samtidig mer for hjemsted og lokalsamfunn, for eksempel i bøker som Innansveitarkronika (Bygdekrønike, 1970) og Í túninu heima (I innmarken hjemme, 1975). I 1980-årene kom flere bøker med selvbiografisk innhold. En rekke av Laxness' romaner er dramatisert og filmatisert.

Halldór Laxness' posisjon som Islands ledende forfatter i moderne tid er ubestridt. Hans bøker er oversatt til en rekke språk, mange også til norsk, og han regnes som en av verdenslitteraturens store fortellere. Hans stil, emnevalg og tonefall er svært variert, alt fra de vakreste lyriske skildringer over det burleske og eksperimentelle til det absurd komiske og det engasjert refsende. Det er imidlertid alltid en sterk etisk kraft og en ofte sviende intellektuell redelighet til stede i hans diktning.

Priser

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Eskeland, Ivar. (1955). Haldór Kiljan Laxness : menneske og motiv, Fonna Forlag
  • Hallberg, Peter. (1954): Den store vävaren: en studie i Laxness' ungdomsdiktning
  • Hallberg, Peter (1956). Skaldens hus
  • Halldór Guðmundsson. (2007). Halldór Laxness: en biografi, Tiden. Oversatt av Silje Beite Løken og Ine Camille Bjørnsten.
  • Keel, Aldo. (1981). Innovation und Restauration: der Romancier Haldór Laxness seit dem Zweiten Weltkrieg
  • Sønderholm, Erik (1981): Haldór Laxness : en monografi, Gyldendal

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg