Island (Næringsliv) (økon. kart, mineraler og industri)

Økonomi.

Island (Fiske)

Island. Fiskebåt utenfor Vestmannaeyjar. Fiske er av grunnleggende betydning for Islands økonomi. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Island, Seyðisfjørdur

Landskap i øst med fiskeværet Seyðisfjörður. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Islands plassering i Nord-Atlanteren gjør fiske til en naturlig og viktig inntekstkilde. Tilsvarende trekker den islandske natur og kultur et stort antall turister hvert år, og disse to næringene er de mest sentrale.

Fiske og fiskeprodukter er svært sårbar for årlige svingninger i fangstmengde og i prisene på fisk på verdensmarkedet. Island har siden midten av 1990-årene i større grad utviklet servicenæringene og industrisektoren. Landet har de siste årene satset på å utvikle IT-industri, bioteknologi, finanssektoren og turisme. Island rangeres som nummer 16 av 63 land og rykket opp fem plasser i 2022, i følge en rapport fra IMD Buiness School.

Fiske

Fiskeriene danner hovedgrunnlaget for landets økonomi, og kampen om fiskekvoter har naturlig nok stått sentralt i islandsk utenrikspolitikk. For å sikre sin økonomi og sitt råvaregrunnlag utvidet Island i 1972 sin fiskerigrense fra 12 til 50 nautiske mil, og opprettet en 200 mils fiskerisone i 1975. Denne sonen utgjør et areal på 758 000 kvadratkilometer.

Island har en av verdens mest moderne fiskeflåter. Fiske utgjør 8,1 prosent av BNP i 2018 og engasjerer 3,9 prosent av arbeidsstyrken.

Torsk fanges især utenfor sør- og vestkysten i tiden januar–mai, mens sildefisket vesentlig pågår om sommeren og høsten. Tidligere ble torsken for det meste utført fersk, saltet eller som klippfisk, men nå blir omlag to tredjedeler levert som fileter i dypfryst tilstand. Det islandske sildefisket ble svært svekket fra siste del av 1960-årene, og sildoljeindustrien brukte lodde som råstoff fremfor sild. Siden 1980-årene og har sildefisket økt igjen. Viktigste fiskevær er Reykjavík, Vestmannaeyjar, Seyðisfjörður, Raufarhöfn, Neskaupstaður, Ísafjörður og Akranes. Det meste av fangstene går til eksport, og verdien av denne utgjør omlag 70 prosent av landets totale eksport.

Turisme

Urørt vassdrag på Island

Mange turister tiltrekkes av den særegne urørte naturen på Island.

Urørt vassdrag på Island
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Satsingen på turisme har gjort at næringen har vokst med nærmest eksplosiv fart, og de største gruppene kommer fra Frankrike, Storbritannia, Tyskland og USA. I 2022 besøkte 1,5 millioner utenlandske turister Island og turismen har større betydning for landets økonomi enn fiskeindustrien. Turiststrømmen har også medført negative effekter; det store antallet turister skaper trengsel, mangel på overnattingsmuligheter og toaletter, mangel på arbeidskraft og har resultert i villturisme der folk tar seg til rette.

Jordbruk

Omkring 23 prosent av Islands areal er produktivt land, men bare 0,1 prosent er dyrket mark. Jordbruk utgjorde 1,4 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2022 og har ligget uendret på det nivået siden. Jordbruksarealet brukes vesentlig til produksjon av høy, poteter og rotvekster. I sagatiden ble det dyrket korn i Island, mens det nå bare foregår en ubetydelig dyrking av bygg og havre. Husdyrbruket er hovednæringen; spesielt saueavlen er meget viktig med en stor bestand spælsau. Størstedelen av saueholdet er rettet mot det innenlandske markedet.

Island er i det store og hele selvforsynt med kjøtt og meierivarer, og produksjonen av forskjellige grønnsaker som agurker, paprika og tomater har vokst sterkt, takket være storstilt bygging av jorddamp-oppvarmede drivhus.

Energi

Island (Energi) (rørledningen Nesjavellir)

Rørledningen Nesjavellir fører varmtvann til Reykjavík. Island har store energiressurser i form av geotermisk kraft. Denne kraften brukes for det meste til oppvarming av boliger, drivhus og svømmebassenger. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Island er rik på vannkraft og geotermisk energi. Geotermisk energi (jorddamp) nyttes først og fremst til oppvarming av boliger og drivhus, men er de senere årene også tatt i bruk for produksjon av elektrisk energi. Dampkraftverk finnes i Svartsengi nær Reykjavík, Krafla, Bjarnarflag ved Mývatn, og Hellisheiði og Nesjavellir nær Þingvellir.

I 2022 sto geotermisk energi for 67 prosent av det samlede energiforbruket, vannkraft for 20 prosent og olje og naturgass for 13 prosent. Energiforbruket per innbygger var 668 gigajoule (GJ), som er svært høyt. Til sammenligning er det årlige forbruket i Norge 232 GJ/innbygger.

Etter 1990 er elektrisitetsforbruket mer enn firedoblet. Per innbygger er det årlige forbruket mer enn 50 000 kWh, som regnes for å være det høyeste i verden. En stor del av forbruket går til å forsyne kraftintensiv industri med energi. Produksjonen av elektrisk energi var 20,1 TWh i 2022. Praktisk talt all produksjon er basert på bruk av fornybare energikilder fordelt på 70 prosent vannkraft og 30 prosent geotermisk energi.

Industri

Industrien er nær knyttet til de innenlandske råstoffer, og viktigste gren er fiskeforedlingsindustrien med fryseri- og filetfabrikker, og fiskeolje- og fiskemelsfabrikker. Industrien utgjør 9,7 prosent av BNP i 2015.

Etter fiskeindustrien er produksjon av aluminium, ferrolegeringer og kiselgur viktigst. Videre finnes skipsverft, maskinfabrikker, elektrisk industri, bygnings- og møbelindustri, tekstilindustri, nærings- og nytelsesmiddelindustri med mer. Siden midten av 1990-årene har Island i større grad utviklet servicenæringene og industrisektoren. Landet har de siste årene satset på å utvikle IT-industri, bioteknologi, finanssektoren og turisme. I 2014 ble det brukt 37,6 milliarder islandske kroner på forskning og utvikling, og av dette var 57 prosent innen forretningsutvikling, 35 prosent innen høyere utdanning og 8 prosent innen statlig forvaltning og ideelle organisasjoner.

IT

I 2022 benyttet 99 prosent av alle islendinger internett, fortrinnsvis på en bærbar datamaskin eller et nettbrett. To tredjedeler av befolkningen hadde handlet på internett i 2014.

Utenrikshandel

Fisk- og matprodukter står for ca. 70 prosent av landets totale eksport. Et annet viktig eksportprodukt er aluminium og aluminiumsprodukter. Viktige importvarer er maskin- og transportutstyr, kjemikalier og matprodukter. Handelen foregår særlig med USA, Storbritannia, Tyskland, Danmark og Norge, mens Nederland er den viktigste handelspartneren.

Samferdsel

Island har ingen jernbaner, og veinettet på 11 280 kilometer er av skiftende kvalitet. Hovedveiforbindelsen Hringvegur rundt kysten stod ferdig først i 1974 og mye av innlandet er fortsatt ikke tilgjengelig med bil. En relativt stor del av passasjertransporten foregår med fly. Det finnes en rekke småflyplasser og større lufthavner som Keflavík, Reykjavík og Akureyri. Det største flyselskapet er Icelandair, som flyr både på inn- og utlandet. Den viktigste havnebyen er Reykjavík.

Finanskrisen i 2008

Islands økonomi var lenge i stor grad basert på fiskenæringen, som stod for 60 prosent av eksportinntektene. På 1990-tallet innledet myndighetene en liberalisering av økonomien. Statlige bedrifter ble solgt unna og de største bankene ble privatisert. Finanssektoren vokste, islandske banker etablerte seg i utlandet, hvilket igjen skapte en høy økonomisk vekst.

Før finanskrisen i 2008 hadde islandske banker en omsetning som var tolv ganger større enn landets bruttonasjonalprodukt. I tillegg hadde bankene en like stor utenlandsgjeld, fordi de hadde tatt store lån i utlandet for å finansiere sine egne lån. Da finanskrisen slo inn i 2008 brøt de tre største bankene sammen, og staten overtok dem for å stabilisere økonomien. Mange bedrifter gikk konkurs, valutaen sank dramatisk og arbeidsledigheten økte. Island ble det første landet i Norden til å motta et kriselån på 2,1 milliarder dollar fra Det internasjonale pengefondet IMF. I løpet av 2010 stabiliserte økonomien seg, og i årene etter har det vært økonomisk vekst i landet. Veksten skjedde først og fremst takket være turisme og fiskenæringen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg