Økonomi og næringsliv på Island

Fiske og fiskeprodukter dominerer Islands økonomi. Den islandske økonomien er derfor svært sårbar for årlige svingninger i fangstmengde og i prisene på fisk på verdensmarkedet. Island har siden midten av 1990-årene i større grad utviklet servicenæringene og industrisektoren. Landet har de siste årene satset på å utvikle IT-industri, bioteknologi, finanssektoren og turisme.

Omkring 23 prosent av Islands areal er produktivt land, og bare 0,1 % er dyrket mark. Jordbruk utgjør 10,8 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2015. Jordbruksarealet brukes vesentlig til produksjon av høy, poteter og rotvekster. I sagatiden ble det dyrket korn i Island, mens det nå bare foregår en ubetydelig dyrking av bygg og havre. Husdyrbruket er hovednæringen; spesielt saueavlen er meget viktig med en bestand på 487 075 spælsau i 2014. Store deler av saueholdet er rettet mot det innenlandske markedet. I 2014 var det dessuten 226 474 høns, 26 159 melkekyr og 3644 griser på Island.

Island er i det store og hele selvforsynt med kjøtt og meierivarer, og produksjonen av forskjellige grønnsaker som agurker, paprika og tomater har vokst sterkt, takket være storstilt bygging av jorddamp-oppvarmede drivhus.

Fiskeriene danner hovedgrunnlaget for landets økonomi, og kampen om fiskekvoter har naturlig nok stått sentralt i islandsk utenrikspolitikk. For å sikre sin økonomi og sitt råvaregrunnlag utvidet Island i 1972 sin fiskerigrense fra 12 til 50 nautiske mil, og opprettet en 200 mils fiskerisone i 1975. Denne sonen utgjør et areal på 758 000 kvadratkilometer.

Island har en av verdens mest moderne fiskeflåter. Fiske utgjør 8,1 prosent av BNP i 2018 og engasjerer 3,9 prosent av arbeidsstyrken.

Torsk fanges især utenfor sør- og vestkysten i tiden januar–mai, mens sildefisket vesentlig pågår om sommeren og høsten. Tidligere ble torsken for det meste utført fersk, saltet eller som klippfisk, men nå blir omlag to tredjedeler levert som fileter i dypfryst tilstand. Det islandske sildefisket ble svært svekket fra siste del av 1960-årene, og sildoljeindustrien brukte lodde som råstoff fremfor sild. Siden 1980-årene og har sildefisket økt igjen. Viktigste fiskevær er Reykjavík, Vestmannaeyjar, Seyðisfjörður, Raufarhöfn, Neskaupstaður, Ísafjörður og Akranes. Det meste av fangstene går til eksport, og verdien av denne utgjør omlag 70 prosent av landets totale eksport. Dessuten ble det fanget 68 333 kilo laks.

Tonn
Torsk 257 572
Sei 213 400
Uer 50 800
Hyse 41 390
Sild 38 712
Lange 8 598
Gråsteinbit 8 540

Island er rik på vannkraft og geotermisk energi. Geotermisk energi (jorddamp) nyttes først og fremst til oppvarming av boliger og drivhus. Dampkraftverk finnes i Svartsengi nær Reykjavík, Krafla, Bjarnarflag ved Mývatn, og Hellisheiði og Nesjavellir nær Þingvellir.

I 2014 sto geotermisk energi for 69 prosent av forbruket, vannkraft for 18 prosent og olje og gass for 13 prosent. Elektrisitetsforbruket ble firedoblet mellom 1993 og 2014, en økning fra 4357 GWh til 17 175 GWh. Biltrafikken sto for 43 prosent av oljeforbruket i 2014, eller 285 000 tonn. Flytrafikken forbrukte 190 000 tonn og fiskeflåten 140 000 tonn.

Industrien er nær knyttet til de innenlandske råstoffer, og viktigste gren er fiskeforedlingsindustrien med fryseri- og filetfabrikker, og fiskeolje- og fiskemelsfabrikker. Industrien utgjør 9,7 prosent av BNP i 2015.

Etter fiskeindustrien er produksjon av aluminium, ferrolegeringer og kiselgur viktigst. Videre finnes skipsverft, maskinfabrikker, elektrisk industri, bygnings- og møbelindustri, tekstilindustri, nærings- og nytelsesmiddelindustri med mer. Siden midten av 1990-årene har Island i større grad utviklet servicenæringene og industrisektoren. Landet har de siste årene satset på å utvikle IT-industri, bioteknologi, finanssektoren og turisme. I 2014 ble det brukt 37,6 milliarder islandske kroner på forskning og utvikling, og av dette ble 57 prosent brukt innen forretningsutvikling, 35 prosent innen høyere utdanning og 8 prosent innen statlig forvaltning og ideelle organisasjoner.

Satsingen på turisme har gjort at næringen har vokst med nærmest eksplosiv fart, og de største gruppene kommer fra Frankrike, Storbritannia, Tyskland og USA. I 2014 var det totale antallet overnattinger 5,5 millioner og 1,369 millioner passasjerer var innom Keflavik flyplass. I 2016 besøkte 1,8 millioner utenlandske turister Island og for første gang hadde turismen større betydning for landets økonomi enn fiskeindustrien. Turiststrømmen har også medført negative effekter; det store antallet turister skaper trengsel, mangel på overnattingsmuligheter og toaletter, mangel på arbeidskraft og har resultert i villturisme der folk tar seg til rette.

I 2014 benyttet 98 prosent av alle islendinger internett, fortrinnsvis på en bærbar datamaskin eller et nettbrett. To tredjedeler av befolkningen hadde handlet på internett i 2014.

Fisk- og matprodukter står for ca. 70 prosent av landets totale eksport. Et annet viktig eksportprodukt er aluminium og aluminiumsprodukter. Viktige importvarer er maskin- og transportutstyr, kjemikalier og matprodukter. Handelen foregår særlig med USA, Storbritannia, Tyskland, Danmark og Norge, mens Nederland er den viktigste handelspartneren.

Tall i millioner islandske kroner 2014

Eksport Import
Nederland 172 439 41 278
Tyskland 35 614 47 782
Storbritannia 66 327 37 846
USA 29 106 63 483
Frankrike 29 365 15 688
Norge 26 525 91 767
Tonn
Aluminium 844 721
Marine produkter 654 456
Industriavfall 121 663
Olje og oljeprodukter 116 041
Ferro-silisium

112 675

Millioner ISK
Mat og drikke 394 033
Industrivarer 97 086
Kapitalvarer 86 590
Drivstoff/olje 79 919
Forbrukervarer 46 398

Island har ingen jernbaner og veinettet på 11 280 kilometer er av skiftende kvalitet. Hovedveiforbindelsen Hringvegur rundt kysten stod ferdig først i 1974 og mye av innlandet er fortsatt ikke tilgjengelig med bil. En relativt stor del av passasjertransporten foregår med fly. Det finnes en rekke småflyplasser og større lufthavner som Keflavík, Reykjavík og Akureyri. Det største flyselskapet er Icelandair, som flyr både på inn- og utlandet. Den viktigste havnebyen er Reykjavík.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.