Økonomi og næringsliv på Island

Fiske og fiskeprodukter dominerer Islands økonomi. Den islandske økonomien er derfor svært sårbar for årlige svingninger i fangstmengde og i prisene på fisk på verdensmarkedet. Island har siden midten av 1990-årene i større grad utviklet servicenæringene og industrisektoren. Landet har de siste årene satset på å utvikle IT-industri, bioteknologi, finanssektoren og turisme.

Omkring 23 % av Islands areal er produktivt land, og bare 0,1 % er dyrket mark. Jordbruksarealet brukes vesentlig til produksjon av høy, poteter og rotvekster. I sagatiden ble det dyrket korn i Island, mens det nå bare foregår en ubetydelig dyrking av bygg og havre. Husdyrbruket er hovednæringen; spesielt saueavlen er meget viktig med en bestand på over 450 000 spælsau. Store deler av saueholdet er rettet mot det innenlandske markedet.

Island er i det store og hele selvforsynt med kjøtt og meierivarer, og produksjonen av forskjellige grønnsaker (tomater og agurker) har vokst sterkt, takket være storstilt bygging av jorddamp-oppvarmede drivhus.

Fiskeriene danner hovedgrunnlaget for landets økonomi, og kampen om fiskekvoter har naturlig nok stått sentralt i islandsk utenrikspolitikk. For å sikre sin økonomi og sitt råvaregrunnlag utvidet Island i 1972 sin fiskerigrense fra 12 til 50 nautiske mil, og opprettet en 200 mils fiskerisone i 1975.

Island har en av verdens mest moderne fiskeflåter. Fiske utgjør ca. 12 % av BNP.

Torsk fanges især utenfor sør- og vestkysten i tiden januar–mai, mens sildefisket vesentlig pågår om sommeren og høsten. Tidligere ble torsken for det meste utført fersk, saltet eller som klippfisk, men nå blir ca. 2/3 levert som fileter i dypfryst tilstand. Det islandske sildefisket ble svært svekket fra siste del av 1960-årene, og sildoljeindustrien brukte lodde som råstoff fremfor sild. Siden 1980-årene og har sildefisket økt igjen. Viktigste fiskevær er Reykjavík, Vestmannaeyjar, Seyðisfjörður, Raufarhöfn, Neskaupstaður, Ísafjörður og Akranes. Det meste av fangstene går til eksport, og verdien av denne utgjør ca.70 % av landets totale eksport.

tonn (2002)
Lodde 1 078 800
Torskefisker 213 400
Sild 233 800
Uer 110 900
Reker 35 700
Hyse 49 950
Sei 41 800

Island er rik på vannkraft og geotermisk energi. Geotermisk energi (jorddamp) nyttes først og fremst til oppvarming av boliger og drivhus. Dampkraftverk finnes i Svartsengi nær Reykjavík og ved Mývatn (Krafla, Bjarnarflag), men driften har vært vanskeliggjort pga. vulkansk virksomhet i området.

Industrien er nær knyttet til de innenlandske råstoffer, og viktigste gren er fiskeforedlingsindustrien med fryseri- og filetfabrikker, og fiskeolje- og fiskemelsfabrikker. Etter fiskeindustrien er produksjon av aluminium, ferrolegeringer og kiselgur viktigst. Videre finnes skipsverft, maskinfabrikker, elektrisk industri, bygnings- og møbelindustri, tekstilindustri, nærings- og nytelsesmiddelindustri m.m. Siden midten av 1990-årene har Island i større grad utviklet servicenæringene og industrisektoren. Landet har de siste årene satset på å utvikle IT-industri, bioteknologi, finanssektoren og turisme.

Fisk- og matprodukter står for ca. 70 % av landets totale eksport. Et annet viktig eksportprodukt er aluminium og aluminiumsprodukter. Viktige importvarer er maskin- og transportutstyr, kjemikalier og matprodukter. Handelen foregår særlig med USA, Storbritannia, Tyskland, Danmark, Nederland og Norge.

Eksport Import
Tyskland 18,4 10,7
Norge 4,5 8,0
Sverige 1,0 5,9
USA 10,6 11,1
Storbritannia 17,2 7,4
Danmark 5,6 8,5
Fisk og fiskeprodukter 53,0
Aluminium 18,9
Maskiner og transportutstyr 4,4
Dyrefôr 8,9
Petroleum og petroleumsprodukter 8,6
Maskiner, transportmidler og -utstyr 48,2
Kontormaskiner, tele- og datautstyr, elektriske apparater og utstyr 13,4
Kjemikalier og farmasøytika 11,2
Nærings og nytelsesmidler 9,5

Island har ingen jernbaner, og veinettet (11 280 km) er av høyst skiftende kvalitet. Hovedveiforbindelsen rundt kysten stod ferdig først 1974, og mye av innlandet er fortsatt ikke tilgjengelig med bil. En relativt stor del av passasjertransporten foregår med fly. Det finnes en rekke småflyplasser og større lufthavner som Keflavík, Reykjavík og Akureyri. Største flyselskap er Icelandair, som flyr både på inn- og utlandet. Viktigste havneby er Reykjavík.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.