Kunst på Island

Middelaldertreskurd på Island: dragens dødskamp, detalj av kirkedøren fra Valþjófsstaðir. Øverst skimtes en runeinnskrift. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Mange islandske håndskrifter er rikt illuminert, både sagaer, lover og liturgiske bøker. Den ypperste er Flateyjarbók, illuminert av presten Magnus Torhallsson rundt 1390.
Av .
Sigurður Guðmundsson ble en av Islands første profesjonelle malere og laget portretter i en romantisk-akademisk stil.
Av .
Þórarinn Þorláksson var, sammen med Ásgrimur Jónsson, en av grunnleggerne av Islands nyere landskapsmaleri.
Av .

Artikkelstart

Islandsk billedkunst starter med vikingtidens treskjærer- og gullsmedkunst. Med modernismen ble det utviklet en egen kunsttradisjon på Island. En rekke islandske kunstnere har gjort seg bemerket i internasjonal samtidskunst.

Middelalder

Fra tiden da Island ble befolket fra Norge (cirka 870–930), er lite bevart, men vi vet det må ha eksistert en godt utviklet treskjærer- og sølvsmedkunst. Sagaene forteller om rikt dekorerte gildehaller, blant annet hos Olav På, med malte eller utskårne fremstillinger fra sagnhistorien eller høvdingens egne bedrifter. Rester av hus og hov er gravd ut, blant annet i Þjórsá-dalen, og viser den eldste byggeskikken, langhuset (skålen) med stolpebåret tak og vegger av stein og gresstorv.

Kirkekunst etter år 1000

Etter at kristendommen ble innført år 1000, fikk kunsten sin fremste oppgave i å smykke kirkene. Et hovedverk er den rikt utskårne kirkedøren fra Valþjófsstaðir (1100-tallet) med billedscener og drakeornamentikk. Det er også bevart utskårne dørstolper og så videre i romansk stil, dessuten krusifikser og madonnastatuer. Mindre gjenstander som skrin, forskjellige slags billedtavler og bispestaver ble laget av hvalrosstann og lignende.

Steinskulptur forekom derimot bare unntaksvis. Til de ypperste metallarbeidene hørte domkirkenes helgenskrin; det mest praktfulle var det som biskop Pål Jonsson (død 1211) lot landets ledende gullsmed Torstein lage i gull, sølv og edle stener for den hellige Torlaks lik. Et par enklere skrin av tre, kledd med forgylte kobberplater, er bevart, likeledes en del romanske og gotiske alterkalker i sølv.

Landet hadde også en blomstrende tekstilkunst som særlig ble dyrket ved domkirkene, men også ved landets to nonneklostre. Bevart er en del senmiddelalderske broderte alterkleder og lignende i en eiendommelig teknikk som senere er glemt, videre enkelte liturgiske tekstiler.

Bokkunst og folkekunst

Skjønt det også har eksistert et romsmykkende maleri, er det som er bevart, utelukkende en miniatyrkunst. Mange islandske håndskrifter er rikt illuminert, både sagaer, lover og liturgiske bøker, de fleste i gotisk stil fra tiden etter 1300, men med tallrike romanske reminisenser. Den ypperste er Flateyjarbók, illuminert av presten Magnus Torhallsson rundt 1390. Noe yngre er en sengotisk skissebok med fortegninger.

Etter reformasjonen levde kunsten videre som folkekunst i en rik treskjæring med flettverk- og karveskurdmønster og ennå med sterke romanske innslag. Man fortsatte også som i middelalderen å lage rikt dekorerte drikkehorn, og sølvsmedkunsten stod høyt, noe som særlig skyldtes det store behovet for smykker til kvinnedraktene. Ridetøyet ble gjerne prydet med ornamenterte messingplater.

Da man helt opp i 1700-tallet fortsatte å lage nye avskrifter etter eldre håndskrifter, var også miniatyrkunsten fremdeles levende. Blant annet laget Björn Grímsson like etter 1600 to illuminerte avskrifter av Jónsbók. Også det dekorative kirkemaleriet ble dyrket, likeledes tekstilkunsten (kirkeutstyr, senge- og veggtepper, putetrekk, vevde bånd i spjeld-teknikk).

Etter 1800

Det varte lenge før Island fikk kunstnere i moderne forstand. Den tidligste med akademiutdannelse (i København) var presten og kobberstikkeren Sæmundur Holm (1749–1821). Forløpere for en hjemlig malerskole var Sigurður Guðmundsson (1833–1874), som i 1863 opprettet nasjonalmuseet i Reykjavík, og Þórarinn Þorláksson.

Modernisme

Den egentlige grunnleggeren av nyere islandsk malerkunst ble den impresjonistisk påvirkede Ásgrímur Jónsson. Med Jón Stefánsson, som var nær knyttet til de norske Matisse-elevene og selv mesterens elev i 1908–1910, nådde ekspresjonismen Island.

Til samme generasjon hører Jóhannes Kjarval og den fantasirike illustratøren Guðmundur Thorsteinsson. Júlíana Sveinsdóttir var bosatt i Danmark, der de fleste islandske kunstnere har fått sin utdannelse, blant andre Kristin Jónsdóttir (1888–1958), Jón Þorleifsson (1891–1961), Finnur Jónsson (1892–1993), Sveinn Þórarinsson og Gunnlaugur Scheving.

Noen, som Gunnlaugur Blöndal, Snorri Arinbjarnar (1901–1958), Þorvaldur Skúlason (1906–1984) og Jón Engilberts (1908–1972) studerte også i Oslo, de tre siste hos Axel Revold. Andre mottok avgjørende inntrykk fra modernistisk kunst, fra Fernand Léger og, som Kristján Daviðsson (1917–2013), fra Paul Klee. Blant de abstrakte merkes, foruten Skúlason, Hörður Ágústsson (født 1922), Nína Tryggvadóttir og Svavar Guðnason. En særpreget grafiker var Barbara Árnason (1911–1975).

I skulpturen var Einar Jónsson det første store navnet. Han laget en rekke offentlige monumenter i Reykjavík. Modernismen satte også sine spor i skulpturen. Påvirkning fra Henry Moore merkes hos Ásmundur Sveinsson, mens Gerður Helgadóttir (1928–1975) arbeidet med abstrakte gjennombrutte jernskulpturer. Sigurjón Ólafsson utført naturalistiske portretter. Ellers kan nevnes den svært produktive Ríkarður Jónsson, bror av ovennevnte Finnur Jónsson.

Nyere samtidskunst

Sigurður Guðmundsson, Mocca, 2001. Skulptur med svart lakk, fra serien Art, Meaning & Love.

Islandske billedkunstnere har markert seg i internasjonal samtidskunst. Guðmundur Guðmundsson Erró har gjerne satt sammen billedbrokker fra ulike epoker og kulturkretser og viser i sine verker en kritisk holdning til sosiale, økonomiske og politiske aspekter i vårt samfunn. Han har også laget filmer og happenings. Den sveitsiske kunstneren Dieter Roth bodde og arbeidet i lengre perioder på Island fra 1957 og øvde betydelig innflytelse på islandske kunstnere.

Hreinn Friðfinnsson (født 1943) regnes som en av Islands ledende konseptkunstnere. Blant andre sentrale representanter for islandsk samtidskunst siden 1980-årene er brødrene Kristján og Sigurður Guðmundsson. Kristján Guðmundsson (født 1941) er kjent for skulpturelle og konseptuelle arbeider og var Islands representant på Veneziabiennalen i 1982. Sigurður Guðmundsson har arbeidet med iscenesatte fotografier, performance og installasjoner. Arbeidene er ofte formet i den internasjonale senmodernismens støpeskje, men med et poetisk og tradisjonsbevisst innhold preget av oppveksten på Island. Etter hvert konsentrerte han seg mer om tegning, maleri og skulptur og har også vist at han behersker monumentalskulptur for uterom.

Danskislandske Olafur Eliasson har skapt store installasjonsprosjekter som behandler menneskets forhold til naturen og dens elementer, som vann, lys og farger. Gabríela Friðriksdóttirs (født 1971) fantasifulle malerier og skulpturer har blitt vist i gallerier og museer verden over, blant annet på Veneziabiennalen i 2005, der hun også samarbeidet med musikkartisten Björk. Ragnar Kjartansson (født 1976) er en internasjonalt anerkjent performancekunstner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg