Krigsskip, orlogsskip, fellesbetegnelse for skip bygd for krigsbruk og annen væpnet beskyttelse av nasjonale interesser.

Tekniske fremskritt, nasjonale sikkerhetsmessige hensyn og politiske mål har preget utviklingen av skipstyper og sammensetningen av nasjonenes flåter. Særlig markert er dette nå innen de større mariner med skip som drives av kjernekraft og fører kjernefysiske våpen. Men også i mindre mariner har det foregått en reduksjon av kanonbestykning og overgang til styrte våpen, missiler. Krigsskipenes typebetegnelse indikerer en viss standard, men variasjonene innen de forskjellige typer kan være store. Politiske og andre hensyn har også påvirket valg av typebetegnelse som ikke alltid entydig beskriver skipenes formål, konstruksjon og utstyr. Moderne skip innen samme kategori kan ha svært forskjellige operative egenskaper.

Historikk, se sjøkrig.

Et hangarskip er et krigsskip som fører fly og helikoptre som kan starte og lande om bord. De første hangarskip ble tatt i bruk under den første verdenskrig og var ombygde passasjerskip og kryssere. USA, Japan og Storbritannia hadde i alt 220 hangarskip i operativ tjeneste under den annen verdenskrig. Ved begynnelsen av 2013 hadde ni av verdens mariner til sammen 19 hangarskip i tjeneste. Størrelsen varierer fra 13 900 tonn til 101 000 tonn. I tillegg finnes 2 helikopterhangarskip på 18 000 tonn som bærer et større antall helikoptre. Enkelte mariner har også amfibieskip som bærer landgangsstyrker og helikoptre for ilandsetting av tropper. Se hangarskip, helikopterhangarskip.

Undervannsbåter er fartøyer konstruert for å operere under havets overflate, opprinnelig bevæpnet med torpedoer og kanon, og anvendt til angrep på overflateskip, i verdenskrigene særlig mot forsyningslinjene over havet. Fra 1898 da de første undervannsbåter ble tatt i bruk og til kjernekraften kom i 1950-årene, var det begrenset hvor lenge en undervannsbåt kunne operere neddykket. De store mariner har nå kjernekraftdrevne undervannsbåter som kan unngå lokalisering; de fører ballistiske missiler og kryssermissiler og er blitt selve ryggraden i deres strategiske styrker. Vanlige undervannsbåter har de tradisjonelle oppgavene og fører torpedoer, missiler og evt. miner. Tonnasjen varierer fra 450 tonn neddykket til 29 000 tonn (den russiske Typhoon-klassen). Se undervannsbåt.

Et slagskip er et stort artilleriskip med grovkalibrede, langtrekkende kanoner og sterk pansring. Slagskipene er de seilende linjeskips etterfølgere. Utviklingen av skipstypen ble sterkt påvirket av den britiske Dreadnought fra 1906. I Jyllandsslaget 1916 deltok 28 britiske og 22 tyske slagskip. Verdens største var de japanske Yamato (1940) og Musashi (1941), 64 170 tonn, begge ble senket. De siste slagskip var den amerikanske Iowa-klassen, siste gang i operativ tjeneste under Golfkrigen i 1991. Se slagskip.

En krysser er et krigsskip med stor fart, bestykning og aksjonsradius; seilfregattens etterfølger. Krysserens oppgaver har vært eskorte, patruljetjeneste, etterretningstjeneste, handelskrig og blokade; den kan også fungere som kommandofartøy. Moderne kryssere har få kanoner, og kaliberet er maksimalt 130 mm. Til gjengjeld er de sterkt bestykket med missiler, enkelte også med avanserte antiundervannsbåtvåpen. De fleste har helikoptre om bord. Tonnasjen varierer fra 7000 tonn til 25 000 tonn. Se krysser.

Dette er en fellesbetegnelse på krigsskip hvis hovedoppgave er å beskytte flåtestyrker, konvoier og betydningsfulle enkeltskip. Til eskortefartøyene hører jager, fregatt og korvett. De fleste nyere skip av disse typer fører missiler som hovedvåpen. Flere større jagere og fregatter har helikopter i hangar på dekk. Fregatter og korvetter skal tradisjonelt bekjempe undervannsbåter, men i Russland er det utviklet fartøyer som betegnes missilkorvetter, og har helt andre formål.

Lette overflateskip er mindre krigsskip, vanligvis brukt til operasjoner i kystfarvann; omfatter torpedobåt, kanonbåt, missiltorpedobåt og patruljebåt. Størrelse opp til 500 tonn; fart vanligvis over 30 knop; for hydrofoilbåt og luftputebåt kan den være 50 knop og mer. Torpedobåten oppstod etter at den første selvbevegelige torpedo var laget 1868. Moderne torpedobåter fører fra to til seks torpedoer i faste rør som er vinklet i forhold til båtens midtskipslinje. Bestykningen for øvrig omfatter vanligvis luftvernskyts og på enkelte typer missiler. Patruljebåtene kan være fra 3 tonn til 500 tonn, de er lett bestykket og brukes i bevoktnings- og oppsynstjeneste.

Amfibiefartøyer er krigsskip og båter (også amfibiekjøretøyer) bygd spesielt for landgangsoperasjoner. For første gang satt inn i stort omfang under den annen verdenskrig. En rekke typer fra amfibieangrepsskip på nærmere 40 000 tonn til små landgangsfartøyer. Se amfibiekrigsskip.

Minekrigsfartøyer er fartøyer som har til oppgave å legge ut, lokalisere, fjerne og uskadeliggjøre miner. Se minelegger, minesveiper og minejaktskip.

Forsynings- og hjelpeskip er skip som yter forsyningsmessig-, teknisk og annen tjeneste til andre marinefartøyer, enten som del av sjøgående styrker eller tilknyttet en havn eller base. Omfatter flåtetankere, depot- og og forsyningsskip, verkstedskip, bergnings- og dykkerskip, slepebåter, forskningsfartøyer m.m., samt skole- og øvingsskip. Lette overflateskip og undervannsbåter opererer ofte sammen med et moderskip (tender) som bistår med forsyninger og teknisk hjelp.

Kystvaktskip er skip som anvendes for å hevde suvereniteten i territorialfarvann og nasjonale rettigheter i tilstøtende farvann og økonomiske soner. Oppgaven omfatter oppsyns-, kontroll- og hjelpetjeneste. Skipene er bestykket. De kan være bygd for kystvakttjeneste og ligner da krigsskip av samme størrelse, eller de er sivile fartøyer som er overtatt og utrustet til formålet. Kystvakten inngår ikke alltid i landets marine. Se Coast Guard, kystvakt og Kystvakten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.