Islands artsfattige fauna må sees i sammenheng med den store avstanden til nærmeste fastland og perioder med ugunstig klima (istidene). Fjellrev eller polarrev (melrakki) er eneste opprinnelige landpattedyr. Rein ble innført fra Norge 1771 og brunrotte, liten skogmus og husmus har fulgt menneskene. Mink unnsluppet fra pelsfarmer er en plage for fuglelivet. Isbjørn kommer av og til med drivis til nordkysten. Havert og steinkobbe er vanlige, spesielt i sør, og alle nordatlantiske selarter påtreffes i islandske farvann. Bestanden av bardehvaler var stor frem til 1900-tallet. Havfaunaen er ikke særlig artsrik, men store mengder sild, torsk, hyse, flyndrer, hummer og reker finnes. Selvogsgrunnen utenfor sørkysten er en viktig gyteplass, spesielt for torsk. I elvene tas mye laks, sjøørret og noe ål. Innsjøene har godt ørretfiske.

Dyreliv på Island, 250 fuglearter er observert, men bare 75 hekker. Et titall arter, blant annet jordugle, hettemåke og stær, har kolonisert Island etter 1920. Insektsfaunaen er sparsom, og lite opprinnelig skog kan forklare den påfallende mangelen på spurvefugler – bare 9 arter hekker. Island har mange vadefugler; småspove og heilo er karakteristiske. Mývatn har Europas største andebestand, blant annet islandsand og harlekinand (eneste hekkeplass i Europa), toppand, bergand, svartand og havelle.

Det finnes store sjøfuglkolonier med havsule, havhest, alle europeiske alkefugler og krykkje. Geirfuglen ble utryddet i 1840-årene. Ærfugl, fjellrype, svartbak, rødnebbterne, steinskvett, heipiplerke og ravn er tallrike over hele Island. Nasjonalfuglen, islandsjaktfalk, hekker i fjelltraktene.

Krypdyr og amfibier mangler. Det er ingen «farlige» arter blant de vel 1000 insektartene, men myggen kan enkelte steder være plagsom.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.