Islandsk folkemusikk er dokumentert fra middelalderen og har bevart flere arkaiske stiltrekk. En spesiell sangpraksis er tvísöngur, tvesang, dvs. tostemmig sang i kvintparalleller, med tradisjon helt tilbake til ca. år 1000. Av yngre dato er dansevisene (vikivakar), som har fortellende tekster og fremføres av forsanger og kor (omkvedet), videre åndelige sanger og viser, legendeviser, episke og lyriske viser. De eneste kjente folkeinstrumentene er fiðla og langspil: strykeinstrumenter brukt til akkompagnement av sang. Kjennskapet til folkemusikken ble først utdypet etter at Bjarni Thorsteinsson i 1880-årene begynte med systematiske innsamlinger. Resultatet av hans arbeid forelå 1906–09 (Íslenzk Þjóðlög) og inneholder musikk fra de eldste håndskrifter, trykte kilder og opptegnet folkemusikk.

Allerede på begynnelsen av 1100-tallet etablerte biskopen av Hólar, Jon Ogmundsson, en skole for kirkesang og diktning og utnevnte en fransk prest som lærer. Fra 1200-tallet stammer et officium på rim (Officium Sancti Thorlaci) til minne om biskop Torlak.

Den første islandske sangboken (1589) og messeboken (1594) ble utformet etter danske forbilder. Messeboken var i bruk til slutten av 1800-tallet.

Sveinbjörn Sveinbjörnsson (1847–1927) var den første som viet seg helt til kunstmusikken, og til 1000-årsfesten for landnåmet 1874 skrev han en kantate, hvorfra nasjonalhymnen Ó, guð vors lands er hentet. Etter ham fulgte flere komponister med spesiell interesse for vokalmusikk: Árni Thorsteinsson, Sigfús Einarsson, Friðrik Bjarnasson, Björgvin Guðmundsson, Sigvaldi Kaldalóns og Jón Leifs. Leifs forsøkte å skape en nasjonal musikk med tilknytning til islandsk folkemusikk. Ellers kan nevnes Páll Ísölfsson og Bjarni Þorsteinsson.

Blant komponister som er påvirket av nyere retninger, kan nevnes Karl Otto Runólfsson og Jón Þórarinsson (bl.a. elev av Paul Hindemith). Folkloristiske trekk finnes hos f.eks. Hallgrímur Helgason, Jón Nordal, Jón Ásgeirsson og Skúli Halldórsson. Moderne tendenser gjør seg også gjeldende hos komponister som Atli Heimir Sveinsson, Leifur Þórarinsson, Thorkell Sigurbjörnsson, Páll Pampichler Pálsson, Herbert Hriberschek Ágústsson, Gunnar Reynir Sveinsson, Jónas Tómasson og Haflidi Hallgrímsson. Elektrofonien har fått sine talsmenn i Magnús Blöndal JóhanssonAtli Heimir Sveinsson, Thorsteinn Hauksson og Kjartan Ólafsson. Av nye fremadstormende komponister fra Island kan nevnes Anna Thorvaldsdottir og Daníel Bjarnasson.

Det første orkesteret ble grunnlagt i 1921 av Þórarinn Guðmundsson; Islands symfoniorkester (Sinfóníuhljómsveit Íslands) ble stiftet i 1956. Korsang og korpsmusikk er utbredt. Kor som Plýfónkórinn og Hamrahlíðarkórinn har vakt internasjonal oppmerksomhet.

Island har hatt egen operascene siden 1979. På nasjonalteateret i Reykjavík oppføres også operaer og operetter, og nasjonalteateret har også eget ballettkompani, grunnlagt 1973, og egen ballettskole.

Blant kunstnere som har hevdet seg utenfor landets grenser finner man pianistene Haraldur Sigurðsson, Árni Kristjánsson, Rögnvaldur Sigurjónsson og Gísli Magnússon, fiolinistene Björn Ólafsson, Guðný Guðmundsdóttir og Rut Ingólfsdóttir, cellistene Einar Vigfússon, Gunnar Kvaran og Haflidi Hallgrímsson, og operasangerne Pétur Jónsson, Stefán Islandi, Ari Johnsen, Maria Markan, Einar Kristjánsson, Magnus Jónsson, Guðrún Á. Símonar, Kristinn Hallsson, Sigriður Elin Magnúsdóttir, Guðmundur Jónsson og Guðjón Óskarsson.

Det bør også nevnes at Island har et levende miljø når det gjelder rock og populærmusikk. Gruppen The Sugarcubes satte landet på det internasjonale popmusikkartet i slutten av 1980-årene, og i 1990-årene markerte vokalisten fra denne gruppen, Björk, seg som en særpreget soloartist. Et av de mest kjente bandene de siste årene har vært Sigur Rós.

Islandske musikere og komponister har mottatt Nordisk råds musikkpris flere ganger: Atli Heimir Sveinsson (1976), Haflidi Hallgrímsson (1986), Björk Guðmundsdóttir (1997), Haukur Tómasson (2004), og Anna Thorvaldsdottir (2012).

I de senere år har musikkutdannelsen utviklet seg betydelig. Konservatoriet og lærerhøyskolen i Reykjavík utdanner musikere og musikkpedagoger. Rundt om i landet er det ellers etablert musikkskoler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.