Einar Már Guðmundsson, islandsk forfatter. Debuterte 1980 med diktsamlingene Er nokkur í Kórónafötum hér inni? (Er det noen her inne med Dressmann-klær?) og Sendisveinninn er einmana (Ærendsgutten er ensom). Det er imidlertid som prosaforfatter han har etablert seg som en av sin generasjons fremste islandske forfattere. Gjennombruddet kom i 1982 med Riddarar hringstigans (norsk overs. Ridderne av den runde trapp, 1986). Siden er det kommet flere bøker, først og fremst prosa, men også lyrikk, som har befestet Guðmundssons sterke posisjon i nordisk litteratur. Romanene preges av en form for absurd realisme. Motivene henter han ofte fra sin oppvekst i Reykjavík i en tid da Islands hovedstad vokste seg frem fra småby til storby. Det er ofte barnets, guttens synsvinkel som handlingen utspilles i.

For romanen Englar alheimsins (1993, norsk overs. Universets engler, 1995) ble han i 1995 tildelt Nordisk Råds litteraturpris. Romanen skildrer en psykiatrisk pasients oppveksthistorie og virkelighetsforståelse og gjør sterkt inntrykk ved sammenstillingen av sår følsomhet og burlesk humor i et språk som effektivt formidler både sinnets og de fysiske omgivelsers realitet (filmatisert 2000).

Den historiske romanserien Fótspor á himnum (1997, norsk overs. Fotspor på himmelen, 1999), Draumar á jörðu (2000, Drømmer på jord) og Nafnlausir vegir (Navnløse veier, 2002) er en slektskrønike der han forener historiske fakta med frodig diktekunst. Serien gir et inntrengende bilde av den raske utviklingen av det islandske samfunnet fra 1900-tallets begynnelse til moderne etterkrigssamfunn. Romanen Bítlaávarpið utkom 2004 (norsk overs. Beatlesmanifestet 2006). Også filmmanuskript, noveller og barnebøker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.