Håndball-VM i 2015 ble arrangert i Danmark. Bildet er fra finalen mellom Norge og Nederland som endte med norsk seier 31–23. Stine Bredal Oftedal i aksjon.
/Scanpix.
Håndball (skisse - bane, mål og ball)
/Store norske leksikon ※.
Håndball

Håndball. Fra finalen mellom Danmark og Norge i EM 2004, der Norge ble mestere. Med ballen Gro Hammerseng. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Håndball er et innendørs ballspill mellom to lag på en rektangulær bane med ett mål i hver ende.

Håndball spilles, som navnet tilsier, med hendene, og det gjelder å score flest mål ved å kaste ballen i motstanderens mål. Hvert lag har sju spillere på banen, seks utespillere og målvakt; i tillegg sju innbyttere.

Håndball er et hurtig og fysisk hardt spill, hvor lagene stadig veksler om å være i angrep. Kampen foregår stort sett foran de to målene og i liten grad midt på banen.

Spillet oppstod i Danmark og Tyskland rundt 1900 som et utendørsspill med elleve spillere på en større bane. I Norge fikk håndball stor utbredelse etter andre verdenskrig, og er nå vår tredje største konkurranseidrett etter fotball og ski.

Det norske kvinnelandslaget er det mestvinnende landslaget siden 1980-årene med flere EM-, VM- og OL-gull.

Rammer og regler

Mål

Hovedpoenget i håndball er å score flere mål enn motstanderen. Det scores et mål om hele ballen krysser mållinjen og går inn i målet. Målet er tre meter bredt og to meter høyt. Laget som scorer flest mål har vunnet kampen. Seriekamper kan også ende uavgjort om begge lagene scorer like mange mål.

Spilletid

I seniorklassen for damer og herrer er spilletiden to omganger à 30 minutter, med 10 minutters pause mellom omgangene. Yngre spillere har kortere omganger. Cupkamper som ender uavgjort etter ordinær tid, kan forlenges med inntil 2×2 ekstraomganger à fem minutter og deretter syvmeterkastkonkurranse for å kåre en vinner.

Dommere

Kampen ledes av to dommere ute på banen med assistanse av tidtager og sekretær ved sidelinjen. Dommerne skifter om å være måldommer ved kortlinjene og banedommer på den ene banehalvdelen etter som lagene skifter om å være i angrep.

Tiden løper vanligvis ved normale avbrudd i spillet, for eksempel ved frikast. Men dommerne kan avbryte spilletiden og tidtageren stoppe klokkene (time-out) når som helst under kampen, blant annet har begge lag rett til ett minutts time-out per omgang.

Banen

Banen er 20 meter bred og 40 meter lang med dekke av tre eller kunststoff. Målene står midt på kortsidene og er tre meter brede og to meter høye. Foran hvert mål er et målfelt begrenset av en målfeltlinje som ligger seks meter fra mållinjen midt foran målburet og i en sirkelbue seks meter fra målstengene på sidene. Kun målvakten får oppholde seg i målfeltet, utespillerne bare i spillefeltet mellom de to målfeltlinjene. Tre meter utenfor målfeltlinjen ligger en stiplet frikastlinje (nimeterslinje).

Ball og bane

Ballen er sirkelrund og fylt av luft med en overflate av lær eller kunststoff. Mannlige seniorspillere bruker en ball med omkrets 58–60 centimeter og vekt 425–475 gram, kvinnelige spillere en ball med omkrets 54–56 centimeter og vekt 325–375 gram. Gutte- og jentespillere bruker mindre baller.

Spillet

En omgang starter ved at det ene laget tar avkast midt på banen og går i angrep, mens motstanderne normalt stiller seg i forsvar foran eget målfelt.

Man kaster vanligvis ballen til hverandre, men ballen kan også rulles, støtes, slås, bokses eller overrekkes direkte. Det er tillatt å berøre ballen med hender, armer, hode, kropp, lår eller knær, i målfeltet kan målvakten også stoppe ballen med legg eller fot. Utespillere kan holde ballen i fast grep høyst tre sekunder sammenhengende og bevege seg med ballen høyst tre skritt. De kan imidlertid beholde ballen lenger ved å stusse den gjentatte ganger i gulvet med den ene hånden, samt forflytte seg med ballen mer enn tre skritt ved å stusse den, senest for hvert tredje skritt (drible). Tar man ballen i fast grep etter å ha driblet, kan man ikke stusse videre, men må kaste ballen fra seg etter høyst tre sekunder eller tre skritt. Det er lov å føre ballen fra den ene hånden til den andre.

Man kan ta ballen fra motspillere med hendene hvis ikke motspilleren har ballen i fast grep. Det er også lov å stenge motspillere med kroppen, men ikke å hindre de med armer, hender eller ben gjennom dytting og holding eller å løpe på motspillere. Angrepsspillere kan kaste seg inn i målfeltet og skyte mens de er i luften. Målvakten kan forlate målfeltet og delta i spillet utenfor, men ikke bevege seg over målfeltlinjen med ballen under kontroll.

Etter en scoring får det andre laget avkast. Spiller et lag ballen over sidelinjen, får motstanderen innkast. Det samme skjer når ballen går over kortlinjen eller mål og sist berørte en forsvarer; innkastet tas da fra nærmeste banehjørne. Går ballen over kortlinjen eller mål etter redning av målvakten eller sist berørt av en angriper, dømmes utkast fra målvakten. Man kan score mål direkte både på innkast og utkast.

Spillere kan byttes ut når som helst og gjentatte ganger under kampen.

Forseelser og straffer

Hvis man bryter reglene, får motstanderen frikast eller syvmeterskast. Ved forseelser overfor motspillere, eller ved usportslig opptreden, kan en spiller i tillegg tildeles en personlig straff i form av utvisning eller diskvalifikasjon.

Frikast dømmes blant annet for feil innbytte, for målvaktfeil, for tråkk på eller innenfor målfeltlinjen av en angriper (overtramp), for feil ballbehandling som skrittfeil, spark på ballen, holding av ballen for lenge og to ballberøringer, samt for passivt spill av det angripende lag. Det dømmes også frikast mot angrepsspillere som løper på en stillestående forsvarer (brøyt), eller mot forsvarsspillere som dytter eller holder en angriper.

Frikast tas fra det sted forseelsen ble begått med alle motspillere minst tre meter fra ballen. Frikast mellom målfeltlinje og frikastlinje trekkes ut til frikastlinjen. Alle medspillere må da være utenfor denne, mens motspillere kan stå rett foran målfeltet og dekke målet.

Hvis en forseelse ødelegger en klar målsjanse, dømmes det syvmeterskast. Syvmeterskastet tas fra en linje syv meter fra mål. Målvakten kan da stille seg høyst fire meter foran målet, mens alle andre spillere må stå utenfor frikastlinjen. Det dømmes også syvmeterskast hvis en forsvarer med hensikt går inn i eget målfelt for å dekke en angriper, hvis målvakten enten henter en ball inn i målfeltet fra spillefeltet eller hvis en forsvarer med hensikt spiller ballen inn i målfeltet til målvakten.

En spiller kan få en personlig straff i form av en utvisning på to minutter. Spilleren kan ikke erstattes. Blir målvakten utvist, må laget sette en utespiller eller en reservemålvakt i mål, og laget blir redusert med en utespiller i to minutter. Spillere kan utvises direkte (blant annet ved feil innbytte eller ved ikke straks å slippe ballen når dommeren blåser), eller utvises dersom spilleren gjentar regelbrudd som har medført en tidligere advarsel (gult kort). Tredje gangs utvisning for samme spiller fører til diskvalifikasjon (rødt kort) for resten av kampen. Spilleren kan erstattes etter to minutter. Direkte diskvalifikasjon skal dømmes ved grove regelbrudd i forhold til en motspiller.

Aldersklasser

For å delta på et seniorlag må en spiller ha fylt 16 år. Norske gutte- og jentespillere er dessuten inndelt i flere aldersbestemte klasser. Størrelsen på ballen, spilletid og så videre varierer noe i de forskjellige aldersbestemte klassene.

Foruten seniorlandslag er det norske ungdomslandslag (aldersgrense 21 år for gutter, 20 år for jenter) og juniorlandslag (aldersgrenser henholdsvis 19 og 18 år).

Historikk

Håndball er kjent fra Danmark og Tyskland mot slutten av 1800-tallet. De første reglene ble nedskrevet i 1898 av den danske gymnastikklæreren Holger Nielsen (1866–1955), men spillet ble først utbredt og kjent i Tyskland rundt 1920, hvor den første landskampen gikk mot Østerrike i 1925. Man spilte da på en fotballbane mot fotballmål med elleve personer på laget og etter litt andre regler. Ellevemannsspillet ble praktisert i Tyskland til rundt 1970.

Håndball for syv spillere utviklet seg særlig i Sverige; i begynnelsen utendørs på en litt større bane enn den nåværende innendørsbanen. Den første landskampen innendørs ble spilt i 1935 mellom Sverige og Danmark (en kamp Sverige for øvrig vant 18–12).

Opprinnelig sorterte håndball under friidrett. I 1928 ble et internasjonalt håndballforbund stiftet. Det ble i 1946 erstattet av det nåværende International Handball Federation (IHF). Det europeiske forbundet, European Handball Federation (EHF), ble stiftet i 1991. IHF har 201 medlemsland, EHF 50 (per 2018).

I Norge var det inntil 1930-årene bare spredte forsøk i skolene for å få innført håndballspillet. Sportsklubben Arild i Oslo tok initiativ til dannelsen av Norges Håndballforbund (NHF) i 1937, og etter 1945 fikk spillet stor utbredelse. NHF har cirka 137 800 spillere fordelt på 10 500 spillende lag i 814 klubber (per 2019).

Konkurranser

Utendørs håndball for ellevemannslag var OL-idrett for menn i 1936, og VM ble arrangert i 1938–1966 for menn og i 1949–1960 for kvinner. Innendørs syvmannsspill ble OL-idrett fra 1972 for menn og fra 1976 for kvinner. VM innendørs ble arrangert første gang for menn i 1938 og senere fra 1954, for kvinner fra 1957; fra 1993 annethvert år. EM har blitt arrangert annethvert år fra 1994 for begge kjønn. For klubblag arrangeres europacupen for serievinnere fra 1957 (nå mesterligaen) og for cupvinnere fra 1976, senere også EHF-cupen, tidligere dessuten citycupen.

I Norge ble NM utendørs (syvmannsspill) arrangert i 1938–1974 for kvinner og i 1939–1974 for menn. I tillegg ble det i perioden 1958–1967 (kvinner) og 1958–1966 (menn) også holdt NM innendørs. Dette ble gjeninnført i 1976 (cupmesterskap). Seriemesterskap er arrangert fra sesongen 1966 for menn og 1968 for kvinner. Fra 1976 går de beste lagene i serien til et sluttspill med kåring av sluttspillmestere.

Norges første landskamper i syvmannsspill ble spilt i henholdsvis 1946 (kvinner) og 1947 (menn). I 1950-årene ble det også spilt landskamper i ellevemannsspill. Internasjonalt har norsk damehåndball stått sterkt fra midten av 1980-årene. Landslaget vant OL i 2008 og 2012, VM i 1999, 2011 og 2015 og EM i 1998, 2004, 2006, 2008, 2010, 2014 og 2016. Laget har i alt tatt 27 medaljer i internasjonale mesterskap i perioden 1986–2019. Fra 2015 har herrelandslaget også hevdet seg meget bra internasjonalt, med VM-sølv i 2017 og 2019, samt bronse i OL 2016 og EM 2020.

I klubbhåndball vant damelaget i Larvik HK den europeiske mesterligaen i 2011 og tapte finalene i 2013 og 2015. Herrelaget i Drammen HK vant den europeiske citycupen i 1996, og norske damelag vant den europeiske cupvinnercupen i 1998 og 1999 med Bækkelaget SK, og i 2005 og 2008 med Larvik HK.

I mange land, blant annet i USA, betegner handball et annet ballspill, se fives. Håndball kalles der vanligvis team handball. På engelsk er ordet handball forbundet med fotball og er det vi på norsk kaller hands.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg