Siden uavhengigheten fra Danmark i 1944 har Island vært en parlamentarisk-demokratisk og enhetsstatlig republikk. Statsoverhodet, forseti Íslands, er en president valgt i allmenne valg for fire år. Presidenten har primært titulære funksjoner, men spiller ofte en viktig politisk rolle ved å sette søkelyset på bestemte saker eller ved måten å representere landet på. Dette gjaldt særlig Vigdís Finnbogadóttir, Islands og verdens første folkevalgte kvinnelige statsoverhode (1980–96). Den nåværende presidenten, Ólafur Ragnar Grimsson, ble gjenvalgt uten motkandidat for en fjerde periode i 2008.

Lovgivende makt er lagt til Alltinget (Alþingi). Det har 63 medlemmer, som velges i allmenne valg for fire år. Medlemmene velges fra seks kretser etter forholdstallsprinsippet. Inntil 1991 hadde Alltinget to avdelinger (efri og neðri deild), som fungerte omtrent som det norske stortings odelsting og lagting. Ved vedtak om grunnlovsendring må Alltinget oppløses og det må holdes nyvalg. For at grunnlovsendringen skal være gyldig må det nye allting vedta endringen på nytt, uten forandringer i teksten. Alltinget kan oppløses av presidenten før terminen er omme. Regjeringen utgår fra og er ansvarlig overfor Alltinget.

Alltinget ble først opprettet i 930, under den opprinnelige politiske og kulturelle storhetstid på Island, og har fungert nesten sammenhengende siden (unntatt 1801–43), til tross for kolonistyret og nedgangstiden fra 1200-tallet. Alltinget er verdens eldste sammenhengende fungerende parlament.

Partisystemet avviker noe fra de andre nordiske lands. Det dominerende parti er det sentrum/høyre-orienterte Selvstendighetspartiet, dannet i 1929. Det (stort sett) nest største parti er det sentrumsorienterte Fremskrittspartiet, dannet i 1916. Venstresiden omfatter to partier, Sosialdemokratene (dannet 1916) og den venstresosialistiske Folkealliansen (dannet 1956); disse partiene opptrer ofte i ulike valgallianser. Islandsk politikk er koalisjonspreget, og partiene er relativt løse og personpregede.

Styret på Island er nokså sentralisert. Lokalt er det til sammen 79 kommuner (sveitarfélag, tidligere inndelt i landkommuner, hreppur, og bykommuner, kaupstaðir), som ledes av folkevalgte råd. Kommunene inngår i 23 sysler, ledet av en statlig oppnevnt sysselmann, som har ved sin side ett eller to råd.

I løpet av kolonitiden fortrengte gradvis norsk og dansk rett Magnus Lagabøtes islandske lov. En egen ny islandsk rett fikk Alltinget adgang til å utvikle igjen først fra 1874. Den nye islandske rett er imidlertid utviklet etter nordisk, særlig dansk, mønster. Med unntak for bestemte saker, bl.a. innen sjørett og arbeidsrett, kommer alle saker opp for de ordinære domstoler. De siste omfatter underrettene på landet og i byene, og høyesterett. Høyesterett består av en formann og ytterligere åtte dommere. Formannen velges av og blant dommerne for to år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.