Island (Forfatning og politisk system) (Alltingsbygningen)

Island er en republikk med Alltinget som folkevalgt forsamling. Alltingsbygningen ligger sentralt i Reykjavík. I forgrunnen en statue av selvstendighetsforkjemperen Jón Sigurðsson, som levde 1811–79. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Alltingsbygningen i Reykjavík, bygd i svart basaltstein, innviet i 1881. Kong Christian 9s våpenskjold over inngangen.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Island er siden uavhengigheten fra Danmark i 1944 en parlamentarisk-demokratisk og enhetsstatlig republikk.

Statsoverhodet, forseti Íslands, er en president valgt i allmenne valg for fire år. Presidenten har primært titulære funksjoner, men spiller ofte en viktig politisk rolle ved å sette søkelyset på bestemte saker eller ved måten å representere landet på. Dette gjaldt særlig Vigdís Finnbogadóttir, Islands og verdens første folkevalgte kvinnelige statsoverhode (1980–1996).

Lovgivende makt er lagt til Alltinget (Alþingi). Det har 63 medlemmer, som velges i allmenne valg for fire år. Medlemmene velges fra seks kretser etter forholdstallsprinsippet. Inntil 1991 hadde Alltinget to avdelinger (efri og neðri deild), som fungerte omtrent som det norske stortingets odelsting og lagting. Ved vedtak om grunnlovsendring må Alltinget oppløses og det må holdes nyvalg. For at grunnlovsendringen skal være gyldig må det nye allting vedta endringen på nytt, uten forandringer i teksten. Alltinget kan oppløses av presidenten før terminen er omme. Regjeringen utgår fra og er ansvarlig overfor Alltinget.

Alltinget ble først opprettet i 930, under den opprinnelige politiske og kulturelle storhetstiden på Island, og har fungert nesten sammenhengende siden (unntatt tiden 1801–1843), til tross for kolonistyret og nedgangstiden fra 1200-tallet. Alltinget er verdens eldste sammenhengende fungerende parlament.

Politiske partier

Partisystemet avviker noe fra de andre nordiske landenes. Det vanligvis største partiet er det sentrum/høyre-orienterte Selvstendighetspartiet, dannet i 1929. Det (stort sett) nest største parti er det sentrumsorienterte Fremskrittspartiet, dannet i 1916. Venstresiden omfattet tidligere to partier, Sosialdemokratene (dannet 1916) og den venstresosialistiske Folkealliansen (dannet i 1956); disse partiene slo seg sammen i 1999 til Samfylkingin.

På 2000-tallet har det islandske partisystemet vært ustabilt. Flere partier har oppstått, og den politiske situasjonen har vært uoversiktlig. Flere politiske skandaler og etterdønningene etter finanskrisen har gitt grobunn for flere populistiske partier og nye valgallianser. Islandsk politikk er koalisjonspreget, og partiene er løsere og personpregede enn ellers i Norden.

Administrativ inndeling

Styret på Island er nokså sentralisert. Lokalt er det til sammen 79 kommuner (sveitarfélag, tidligere inndelt i landkommuner, hreppur, og bykommuner, kaupstaðir), som ledes av folkevalgte råd. Kommunene inngår i 23 sysler, ledet av en statlig oppnevnt sysselmann, som har ved sin side ett eller to råd.

Rettsvesen

I løpet av kolonitiden (fra 1200-tallet) fortrengte gradvis norsk og dansk rett Magnus Lagabøtes islandske lov. En egen ny islandsk rett fikk Alltinget adgang til å utvikle igjen først fra 1874. Den nye islandske rett er imidlertid utviklet etter nordisk, særlig dansk, mønster. Med unntak for bestemte saker, blant annet innen sjørett og arbeidsrett, kommer alle saker opp for de ordinære domstoler. De siste omfatter underrettene på landet og i byene, og høyesterett. Høyesterett består av en formann og ytterligere åtte dommere. Formannen velges av og blant dommerne for to år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg