Heimskringla

Heimskringla. Faksimile av et avsnitt av det eldste bevarte blad av Heimskringla. Teksten er fra Olav den helliges saga.

Heimskringla av /※. Gjengitt med tillatelse

Heimskringla er Snorre Sturlasons verk om de norske kongenes historie.

Faktaboks

Etymologi

Navnet stammer fra de første ordene i hovedhåndskriftet, Kringla heimsins, «verdens krets», etter latin orbis terrarum.

Også kjent som

Norges kongesagaer

Heimskringla begynner med Ynglingasaga om de førhistoriske Ynglingekongene i Uppsala, hvis stamfar var Yngve-Frøy og som de norske kongene også regnes å stamme fra. Den slutter med slaget på Re i 1177.

I en prolog gjør Snorre rede for sine kilder og historiske metode, han fremhever skaldekvad og Are Frode, men har også ellers bygd mye på eldre skrevne kilder.

Heimskringla er ypperlig fortalt historie, i personkarakteristikk, komposisjon og stil merker vi forfatterens geniale ånd. Moderne forskere er enige om å fremheve det kunstneriske i verket på bekostning av det historiske, men det er stadig diskusjon om hvor langt man bør gå i denne retning.

Heimskringla ble i middelalderen flittig lest og skrevet av både i Norge og på Island. Den ble først oversatt i sin helhet av Peder Claussøn Friis. Hovedhåndskriftet Kringla, ikke meget yngre enn originalen, brant i 1728. Bare ett blad er bevart, men boken var da skrevet av.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg