Heimskringla, fra de første ordene i hovedhåndskriftet, Kringla heimsins, 'verdens krets', etter lat. orbis terrarum. Snorre Sturlasons verk om de norske kongers historie.

Heimskringla begynner med Ynglingasaga om de førhistoriske Ynglingekonger i Uppsala, hvis stamfar var Yngve-Frøy og som de norske konger også regnes å stamme fra. Den slutter med slaget på Re 1177.

I en prolog gjør Snorre rede for sine kilder og historiske metode, han fremhever skaldekvad og Are Frode, men har også ellers bygd mye på eldre skrevne kilder. Heimskringla er ypperlig fortalt historie, i personkarakteristikk, komposisjon og stil merker vi forfatterens geniale ånd. Moderne forskere er enige om å fremheve det kunstneriske i verket på bekostning av det historiske, men det er stadig diskusjon om hvor langt man bør gå i denne retning.

Heimskringla ble i middelalderen flittig lest og skrevet av både i Norge og på Island; først oversatt i sin helhet av Peder Claussøn Friis. Hovedhåndskriftet Kringla, ikke meget yngre enn originalen, brant 1728. Bare ett blad er bevart, men boken var da skrevet av.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.