Hurum - tidligere kommune

Faktaboks

Landareal
156 km²
Innbyggertall
9 521 (2019)
Administrasjonssenter
Sætre
Fylke
Viken (fra 01.01.2020, tidligere Buskerud)
Innbyggernavn
høring, huring
Målform
bokmål
Kommunenummer
0628 (fram til 2020)
Høyeste fjell
Stikkvannskollen (361 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hurum. Rødtangen, ytterst på Hurumlandet, har sommerhus og hytter i klynger, og en langgrunn badestrand. – Bilde, se også 1Buskerud fylke.

.
Lisens: fri

Hurum var en kommune i Buskerud fylke. Den ble slått sammen med Asker og Røyken til Asker kommune i 2020, og ble samtidig en del av Viken fylke.

Hurum ligger på den sørlige delen av Hurumlandet, halvøya mellom Oslofjorden og Drammensfjorden. Hurum omfatter også noen små øyer sør for Hurumlandet, blant annet Mølen, Ranvikholmen og Tofteholmen. Kommunens administrasjonssentrum var Sætre.

Hurum hadde uendrete grenser fra det lokale selvstyret ble innført i 1837 og til kommunesammenslåingen i 2020. Holmsbu var ladested fra 1847, men fikk aldri eget kommunestyre og var styrt sammen med Hurum etter formannskapsloven for herredskommuner.

Natur

Berggrunnen i Hurum består av Oslofeltets permiske magmabergarter i størstedelen av den tidligere kommunen, hovedsakelig drammensgranitt. Det går en stripe grunnfjellsgneis i øst langs Oslofjorden, og en stripe kambrosilur langs kysten i sørvest. Landet hever seg nokså bratt fra sjøen til 150 meter over havet, og nesten 75 prosent av arealet ligger mellom 150 og 300 meter over havet.

Karakteristisk for landskapet er skogkledde åser opp til 361 meter over havet (Stikkvannskollen), med smådaler innimellom, de fleste i nord–sør-retning. Sandungsdalen sør for vannet Sandungen på 149 meter over havet er den største. Den nordligste delen av dalen er flat, åpen og oppdyrket; den sørligste delen er trang og bratt. Tvers over Hurumlandet, mellom Drammensfjorden og Oslofjorden, ligger restene av en stor endemorene som ble dannet etter siste istid. Morenen stenger nesten Drammensfjorden ved Svelvik/Verket (Svelvikmorenen) og er fremtredende ved Oslofjorden i Storsand vis-à-vis Drøbak. Endemorenen har demt opp Sandungen i innlandet.

Jordbruksområdene ligger for størstedelen litt innenfor kysten i sørvest, utenfor morenen. Tofteholmen, Ranvikholmen og Mølen er fredet på grunn av interessant geologi og et egenartet planteliv. Plantelivet er rikest på Mølen, med kraftig lindeskog og misteltein.

Bosetning

En rekke steinalderfunn i Hurum vitner om en meget gammel bosetning, blant annet er det mange gravhauger langs stranden. I 2017 var bosetningen i vesentlig grad konsentrert til tettstedene langs kysten: Tofte (3 082 innbyggere), Sætre (3685 innbyggere), Holmsbu (291 innbyggere) og Klokkarstua (692 innbyggere).

Hurum hadde vekst i folketallet fra midt på 1970-tallet, i tiårsperioden 2007–2017 med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig.

Næringsliv

Hurum kom tidlig med i den industrielle utvikling. Allerede på slutten av 1700-tallet lå det et glassverk på morenetangen vis-à-vis Svelvik, og stedet kalles ennå Verket. Med nedleggelsen av sprengstoffproduksjonen i Sætre fra 2005 og virksomheten ved Södra Cell Tofte i Tofte i 2013 mistet Hurum det typiske industripreget. Statkraft og Södra Cell inngikk i 2014 en intensjonsavtale om å bygge en biodrivstoffabrikk i det gamle fabrikkanlegget på Tofte.

I 2013, før nedleggelsen av Södra Cell Tofte, var ennå 21 prosent av Hurums arbeidsplasser i industri. Etter nedleggelsen ble industriens andel redusert til 10 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning i 2015. Viktigste industribransjer i Hurum var i 2014 etter sysselsetting kjemisk industri, gummi-/plast- og mineralsk industri og møbel- og annen industri med henholdsvis 29, 23 og 14 prosent av de ansatte i industrien. For øvrig merkes trelast-/trevareindustri og papir-/papirvareindustri, begge med åtte prosent av industrisysselsettingen, og bergverk med fire prosent, særlig sandtak og grusdrift på Storsand og Verket.

Primærnæringene omfattet vel to prosent av Hurums arbeidsplasser i 2015. Jordbruket er i stor grad basert på kornproduksjon og hagebruk. Av jordbruksarealet ble 57 prosent til korn og oljevekster i 2016. Skogen er viktig, og det ble i 2012 avvirket 38 700 kubikkmeter tømmer, hovedsakelig gran.

Samferdsel

Fylkesvei 289 går tvers over Hurumlandet, fra Verket til Sætre der den knyttes til riksvei 23 fra E6 i Frogn via Oslofjordtunnelen til Drammen. Fra riksvei 23 fører fylkesvei 165 til Slemmestad i Røyken; denne gir korteste forbindelse til Oslo. Fra Sætre går fylkesvei 281 rundt Hurumlandet, via Storsand, Filtvet, Tofte til Klokkarstua. Det er bilfergeforbindelse Verket–Svelvik.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Hurum hørte til Sør-Øst politidistrikt, Drammen tingrett og Borgarting lagmannsrett. Kommunen svarte til de tre soknene Filtvet/Tofte, Hurum og Kongsdelene i Lier prosti i Tunsberg bispedømme i Den norske kirke.

Kommunen var med i regionrådet Region Vestviken sammen med Lier og Røyken.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hurum til Buskerud fogderi i Buskerud amt.

Historikk og kultur

Hurum kirke er en middelaldersk steinkirke (bygd omkring 1150), vigslet Jomfru Maria. Kirken har døpefont og prekestol fra 1750. Like ved ligger Det huitfeldtske gravkapell med Tønne og Iver Huitfeldts sarkofager. Kirkeskipet Dannebrog er en tro kopi av skipet som under ledelse av Iver Huitfeldt ble sprengt i luften i slaget ved Køge Bugt i 1710. Tronstad gård tilhørte slekten Bolt på 1300- og 1400-tallet og kom på slutten av 1600-tallet på familien Huitfeldts hender; lokalhistoriske samlinger på gården og minnestein over sjøhelten Iver Huitfeldt som bodde her.

Severdig er også strandstedet Holmsbu med billedgalleri med bilder av Henrik Sørensen, Oluf Wold Torne og Torvald Erichsen.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1979) hadde to blå skråbjelker, dannet ved bølgesnitt, mot en sølv bakgrunn; illustrerer kommunens plassering mellom Oslofjorden og Drammensfjorden.

Navnet kommer av norrønt Huðrimar, trolig av hunþō eller hunþi, ‘jakt, fangst’, og norrønt rimi, ‘jordrygg‘: ’høydedragene hvor det drives jakt’.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Beronka, Johan: Hurum kommune gjennem hundre år: 1837–1937, 1937.
  • Eier, Sigfred L.: Hurums historie, 1963-[2004], 3 bind.
  • Johnsen, Oscar Albert: Hurum herred: en historisk-topografisk beskrivelse, 1903.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg