Hov (gård i Hurum)

Seinest i jernalderen ble Hov et politisk og religiøst sentrum på Hurumlandet. Navnet gjør det sannsynlig at det har eksistert et hedensk hov på gården. Det er gjort mange og rike arkeologiske funn på Hov, blant annet ei båtgrav fra vikingtida, som ble utgravd på begynnelsen av 1800-tallet. Gårdens strategiske beliggenhet ved det smale Svelviksundet i Drammensfjorden må ha vært viktig.

I middelalderen var Hov Hurums største gård, med bygdas høyeste landskyld. En gang på 1100-tallet ble Hurum kirke bygd på gården. Kirkesognet ble kalt Hófs sokn á Huðrimum. Rundt 1190 gav Eirik Sigurdsson jarl (en påstått bror av kong Sverre) gården Hov til Hovedøya kloster. Klosteret fikk også hånd om gårdens verdifulle laksefiskerettigheter i Drammensfjorden. Gården var gjenstand for en langvarig rettstvist mellom klosteret og biskopen av Oslo.

Da klostergodset ble inndratt i 1532, ble Hov krongods, og forlent bort til kongens adels- og embetsmenn. Anders Huitfeldt var forlenet med Hov og benyttet fra 1582 gården som setegård. Tønne Huitfeldt fikk kongeskjøte på Hov i 1662. På 1700-tallet og 1800-tallet eide familiene Blom og Cappelen gården. I 1837 kjøpte storbonden Ole Olsen Kolsrud fra Sigdal gården, og i 1853 ble den delt i flere større bruk.

Etter innføringa av formannskapslovene i 1837 ble gjestgiveriet og skysstasjonen ved den gamle klokkerboligen Klokkarstua på Hov brukt som tingsted og møtested for kommunestyret i Hurum. I 1914 bygde Hurum kommune herredshuset Hovtun på Hov, vis-a-vis Hurum kirke. Hurum samlet dermed kommuneadministrasjonen og kommunens sparebank i ett herredshus. Klokkarstua på Hov var administrasjonssentrum i Hurum kommune fram til 2012.

Nordre Hov ble i 1885 kjøpt av Kirkedepartementet til bruk som prestegård i Hurum, til erstatning for den tidligere prestegården, nabogården Berg. Nordre Hov var prestegård i Hurum fram til ordninga med boplikt for prester ble oppheva i 2015.

• Asker
• Hurum
• prestegårder
• setegård

• Beronka, Johan. Hurum kommune gjennem hundre år – 1837-1937, 1937.
• Bjune, Erik; Becken, Svein; Eriksen, Tale Marie; Haug, Torunn og Kilhavn, Håvard: Hurum gårds- og slektshistorie bind I-II, 2023.
• Busland, Hans Andreas Kristoffersen: Hurum før og nu, 1902.
• Eier, Sigfred Loe: Hurums historie bind. 1. Bygdehistorie inntil 1807, 1963.
• Eier Sigfred Loe: Hurums historie bind. 2. Bygdehistorie 1807-1940, 1969.
• Johnsen, Oscar Albert: Hurum Herred: En historisk-topografisk beskrivelse, 1903.
• Messel, Jan: Hurums historie bind. 3. 1900-2000, 2004.